Hjelpes! Nå er det faktisk i underkant av tre uker til den flotte jenta mi blir hele 3 år. Hun som en gang var en liten klump i armene mine har blitt en jente som snakker i lange setninger, hopper, stuper kråke og tegner hodefotinger. Det skal sies at hun også er verdens herligste storesøster. Gjett om det er ei lita frøken som ser opp til henne. Det er ingenting bedre enn å få være sammen med storesøster.

Vi snakker veldig mye om det å bli stor jente her i huset. Det er full bleieavvenning her i huset, og med et belønningssystem basert på klistremerker og noen premier har det egentlig gått over all forventning. Til sommeren håper vi også på å være helt suttefri *kryssefingrene*. 

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

I nesten en hel uke nå har jeg hatt besøk av mamma og mine to forlovere. I helgen var nemlig dagen kommet hvor jeg for første gang skulle se etter brudekjole. Jeg har hatt så vondt i magen flere dager i forveien for jeg har egentlig gruet meg til denne dagen. Hva om jeg ikke finner en kjole? Hva om ingen passer meg? Hva om, hva om!

Dagen kom og det var på tide å dra innom Brudehuset hvor jeg hadde bestilt time. Jeg ble møtt av en kjempehyggelig dame som tok meg med inn på et rom for å høre litt om budsjett og tanker rundt kjolen. I forkant hadde jeg jo gjort meg noen tanker, men tenkte at jeg skulle ha et åpent sinn. Overraskende nok så fant jeg meg kjole, og den var overhode ikke slik jeg så for meg, men da den kom på ville jeg ikke ta den av igjen. Noen fra følget mitt var litt skuffet over at jeg ikke skulle prøve flere kjoler(det var jo så gøy!) men da den rette kjolen kom visste jeg at jakten var over. Nå kan jeg nesten ikke vente til sommeren og uttrykket på Bård når han får se meg i verdens vakreste kjole.


​Her er forresten invitasjonene våre. Denne gangen ble det desverre en screenshot av en snap *skjemmes*, men dere skjønner vel. Nå er det faktisk bare 5 måneder igjen til den store dagen. Jeg tror det kommer til å bli veldig fantastisk. 

Likes

Comments


Etter jul har det virkelig vært mye på timeplanen. Bryllupsplanleggingen er i gang for fullt og nå er bryllupsreisen bestilt. Bare noen dager etter bryllupet reiser vi til Barcelona. Helt perfekt spør du meg, en god kombinasjon av by-og strandlivet. Siden det ikke blir en veldig lang bryllupsreise (jeg er nok litt for knyttet til de to små prinsessene våre til å reise på en alt for lang tur) har vi heller valgt å bo litt finere og virkelig nyte de dagene vi er der nede.

Jeg ser frem til late dager på stranden med solfaktor 50 og en drink i hånden. Desverre er jeg typen med ekstremt nordisk hud. Mens andre koser seg i solen og jobber med brunfargen sin er jeg hun der som bare blir rød som en hummer og ekstremt lett solbrent(haha). Tiden har derfor lært meg å ta sol god tid i forveien og bruke en solkrem med veldig høy faktor.

Jeg gleder meg veldig til å vandre i disse fargesprakende gatene og oppleve litt mer av den spanske kulturen vi fikk en liten smakebit av i fjor høst. Mynthe snakker alltid om å dra til Spania når det er snakk om å reise. Veldig tydelig at høstens utflukt gav mersmak. 

Nå må jeg bare finne frem noen klær før jeg tusler ut av døren. Skal nemlig hente snuppa i barnehagen litt tidlig i dag siden pappaen har møte til veldig sent i dag. Fikk også en gledelig nyhet om at mormor kommer en dag tidligere, så gleder meg med å overraske henne med det :) Det kommer faktisk veldig mange til oss i løpet av helga, for på lørdag har jeg første time til å prøve brudekjoler. 

Likes

Comments

​Her oppe i Nordens Paris har det vært en lang kuldeperiode med en gjennomsnittstemperatur på -11 grader hver dag. Brrr! Det har med andre ord blitt en del dager innenfor disse fire veggene. Derfor var det helt fantastisk når det kom litt snø på bakken og temperaturen ble litt mer levelig. Sola som kom tilbake til byen forrige helg har jeg faktisk ennå ikke fått sett, men jeg har fått se det nydelige lyset den har laget over himmelen. 

På bildet kan man se en stolt og lykkelig storesøster som storkoste seg på skiene hun fikk til jul. Jeg gleder meg veldig til Live blir mer mobil og kan ta del i gleden ved å ferdes selv i naturen. Det gjør meg veldig lykkelig å få være ute på tur sammen med den lille familien min. Til neste år skal vi pakke med oss litt god mat og noen vedkubber og tenne bål. Det er noe jeg selv er vokst opp med og som jeg er veldig glad i. Jeg håper på å dele denne gleden med mine fininger.

