En ny start. Det klinger alltid så fint.
Jeg har vært så tappet for energi de siste ukene, vet ikke hva som har gått av meg.
I dag er ikke en slik dag, i dag er første gang på lenge jeg faktisk våknet opp og følte
at jeg var meg selv igjen.

Jeg elsker alltid en ny start.
Det er nok mye av grunnen til at jeg elsker mandager,
det føles som et blankt ark med nye muligheter.

Men, i dag er det slett ikke mandag, det er en onsdag, en ny start midt i uken.
Som flere vet har jeg begynt å jobbe hos Millatinka.no som nettbutikk ansvarlig.
Som vil si at jeg driver å holder nettbutikken i sjakk, designer diverse elementer,
fotograferer til visnings bildene og styler med interiør. Jeg får rett og slett gjøre
de to tingene som jeg elsker mest, Interiør og grafisk design og digital markedsføring..

I dag og i går har jeg drevet å tatt produktbilder og styling bilder til nettbutikken,
men med så mye snø som er kommet ned, så går strømmen her støtt og stadig, og i går var en slik dag.
Det største problemet nå, var at det jaggu var nok til å ødelegge wifi tilkoblingen,
så nå har vi ikke nett før om en ukes tid.... Men det skal vi klare (les: prøve) å overleve.

Her kommer et bildedryss med dagens og gårsdagens styling.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Jeg har bestemt meg nå for å ta en pause. En pause fra instagram. Det høres så dumt ut i mine ører, for instagram er ikke en jobb, det er ikke noe jeg MÅ gjøre. Men det har vært min største hobby så utrolig lenge. Problemet er bare at min store hobby begynte å bli slitsom. Jeg følte et stort press på det å være perfekt og det å måtte legge ut innlegg flere ganger om dagen, jeg følte at likes og kommentarer var viktigere enn alt annet og at jeg og min verdig ble basert på instagram følgere og hvor bra jeg fikk til instagram profilen min. Det å måtte ha et plettfritt og perfekt hjem til en hver tid fordi jeg skulle ta bilder til instagram og det at jeg måtte utsette å være med venner fordi jeg måtte ta bilder, style og redigere, det tok over og jeg føler jeg ikke lengre jeg hadde kontroll. Jeg har fått meg jobb nå, hos milltinka.no og skal styre instagram, nettsiden og facebook. Så jeg vil uansett alltid ha en kobling til sosiale medier, og i bunn og grunn så elsker jeg sosiale medier. Jeg er den som skal ha alt først og som lærer meg alt på null og niks nettopp fordi jeg syntes det er så gøy. Men, når det går over fra gøy til slit, så er det på tide med en pause. Hvor lenge denne pausen blir det er jeg veldig usikker på, men det skal bli godt å koble av en liten stund. Mulig jeg også publiserer litt i jobb sammenheng, så det blir nok ikke helt stille fra min side. Dette er en beslutning som jeg føler virkelig er bra for meg, mer tid til å fokusere på livet og alt som skjer rundt meg. Så kommer jeg tilbake igjen når jeg finner igjen gleden.

  • 68 Lesere

Likes

Comments

De som kjenner meg vet at jeg er verdens mest ubesluttsomme person når det kommer til både blogging og alt som har med plattformer, design osv å gjøre. Men altså for nå, er jeg tilbake og jeg håper jeg klarer å fortsette. Det er i alle fall målet for 2018. Jeg har satt meg mange mål og har store håp, planer og visjoner for det kommende året som kun er noen dager unna. Jeg ser frem til en ny start, for hittil har ikke 2017 vært annet enn kaos. Ja jeg vet jo at disse nyttårs forsettene har en tendens til å skli litt i mellom fingrene og at de ofte blir sett på som vås. Men, det er jo en god tanke. En ny start, med nye muligheter, et splitter nytt år.

Jeg skal gå ned i vekt nå og fra januar så får jeg faktisk hjelp fra en overvekt klinikk her i Vestfold. Jeg håper de kan hjelpe meg på vei mot et nytt og bedre liv, ja det er kanskje klisje, men jeg mener det jo. Og jeg håper at i 2018 kan jeg endelig få drømmen min i oppfyllelse. Jeg er i alle fall villig til å gjøre alt for å nå den drømmen, koste hva det koste vil.

