I'M NOT OK, BUT I WILL BE.

Bilde fra google.com

Det har vært en tøff tid for meg, det har vært et tøft liv, jeg har kjempet fra dag 1 på denne jorden og det har vært veldig få pustepauser. Dere har nok lest et par av historiene jeg har delt her på bloggen, men det er langt ifra hele historien, en av historiene jeg enda ikke har delt er historien om sykdommen min. Jeg har nok nevnt det her og der, men jeg har enda ikke delt et innlegg dedikert til sykdommen min. Jeg har lyst til å lage en video i fremtiden der jeg deler alt om hvordan det er å leve med sykdommen jeg har, hvordan jeg fikk den og alt rundt det, men akkurat nå vil jeg bare dele hvordan jeg har hatt det og sykdommen min har mye å gjøre med hvorfor jeg har hatt det så tøft i det siste. Jeg fikk ME da jeg var 12 år gammel, både min bestemor og min mamma har samme sykdom, så jeg er den 3 generasjonen.

Det verste med denne sykdommen er ikke smertene eller den konstante følelsen av at kroppen din vil knekke sammen til en hver tid, det er de psykiske plagene som kommer av den totale isolasjonen fra verden, som virkelig knekker oss. Jeg har alltid vært en veldig positiv og energifull person, jeg elsker å spre positivitet så ofte som jeg muligens kan og det har alltid vært mitt hoved fokus i livet, men gud som denne sykdommen har testet meg.

I det siste året har jeg følt en mørk sky over meg. det har blitt tøffere og tøffere for meg å smile og le og være meg selv. Jeg har vært av og på sengeliggende siden jeg var 12 år gammel, (mest på) og nå som jeg har blitt 25 er det akkurat 13 år siden jeg ble syk. Det er mange år å kjempe, spesielt siden jeg var et barn da dette begynte. Det har vært bedringer i ny og ne, men de har alltid endt likt, med meg tilbake i den jævla sengen. Jeg har plukket meg selv opp fra bakken fler ganger enn jeg kan telle og det har blitt tøffere og tøffere for hver gang.

Jeg mister rett og slett håp for hvert eneste år som flyr forbi, for, for hvert år som går ser jeg alt jeg ikke fikk gjort, vennene jeg ikke fikk sett, tilbudene jeg måtte takke nei til, selv om hele meg skriker ja og skuffelsen jeg etterlater andre. Det med skuffelsene er vell det som gjør meg mest vondt, å vite at jeg ikke kan være der for de jeg bryr meg om mest. Jeg må avlyse planer, gå glipp av bursdager, innflytelser, feiringer og når de har det tøft så kommer de ikke til meg, ikke fordi jeg ikke er en god skulder å gråte på, men fordi jeg aldri er rundt dem nok til at tanken slår dem.

Sannheten er at jeg er et spøkelse, jeg er ikke tilstede i utside verden og etter en stund så er det naturlig at andre glemmer deg bort. De lever og går fremover i livene sine, sånn er det bare. Jeg ville glemt akkurat som dem, for livet går fremover og man kan ikke forvente at noen skal stoppe opp for deg, men den tanken gjør det ikke akkurat noe enklere å leve med. Å vite at du egentlig ikke er en del av denne verden, at du er stengt i dine fire vegger til kroppen din gir deg nok til å kunne puste litt liv inn i sjelen din igjen er en tøff realitet.

Jeg lever i en helt annen verden en alle andre, fylt med mye smerte og tøffe dager. For de som ikke går gjennom det selv, kan det virkelig ta på, så jeg sparer dem fra den smerten og jeg holder avstand når jeg har det vondt, jeg har ikke akkurat så mye valg heller, for jeg kan jo ikke bevege meg når jeg er så dårlig. Jeg skal ikke lyve, noen ganger så frister det å ringe enn venn og få henne til å komme over, hoppe i sengen min og holde meg i hånden, men siden jeg ikke kan gjøre det samme for dem hver gang de trenger meg, så har jeg funnet en måte å klare meg alene.

Jeg kjenner jeg har trekt meg vekk fra mine venner, fra min familie, fordi jeg ikke orker å trenge dem lengre, det gjør så vondt å trenge noen. De jeg er glad i betyr oftest mer for meg enn jeg gjør for dem. De er menneskene som puster liv i meg igjen, når jeg endelig har energien til å gå ut i verden og når jeg ligger i sengen, i smerte, i mitt lille fengsel, så spiller jeg av alle minnene jeg har med dem i hode mitt og det er det som får meg til å kjempe videre, mens for dem er jeg nok antageligvis bare noen de ser et par ganger i året, noen som dukker opp i hode dems en gang i blant.

