Det å være rasekattoppdretter er slett ingen dans på roser for den som trodde det! Gjennom bloggen min ønsker jeg å vise ærlige sider av livet mitt som abyssineroppdretter.     De fleste kattungefødsler med keisersnitt går kjempefint uten problemer, men det kan oppstå problemer. Jurbetennelse nok det mest vanlige ringvirkningen av keisersnitt.     Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg måtte vi til veterinæren med Nadina 05.02.2018 fordi hun fikk kjempehøy feber. Veterinæren hadde to mulige teorier til hva som var galt. Det ene var begynnende jurbetennelse eller noe med såret. Nadina fikk antibiotika som hun skulle gå på. Likevel har jeg reagert på at Nadina på en måte har gått så krøkete. Dette relaterte jeg til å være fordi keisersnitt såret begynte å gro, og at det er litt stramt og ømt i såret.     I går ettermiddag la jeg merke til at det var noe rart med keisersnittsåret. Det virket som det var revet av en liten flekk. Jeg fikk en rasekattvenninne til å se på såret, og såret var tørt og fint. Slo meg til ro at det ikke var noe mer.     I dag tidlig da jeg skulle veie kattungene la jeg merke til at de var så bløte alle tre. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og tenkte at det var fordi at kattemamma Nadina hadde vasket dem grundig. Så ser jeg under magen at noe henger ut. "Nei! Ikke dette nå igjen!", tenkte jeg. Jeg skjønte fort hva det var snakk om. Fikk puttet Nadina inn i transportburet sitt for å forhindre at hun skulle hoppe. Deretter ringte jeg straks til veterinæren, og fikk beskjed om å komme. Ringte mannen min, og han kjørte henne. Selv måtte jeg være hjemme med tre kattunger for de måtte jo mates hver 2-4 time samt vaskes i baken.     Jeg fikk totalt flashbacks til januar 2008 da det gikk brokk i keisersnittsåret til abyssinerhunnkatten jeg hadde som het Ariel Corvette, og at keisersnittsåret språtnet slik at milten og tarmene kom ut!     Såret til Nadina hadde begynt å språtne pga brokk. Hadde Nadina gjort et lite hopp kunne tarmer og alt kommet ut. Jeg gikk på siden av meg selv mens alt dette skjedde, for jeg måtte holde roen for Nadina sin del.     Nadina måtte også opereres øyeblikkelig. Heldigvis og takk og lov hadde ikke innvollene hennes kommet ut. Det som lå på utsiden av såret var blodårer og vener. Hvis det hadde språtnet inne i magen hadde ting kunne gått mye verre! Det hadde gått bra fordi vi hadde hatt Nadina på antibiotika! Takk og lov det!     Veterinæren sa det var temmelig betent i magen hennes :( Huff stakkars godpusejenta mi <3 :( Kl.13.30 ringte veterinæren og sa at Nadina var ferdigoperert, og alt hadde gått kjempebra :) De ville ha henne til observasjon frem til ca. kl.17.30 - 18.00 for å la henne få væske.     Jeg måtte være hjemme og ta meg av kattungene til Nadina. Matet dem hver 2-4 time samt vasket dem med en bomullsdott i baken for å få dem til å tisse. Må ærlig innrømme at jeg hadde det kjempevondt av kattungene når de ikke hadde mammen sin der <3 <3 <3 :(     Jeg kjente at jeg var fysisk uvel og kvalm bare ved å tenke på hva som kunne ha skjedd med godpusejenta mi <3 :( Heldigvis gikk det kjempebra! Det var mange tanker som svirret i hodet mitt. Bl.a. spørsmålet om hvordan hun ville takle kattungene når hun kom hjem. Ville hun fortsette å være mamma til dem? Nei, det var masse spørsmål og flere tårer <3 :(     Nadinamor hoppet opp til kattene i kattungebingen. Det første hun gjorde var å slikke dem forsiktig. Etter hvert som hun kom litt mer til seg selv begynte hun å slikke dem mer og mer. Til slutt begynte hun å vaske dem bak. Kattungene var i hundre da mamma Nadina kom hjem, og de fant fort veien til melkebaren.     Det første budet var å få kattungene til å begynne å massere og stimulere melkekjertlene til Nadina igjen. Etter operasjonen kan det ta litt tid før melken kommer tilbake. Inntil videre får man la kattungene jobbe på med å stimulere Nadina, så får vi heller støttefòre med tåteflaske og kattungemelkeerstatning. Mellom 3 og 4 uker kan de begynne å spise litt oppbløtt føde som kattungevåtfòr.     Jeg har fått forespørsel fra noen innen rasekattmiljøet om hvorfor jeg ikke velger å sette kattungene til en ammekatt som har melk?     Svaret mitt er klart: "Nei!". Det er av den enkle grunn at Nadina elsker kattungene sine over alt på denne jord, og hun er supermamma til trekløveret sitt <3 :)     Hvis jeg hadde tatt dem fra henne, hadde hun sørget kjempemasse. Det er ikke tull en gang! Jeg har sett en kattemamma som har sørget over en kattunge som døde, og det gjorde meg vondt langt inni sjelen og hjerteroten <3 :(     Mulig du sitter og ler av den skrulla av ei "kattekjerring" jeg er som sier at kattemammaen har følelser som dette. Jo, det har de så absolutt! Hvis du fremdeles ikke tror på meg kan du skaffe deg katt selv :)     Jeg blir sittende litt våken utover for å følge med formen til godpusejenta mi Nadina. Nå ligger hun og kattungene og sover så søtt <3 <3 <3 :) Jeg har gitt flaske med kattungemorsmelkerstatning til Hammurabi og Helios. Helios fikk flakse med kattungemorsmelkerstatning i dag, og han er kjempeflink :) Hammurabi begnner å løsne på flaska, og han trenger litt mer tid. Han er på vei til å få det til :)     Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt de siste dagene, og jeg håper dere liker bildene mine :)    

Godpusejenta mi Nadina slapper av sammen trekløveret sitt: Hammurabi, Helios og Hera <3 :)

   

Godpusejenta og trekløveret i kattungebingen <3 <3 <3 :)