I 2018 starter jeg også året med en jobb! Og ikke hvilken som helst jobb, min drømmejobb. Jeg skal være grafisk designer og nettbutikk ansvarlig for den flotte interiør butikken Millatinka.no, så allerede er det to ting jeg ser frem til i januar.

Hvor ofte bloggen blir oppdatert og hva den egentlig kommer til å handle om er jeg fortsatt usikker på.
Men, det blir vel innenfor disse kategoriene: Interiør, Vektnedgang og veien til å bli foreldre.

Likes

Comments

HURRA FOR NORGE, Gratulerer med dagen og vel overstått 17.mai feiring!

Jeg håper dere alle hadde en utrolig flott dag i går, med ubegrenset inntak av mat og is. Vi hadde en kjempe koselig dag med barnetog i Tønsberg og senere lunsj og kos sammen med familien min. Planen var at vi også skulle få tilbringe tid med familien til Daniel, men slik ble det ikke for meg når magen ikke var helt enig i går. Så i stedet dro jeg hjem og sovnet på sofaen. Jeg har da klart å sove så tungt at jeg ikke har enset noe som helst. Venninen min, Iselin hadde prøvd å ringe på og ringe meg, og når Daniel kom hjem igjen hadde han tydeligvis prøvd å vekke meg 3-4 ganger, men jeg hadde tydeligvis havnet i en mild koma tilstand hvor alt håp om å vekke meg var ute.


Jeg vet jo at jeg har fått lite søvn i det siste, og stresser som en gal med.. vel.. generelt LIVET.
Så jeg har en teori om at kroppen bestemte seg for å ta en sikkelig powernap, og gikk da i dvalemodus.
Skal innrømme at jeg syntes det var veldig trist, følte meg ikke ferdig med feiringen, men jeg får dessverre ikke gått tilbake i tid å endret noe nå. Og ellers var dagen fin, så jeg skal ikke klage.

Jeg blogger svært lite for tiden, jeg har som alltid tusen tanker i hodet samtidig og jeg prøver å strekke til i alle disse dagene som bare raser av gårde. Jeg håper fremtiden kan bringe med seg litt lykke og flaks snart, for jeg begynner å bli ekstremt sliten av all den uflaksen jeg sitter med. Jeg krever ikke mye, bare litt flaks og at ikke alle dager bringer med seg en kamp. Det er en evig runddans dette her.


Men, jeg takker i alle fall for alle de fantastiske menneskene jeg har rundt meg.
Så alt i alt om jeg skal oppsummere, har jeg vunnet i lotto når jeg ser på det slik.

Likes

Comments

HJEM TIL MEG!

What?

Ja, det er seriøst.. Nei, det er ikke en spøk. Vi er i full gang med å endre hele hjemmet vårt. Alt skal bort, vel det meste er allerede solgt, men det er litt interiør og sofaen som står igjen... Merkelig nok er det lite interesse for sofaen, noe jeg absolutt ikke hadde trodd. Hadde det ikke vært for at den kræsjer totalt med vår nye stil så hadde vi beholdt den for den er FANTASTISK! Og den er under 1 år gammel.. Men det er nok noen heldige sjeler der ute som ender opp med den også.

Det alle tenker nå er sikkert, hva slags stil skal du ha nå da Nina?

Vel, jeg er dødslei av å ha det likt som alle andre, jeg er en særegen person som liker å ha det anderledes og jeg liker å finne ting som ikke alle andre har. Nå i disse dager syntes jeg det er forfærdelig vanskelig. Spesielt om man ikke har så mye penger å rutte med. Så jeg får nok ikke til å få noe helt særegent, og jeg finner jo inspirasjon fra andre hele tiden. Men jeg ønsket meg noe litt mer enkelt, mer svart, litt minimalistisk, samtidig hjemmekoselig.

Såå, hvordan det blir, det vet jeg ikke enda. For det eneste nye vi har her hjemme er et halvferdig skrudd IKEA nattbord og en Ikea hylle...Trives svært dårlig i mitt eget hjem for tiden, vi bor bokstavelig talt i en søppeldynge. Pappen fra IKEA har tatt over og invadert hjemmet vårt.