Jeg har tider der jeg er mye friskere og har mer å gi til andre, det er de tidene jeg kjemper for. I de tidene kan jeg virkelig være med dem og virkelig knytte bånd. Jeg vet innerst inne at de bryr seg om meg, de er fantastiske mennesker alle sammen, jeg ville ikke vært venner med dem om de ikke var det, det har ingenting med dem å gjøre eller meg, det er situasjonen jeg er i som gjør alt så komplisert. Det er vanskelig for meg å forklare at jeg en stund kan dra ut på byen i helgene og dra å besøke dem og så plutselig forsvinner jeg helt fra verden.

Jeg vil ikke at de skal se meg syk, jeg vil ikke at de skal se på meg annerledes, jeg vil at de skal se meg som Tessa, den sprudlende, energifull, smilende jenta jeg egentlig er, ikke den stille, syke, bleke, utmattede tessaen som ligger i sengen sin og vrir og vender seg hele dagen lang. Når jeg er med dem så føler jeg meg fri, jeg er meg og de ser meg for den jeg er, ikke det jeg sliter med og jeg vil ikke miste det.

Dette året har jeg vært veldig syk veldig lenge og jeg har ikke fått sett vennene mine på flere måneder, det har vært tøft. Jeg har hatt et kjapt besøk, men ellers har jeg vært alene siden Mai nå. Jeg måtte holde meg inne på bursdagen min fordi jeg var rett og slett for dårlig til å dra ut og jeg har hatt det veldig tøft psykisk også. Det er tøft når jeg har disse ekstreme periodene med isolasjon, det tar virkelig på og det er ikke bare, bare å holde motet oppe. Jo lengre jeg er stengt inne, jo vanskeligere er det å holde fast på identiteten min og jeg føler absolutt at sykdommen min svelger meg opp hel noen ganger.

Da jeg først ble syk, ble jeg fortalt at det var midlertidig, i den tiden var det like mye gjetting involvert som det er idag om denne sykdommen. De hadde ingen måte å bevise at det de sa var rett, men de var leger, så jeg trodde på dem. Jeg ble fortalt at siden jeg ble syk som barn, så ville jeg ha større mulighet for å bli frisk, at jeg en dag kunne våkne opp å være meg igjen, så jeg ventet og jeg ventet, år etter år til jeg en dag nylig innså at det ikke er sånn sykdommer funker. Sykdommer kurerer ikke seg selv og jeg har heller ikke utdannelsen til å kunne kurere meg selv heller.

Jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg innser at dette er livet mitt og at det ikke bare er midlertidig, dette er slik jeg vil ha det til en kur eventuelt kommer. Jeg vil ikke våkne opp frisk en dag eller vokse det fra meg, dette er livet mitt, dette er realiteten min og det er en tøff realitet og svelge. Jeg er en fighter og jeg vil kjempe om å få tilbake livet mitt til den dagen jeg dør, men jeg har også blitt mer realistisk og det vil ta meg litt tid å endelig akseptere at dette kan bli livet mitt for alltid. Det er derfor jeg har vært borte og det er derfor dere ikke vil høre fra meg på en liten stund. Jeg trenger bare litt tid til å sørge litt og finne en ny måte å leve på.

Jeg vil finne veien fremover igjen, så ikke bekymre dere om meg, jeg ville bare forklare litt hva som skjer, så dere vet hvorfor jeg ikke blogger akkurat nå. Ser dere snart! Klem