Nå skal jeg nyte det som er igjen av denne lørdagen på sofaen med mannen i mitt liv. I morgen må jeg nemlig være uthvilt og klar for Cardiostart på Sats. Puh!

Likes

Comments

Det er så gøy å få være hjemme med Live og følge hennes hverdag og utvikling. Jeg føler meg uendelig heldig som bor i et land hvor jeg får være så lenge hjemme sammen med den lille skatten min. Etter at Live fylte 6 måneder har det virkelig skjedd mye. Hun har lært seg å sitte, og sitter egentlig veldig stødig nå. Hun er også i full gang med kryping. Det er så gøy når den lille skatten vår kommer krypende etter oss med verdens største smil om munnen. Det har også blitt tydelig at storesøster sine saker og ting er veldig spennende, så snart finner hun nok veien til rommet hennes og alle Mynthes skatter. Nå er Live 7 måneder og har begynt å røyse seg selv opp. Her er hun ennå ikke så veldig stødig og det er heller ikke så lett å komme seg opp når det er så lite å "klatre" seg oppover på.

​Nå nyter jeg bare den siste tiden min hjemme med den minste lille skatten min. Det er alltid så tungt å tenke på å gå tilbake til hverdagen med store deler av dagen på jobb. Missforstå meg rett. Jeg er glad i jobben min, men tiden hjemme med sine egne er virkelig noe spesielt! Jeg elsker jentene mine enormt masse <3

Likes

Comments

2017 har vært et fantastisk år på mange måter. Live Sofie kom til verden og har virkelig beriket familien vår. Det har vært så flott å se jentene våre knytte bånd. Begge lyser opp når de ser på hverandre med hvert sitt lure smil. I tillegg til familieforøkelse kjøpte vi ny leilighet i 2017. Her trives vi kjempegodt og gleder oss til vi kommer helt i orden.

Nå som vi er kommet inn i et nytt år er det nye ting å glede seg til. Til sommeren skal jeg gifte meg med verdens skjønneste mann og jeg kjenner jeg får litt frysninger bare ved å tenke på det. Dette halvåret blir det nok mye mer fokus på bryllup enn tidligere. Her er noen av tingene vi har i boks:

- Kirke

- Lokale

- Fotograf

- Mannen har funnet seg dress til bryllupet

- Mat

- Ringer

- Bryllupsinvitasjoner

- Vi har begynt å handle inn litt drikke

- Frisør og sminke for dagen er bestilt

- Om et par uker skal jeg se etter brudekjole

- Brudesko er bestilt

- Litt pynt til barna og lokalet er bestilt


Her ser dere festlokalet for dagen. Inne er det type tømmerhytte-stil. Vi må nok ta oss en tur opp for å se litt på hvordan vi skal gjøre i forhold til bordplassering, dansegulv og annet aktuelt for dagen.

Likes

Comments

​​

Nå er det et par uker siden denne sjarmøren ble 6 måneder og i går var det tid for kontroll på helsestasjonen. Denne har jeg gruet meg til en stund. Jeg synes det er fint at foreldre velger å la barna sine følge vaksinasjonsprogrammet og ikke minst er det viktig, likevel sitter jeg alltid der med en klump i halsen når jeg ser nålen komme. Da holder jeg tett om den lille skatten min, snur hodet og kniper øynene sammen. Det verste med å bli mamma må være når barna har det vondt. Det er heldigvis noen tøffe jenter vi har og stikket er fort glemt, så nå kan jeg puste godt ut i 6 måneder til. 

Jeg synes dette bildet fra helsestasjonen var så koselig. Her sitter Live Sofie og leker med en av favorittlekene sine. Denne lille grønne ormen(?) var også favoritten til Mynthe da hun var liten. Det som er litt ekstra stas er at vi har arvet denne ormen fra Mynthe sin navnesøster <3 

Litt fun fact om Live i en alder av 6 måneder: 

- hun har begynt å komme seg frem ved å dra seg etter armene. 

- hun kommer seg opp på kne hvor hun vipper frem og tilbake i krypeposisjon (mangler bare å komme seg fremover)

- hun har fått 2 tenner nede i underkjeven

- hun er stortsett blid hele tiden

- elsker å snu seg på magen

Likes

Comments

Heisann!

Jeg har virkelig vært fraværende fra bloggen den siste måneden. Det har rett og slett gått i ett, uansett hvor klisje det høres ut. Det hele brakte løs med den fjerde barnesykdommen(3 dagers-feber) hos Live. Dette avsluttes med et utslett som tilsynelatende ikke skal klø, men joda her var det full krise! Det klødde og det var med på å ødelegge nattesøvnen noen dager frem i tid.

Da vi endelig var kommet oss over denne kneika ble Mynthe syk med influensa og var hjemme sammen med meg og lillesøster i en uke. Man kan vel trygt si at jeg var sliten etter denne uken. Her var det ikke snakk om trøtte små som ville krølle seg i sofaen og se koselige filmer, neida her var det heller jenter som ville ha 100% oppmerksomhet hele tiden og som fort ble sliten men ikke ville hvile. Etter litt over en uke var Mynthe tilbake i barnehagen og superfornøyd med det.