Likes

Comments

Ja, jeg har herved kastet inn hådnkle og avsluttet villavanilla.no og gått tilbake til Hdesign.no
Der skal jeg drive med det jeg gjør best! Grafisk design! Villa vanilla gikk for sakte oppover, og jeg har ikke mulighet til å vente, ikke akkurat nå, desverre. Så da ble det enklere og billigere å gå tilbake til den største drømmen min. Nemlig grafisk designer på fulltid!

Jeg driver nå med Webdesign, logo, bloggdesign, monogrammer og mye mer!!

En av mine største stoltheter er plakatene som jeg designer!
Dere finner de i nettbutikken inne på nettsiden (fanen øverst til høyre)

Vår nyeste kolleksjon "The dreamers" kom UT I DAG!

www.hdesign.no



Likes

Comments

Jeg føler meg mislykket om dagen. Skal ikke legge et lite lokk over det en gang. Skal ikke prøve å skjule det. Det er akkurat dette jeg føler. Jeg føler jeg ikke makter noen verdens ting. Jeg føler jeg har løpt rundt i det evige hjulet i en evighet og det jeg sitter igjen med er et tomt hodet og null energi.

Jeg ønsker å gjøre så mye, og jeg er vel et snev for mye optimistisk til tider, jeg har fått for meg at jeg er supermann og at jeg klarer alt, og jeg lever i denne tankegangen frem til veggen sakte men sikkert nærmer seg. Jeg kunne bare ønske at ting i livet kunne ordnet seg snart, jeg kunne ønske at livet mitt fikk litt mer stabilitet og at det endelig kunne være min tur til å ha lykken på min side. Jeg føler at alt jeg gjør og så mye energi, tid, kjærlighet og arbeid jeg legger i prosjektene mine, så fører det ingen steder.

Jeg orker ikke en gang å blogge, det som jeg er så glad i å gjøre. Alt har blitt et strev.


Nei, nå ble det mye tanker og klaging.. Jeg må ta meg selv i nakkeskinnet og som Dory fra oppdrag Nemo sier, "just keep swiming"

  • 369 Lesere

Likes

Comments

Jeg elsker kjøkken og jeg har en stor drøm at en dag skal vi få laget det perfekte kjøkkenet som kokken min kan få boltre seg i og la kreativiteten strømme nøyaktig slik han ønsker! Jeg er så absolutt ingen kokk, jeg er en person som omtrent sulter ved brød boksen og jeg har ingen interesse for matlaging (dessverre). Men samtidig elsker jeg oversiktelige, vakre og ryddige kjøkken med de fineste redskapene. Kjøkken er faktisk noe som fascinerer meg. Jeg er veldig fornøyd med det kjøkkenet vi har nå, men jeg ser frem til vi en vakker dag skal få et stort hus hvor kjøkkenet kan være litt større og ikke minst litt lengre vekk fra stuen. Her vi bor nå med våre 90 kvadrat er det åpen stue og kjøkkenløsning noe som i og for seg er bra og fint det, men ikke helt slik som jeg drømmer om.


Men som sagt så klager jeg aldeles ikke og jeg er svært fornøyd med de løsningene vi har nå, all innredning er fra IKEA med noen av de smarteste løsningene jeg har vært borti, tenkte å vise dere mer fra kjøkkenet en annen dag, hvis det er av interesse? Her er i alle fall litt detaljer fra kjøkken benken og en liten pekepinn av vår stil.

Likes

Comments

Våren har endelig ankommet og jeg kjenner jeg bobler inni meg av tanken. Jeg smiler fra øret til øret, dette gjør noe med humøret mitt, motivasjonen min og energien min. Jeg føler jeg endelig har fått energien min tilbake, etter noen uker hvor den rett og slett ikke har vært tilstedet værende i det hele tatt! Det er virkelig herlig med litt mer sol, både for kropp og sinn. Ny uke med nye muligheter har startet for fult og denne uken kommer det mer spennende produkter inn i nettbutikken. Det har allerede blitt lagt ut et nytt produkt i kategorien "heklet/tekstiler" i dag, så det er bare å ta turen innom villavanilla.no for å klikke hjem fantastiske produkter til hjemmet i en vårlig stil.

Ønsker dere alle en herlig uke og en super dag!

