Hverdag

God kveld!

I dag tidlig (03.50 for og være eksakt) fikk jeg en smertefull oppvåkning. Jeg lå og sov (obvi), og jeg snur meg en del mens jeg sover, men da jeg prøvde og snu meg da i natt så våkna jeg med stor smerte i korsryggen! På tirsdag gjorde jeg om senga mi til en dobbelseng fordi jeg ikke hadde gjort det med denne senga enda, men det skulle jeg ikke gjort. Natt til onsdag gikk helt ok, men våknet med litt smerter i ryggen. Men i natt tok virkelig kaka! Foresten, så har jeg en seng fra ikea, og madrassene der er jo ikke så veeldig tykke. Så det var nok det som gjorde det.

Etter jeg da hadde våknet i 4-tiden, så så jeg et par episoder av "Bones" før jeg gjorde om senga mi igjen, og sov litt til.

Senere, en stund etter jeg hadde våknet igjen, så var jeg en tur på butikken for og handle inn litt mat. Bestemte meg for og gå ned på senteret fordi jeg ville ha litt frisk luft. Ble findus fiskegrateng til middag i dag, det letteste jeg fant (bortsett fra grandis). Er ikke så særlig kreativ når det kommer til mat, så da blir det ofte enkelt, i hvert fall da jeg er alene.

Nå sitter jeg nok en gang og ser på "Bones" og bare slapper helt av, og det skal jeg gjøre helt til jeg legger meg!

Håper dere har en fin kveld videre!


Likes

Comments

Mental helse

Hei alle sammen!

Dette blir første post på ny blogg, og jeg vil starte det med et litt seriøst tema. Mental helse.

Dette er en ting som har vært en stor del av livet mitt i godt over fem år nå, og jeg er fortsatt psyk. Så klart er jeg bedre nå enn det jeg var for fem år siden, men det tar tid. Jeg blir ikke frisk i morgen, om en uke, kanskje ikke seks måneder, men en dag skal jeg komme meg til det punktet hvor jeg kan kalle meg frisk.

Jeg er veldig engasjert i dette temaet, og jeg syns rett og slett at det er trist, at dette som har vært rundt oss i så mange år, fortsatt er "stygt" og prate om. Er det rart folk putter på et falskt smil og sier at alt går bra? Når jeg tenker tilbake, så ser jeg at jeg har slitt med psyken i langt flere år enn bare fem, men ikke på det samme nivået. Følt meg utenfor i vennegjengen, alene, utilfreds med hvordan jeg så ut. Og for å være ærlig, så føler jeg mye av det fortsatt, kanskje ikke i like stor grad, men det er der.

Jeg har skrevet om dette på min gamle blogg også, men dette er så viktig. De første "problemene" startet jo i ungdomstiden. Ny skole, nye folk. Alle skulle ha ditt og datt og se sånn og sånn ut. Populære folk og outcasts. Jeg var vel den siste. Jeg hadde venner, og jeg vil si de var ganske populære, men jeg var ikke det. Ikke misforstå, jeg er veldig glad i dem selv om vi lenger ikke er så nære, men sånn er det jo. Selv om man er venn med populære folk, er det ikke sikkert man er det selv. Og er ikke det greit? At vi alle er forskjellige? Jeg syns ordet "populær" er litt rart egentlig. For ja, det betyr at noe kanskje er godt likt, men ikke alltid.

Hvor jeg skal med dette er jeg litt usikker på. En ting jeg vil få ut av det er i hvert fall at jeg har et stort ønske om, at vi fra nå av kan være mer åpne om mental helse og psykiske lidelser. Uten at det skal være "teit" eller "stygt". HUSK: mental helse vises ikke på utsiden, og man vet sjelden hva en annen person går gjennom.

Likes

Comments