Da var det lillesøster sin tur til å få influensa (kødder du?!!). Det hele endte med tre uker hjemme med syke barn og en mamma som var totalt utslitt. Nå er disse ukene forbi oss og vi håper alle på å klare å holde oss friske til julen.


​14. Desember hadde Bård stordag som ble feiret med en nydelig middag sammen med familien hans. Jeg har jo lenge gledet meg til å avsløre hva han skulle få i gave av meg og jentene. Det er den perfekte gaven til en som liker å få litt adrenalinkick. Vi slo på stortromma og gav han et tandemhopp i gave. Veldig fornøyd med den ja. Lørdag som var ble det feiring sammen med gode venner i festlig lag. 


Man kan vel trygt si at vi har hatt nok å henge fingrene i denne førjulstiden. Jeg er bare imponert over å ha klart å handle inn julegaver i alt dette styret. Vi mangler bare en bitteliten gave, men den er til oss selv så den stresser vi veldig lite med. Dette ble et en liten oppdatering av hva som har oppholdt oss her i huset den siste tiden. Det er stadig nye planer på timeplanen og nå skal jeg straks gjøre meg klar til å ta med minstemor til helsestasjonen for 6-ukerskontroll (dvs vaksine)!! Ønsk oss lykke til!

Så håper jeg dere alle har en riktig fin og koselig førjulstid :)

Likes

Comments

Forrige uke skulle denne lille prinsessen på sin aller første tur til frisøren. Jeg gikk mye frem og tilbake før jeg til slutt bestemte meg for å bestille time til henne. Hun har jo så nydelig hår, og skulle jeg virkelig klippe det? Bare en liten stuss skader vel ikke. Så da ble timen bestilt og dagen kom. Mynthe var i storslag og tullet og tøyset hele formiddagen mens vi ventet på at det skulle nærme seg tid til å dra. Vi hadde begynt å finne frem vinterjakka og skoene for å gjøre oss klare. Et enormt dunk etterfulgt av hjerteskjærende barnegråt. Der hadde den lille jenta vår ramlet fra sofaen og slått haka i bordet. Uff, det blir nok et blåmerke tenkte jeg i første øyeblikk. Plutselig var hele haken rød og det var klart at her var det ikke frisørtime vi skulle rekke, men rett til legevakta. Den stakkasj lille jenta vår hadde slått sprekk i haka og jeg så rett inn på noe man ikke skal kunne se på. Grøss! Her måtte det mange mamma-krefter til for å holde følelsene sine i sjakk og ikke skremme en liten og fortvilet jente. Vi fikk stripset såret, satt på plaster og kjørte rett til legevakta.

Som alltid var det litt ventetid. Den lille jenta vår spradet rundt der som om ingenting hadde hendt og tok det hele med knakende ro, og jeg må si at jeg ble mektig imponert over hvordan hun taklet hele situasjonen. Inne hos legen ventet jeg bare på ordene: "her må vi sy". Heldigvis er vi blitt så moderne at nå kan vi lime sår og sprekker i huden. Hva? Superlim liksom? Takk og pris tenkte jeg og tok en liten mental piruett. Mynthe var sååå flink mens de holdt haken sammen og limte den fast. Grøss igjen! Det kom et lite rykk i hånden min(måtte såklart få holde mammas hånd) og et lite klynk "mamma". Så var det over. Hun fikk gå i premieskuffen og valgte seg en "magisk" ring! Lykke.

I dag fikk jeg telefon fra Bård. Mynthe har plukket opp såret. Hva? Neeeeei! De dro til legen og fikk sjekket det. Der fikk de beskjed om at såret hadde grodd fint og at det kun trengtes litt strips. Tjoho! Etterpå fikk hun valget. Hjem til mamma og lillesøster eller tilbake til barnehagen? Såklart velger hun å komme hjem! Jeg vet da vel det. Nå skal vi kose oss med litt is og tegnefilm tenkte jeg. Hva? Hun valgte barnehagen sier du? Javel ja...Man kan vel trygt si at hun føler seg på topp når hun velger barnehagen fremfor å komme hjem, og det gleder meg at hun er i så godt lag. Stolt var hun også over å nok en gang ha fått dukke i premieskuffen hos legen. Denne gangen ble det smiley-klistremerker!

Likes

Comments

​Er det bare meg, eller er det slik at de små kan lukte når mor har satt seg ned og tatt første slurk av den etterlengtede kaffen?Det slår nesten aldri feil. Enten jeg har tatt første slurk av kaffen eller den første tygga av brødskiva så begynner det å knirke ute i vogna. Jeg tror nesten alle babyer kommer utstyrt med en egen spesiell radar. Mamma slapper av. Alarm alarm! På tide å våkne.

Missforstå meg rett, jeg elsker jentene mine over alt på jord. Likevel hadde det vært godt å satt seg ned å kunne drikke en kopp varm kaffe!

Likes

Comments