Likes

Comments

Sitter for øyeblikket og titter på bloggerne på tv2 sumo, og av en eller annen grunn gir det meg alltid inspirasjon til å skrive et nytt innlegg. Jeg ser opp til de som har dette som en jobb, og det er vel lov til å drømme om at jeg også kan nå langt etterhvert? Satt egentlig bare å tenkte over hvor mye de deler av livene sine, de gir så mye av seg selv på bloggen, men også det at de faktisk deler så mye i denne tv serien også. Jeg har tidligere vært en person som ikke ønsket å dele noe som helst, med noen. Jeg har alltid hatt kortene tett inntil brystet og for meg har det å dele og vise seg sårbar vært et tegn på svakhet. Ingen skal syntes synd på meg, noen gang, uansett om det kanskje hadde vært fortjent ønsker jeg aldri at noen skal syntes synd på meg. Det har tatt så lang tid, og jeg har faktisk måttet bli helt voksen før jeg har skjønt at jeg har misforstått.. Jeg tok så feil.


Det å dele tanker, snakke om problemer og vise seg selv sårbar er det stikk motsatte! Jeg har aldri følt meg så sterk og stolt som når jeg valgte å dele historien vår om ufrivillig barnløshet. Jeg har aldri følt meg så modig. Jeg har ingenting å skamme meg over, jeg har ikke gjort noe galt! Det at livet byr på utfordringer, slik er det for alle. Jeg har også valgt å dele en til historie om mitt sykdomsbilde og den kampen jeg har hatt i de siste årene. Og jeg skammer meg ikke, dette er en del av den jeg er og har formet meg til den jeg er i dag. For meg, var det å få skrevet dette ned og dele det med hvem som enn måtte lese det, terapi. Det er en så befriende følelse som jeg ikke vet hvordan jeg skal få beskrevet. Og jeg må jo også få lagt til at all den støtten og de gode ordene, de styrker meg som person. Ikke visste jeg at det fantes så mange gode mennesker ute i denne verden som ikke en gang vet hvem jeg er, men som fremdeles velger å sette av tid i sin egne hektiske hverdag og som har sine egne problemer, så skriver de til meg. For at jeg skal føle meg bedre, for å si at de heier på oss, for å si at de ikke ønsker jeg skal gi opp. Hvordan skal jeg noen gang klare å gjengjelde det? Jeg håper det kommer en dag, hvor jeg får gjengjeldt det.


Jeg ønsker i tillegg ikke bare å dele for min egen del. Jeg vet at jeg ikke er alene i denne verden om å ha problemer, jeg har vært igjennom mye, og jeg har kjent på følelsen av håpløshet. Det er det jeg ønsker å formidle. Uansett hvilken kamp du måtte gå igjennom, så er det langt ifra enkelt. I mange tilfeller føles alt håpløst. Og du føler deg alene. Men det er du ikke. Du er aldri alene. I denne store, fantastiske verden så er det alltid noen som føler det samme som deg og som sitter å tenker nøyaktig det samme som deg. Men om ingen tør å si noe, så sitter vi fremdeles å føler oss alene.

Jeg har hele livet mitt vært redd for å dele, redd for å bli dømt, redd for å ikke være bra nok, redd for å bli mobbet, redd for alle andre sine meninger om meg. Frem til nå. Jeg smiler fra øret til øret mens jeg skriver dette. Hvem er du til dømme meg? Hvem er du til å si at jeg ikke er god nok? Det finnes en av meg i denne verden, kun en.
Jeg er ikke identisk til noen. Jeg er meg!


Jeg er fremdeles ikke ute etter at noen skal syntes synd på meg. For det er ikke synd på meg. Jeg har verdens beste venner, familie og ektemann. Jeg har blitt gitt selve livet, det er mange der ute som kjemper mye større kamper enn hva jeg gjør. Jeg er heldig! Men jeg må jobbe hardt, og har måttet jobbe hardt veldig lenge. Jeg er sliten, og jeg blir både frustrert og sint, jeg er tross alt et menneske.. Men jeg velger å prøve å holde meg så positiv jeg kan, jeg velger å reise meg når jeg faller og jeg velger å kjempe til siste slutt. Jeg skal få det til.


“Everything will be okay in the end.

If it's not okay, it's not the end.”

- John Lennon

Likes

Comments