-Tessa

Liker

Kommentarer

SiljeKjenslevar
SiljeKjenslevar,
Dette var veldig sårt og sterkt å lese, alt hva du har gått og går gjennom... 💚
Skjønner du trenger tid til å ta innover deg tingens tilstand, det er en sorg å gi avkall på en fremtid vi har forestilt oss,. Jeg har vært der selv, er der på mange måter enda, men gir ikke opp håpet, hverken for meg eller deg. Men det er noe med det å godta at ting er som de er, at vi ikke har noen garantier for at det vil endre seg, selv om det kan det. Det er et steg som gjerne må tas på et tidspunkt, som kronisk syk over mange år. Men et steg er ikke hele veien, og jeg håper at forskningen snart gir nye og bedre svar, slik at du kan få hjelp til å bli friskere. Ta vare på deg selv!. ❤️
nouw.com/siljekjenslevar
Msindependent
Msindependent,
Jeg blir så utrolig rørt, tusen takk for at du tok deg tid til å lese mitt innlegg og sende meg denne fantastiske meldingen! jeg setter så utrolig stor pris på all kjærligheten og støtten, du lyste virkelig opp hverdagen min 🥰💕
nouw.com/msindependent
Susanne
,
Å, du nydelige lille jente! Får så vondt inni meg når jeg leser dette, ønsker bare at du ikke skulle ha det så tøft! Du var inne i livet vårt noen år og satte spor. Rakk å bli gla i deg og ønsker deg alt gott og mye mer enn det du har nå! Slutter aldri å forundre meg over hva lite hjelp mennesker i din situasjon får, hva dere må gå gjennom. Håper du holder deg sterk. Gla ideg! Klem fra eks svigermor <3
Msindependent
Msindependent,
Det har vært et veldig tøft år, fylt med mye smerte og utfordringer, men jeg begynner endelig å se lyset på andre siden. Tusen takk for dine fine ord, det varmet virkelig hjertet mitt! 🥰 Jeg rakk å bli glad i deg også, du vil alltid ha en plass i hjertet mitt og jeg har fantastiske minner jeg kan holde fast i for resten av mitt liv ❤️ Takk for den fantastike meldingen og for all kjærligheten og støtten du sender min vei. Glad i deg også, stooor klem til deg og dine 💕
nouw.com/msindependent
Nuskenasken
Nuskenasken,
Det er helt riktig, og viktig, å sørge over tapt liv, og det er vondt å vite at unge mennesker som deg må gjøre det.
Min beste venninne har Borderline Personlighetsforstyrrelse, Ptsd og tuång depresjon, og hun og isolerte seg fra alle, for å skåne dem det å måtte hjelpe henne hele tiden når hun ikke kan gjengjelde det. Etter årevis med diskusjoner om dette har hun endelig skjønt at vi som er glade i henne VIL hjelpe. Vi går gjerne i butikken, vi hjelper gjerne til hjemme, eller vi bare sitter med henne gjennom de verste tidene. Ikke bare får vi sett og tilbragt tid med henne, men vi får føle oss som gode venner, vi får føle oss nyttige og viktige for andre, og vi ender alltid opp med latter og en gjennomtrengende fin dag, eller dager, skulle vi bli der en liten stund.
Vennskap er ikke perfekt balansert på en vekt, og du må aldri være redd for å be noen hoppe oppi senga di for å holde deg i hånda, for det vil de gjerne ❤️
nouw.com/nuskenasken
Msindependent
Msindependent,
Uff.. det høres helt forferdelig ut, det må være så tøft å måtte leve med så mye smerte i sitt liv. Det er tøft å spørre om hjelp, spesielt fra venner. Man vet aldri om de kommer til å være der eller rett og slett si nei. jeg har opplevd begge deler, så det har vell gjort det litt tøft for meg å spørre, men det er noe jeg jobber med. Takk for dine fantastiske ord, du hjalp meg virkelig 🥰💕
nouw.com/msindependent
Marcela,
Jeg måtte skrive til deg!❤
Har savne deg inne her sjekket bloggen din hver dag ! Å jeg komm innom idag å leser dette blir jeg rett å slett veldig preget av hvordan du har det og hatt det. Kan ikke forestille meg hvordan du he det. Du er så ung og vakker å skal slitte med det er ikke rettferdig. Du er utrolig sterk som deler dette å etter alt! Jeg skulle vært din venn å vært der når kunne hadde ikke gått videre med mitt liv ville beholdt deg som venn! Og vært der når du trengte det mest! Jeg er her om du trenger snakke med så bare gi beskjed!!!
Skjønner deg du har vært borte for å godta livet slikt. Jeg heier på deg og vil følge deg og vil vær her om du kontakter meg også!❤
nouw.com/mammatetheo
Msindependent
Msindependent,
Åh, fine, gode du! 💕 Ja, det er urettferdig, livet er slik av og til dessverre.. For noen mer enn andre også, men jeg er heldigvis på vei opp igjen! 😊 Din kommentar varmet virkelig hjertet mitt altså, nesten så tårene trillet her 😭💕 Takk for dine fantastiske ord, for all kjærligheten og støtten, du har virkelig lyst opp dagen min 🥰❤️
nouw.com/msindependent
Hilma
Hilma,
Tusen stärkande kramar till dig fina du! <3 Så fint att du delar med dig! <3
nouw.com/hilma
Msindependent
Msindependent,
Åh, tusen takk snille, gode du!! 🥰 det betyr så mye for meg, klem tilbake! 💕
nouw.com/msindependent
JuliaVNMelin
JuliaVNMelin,
Styrkekramar ❣️
nouw.com/juliavnmelin
Msindependent
Msindependent,
❤️❤️❤️
nouw.com/msindependent
hmls
hmls,
det høres ikke noe gøy ut å ha det sånn <3 ta vare på deg selv. du er tøffe som deler dette med oss <3
nouw.com/hmls
Msindependent
Msindependent,
Det har vært et tøft år, et tøft liv, men heldigvis går det alltid oppover etter du har ramlet ned til bunns og jeg kjenner jeg begynner å komme meg litt igjen nå og det er jeg evig takknemelig for! tusen takk for all kjærligheten og støtten, det betyr så mye 🥰💕
nouw.com/msindependent
ArielC
ArielC,
Gode Tessa 💛 Sender masse klemmer 💛
nouw.com/arielc
Msindependent
Msindependent,
❤️❤️❤️
nouw.com/msindependent