TIL BESTEMOR OG BESTEFAR

Da jeg var liten var en helg med dere alltid øverst på ønskelisten min. Jeg satt alltid så stor pris på den tiden vi fikk ha sammen. Dere skapte en helt magisk opplevelse for både meg og alle de andre barnebarna. En helg med dere var som en mini ferie. Vi fant alltid på noe spennende å gjøre og dere tilrettela alt for oss, så vi skulle føle oss spesielle og tatt vare på. Dere hadde et gjeste rom der alle barnebarna sov, men for hvert barnebarn som kom, ble det deres rom. For meg kalte dere det prinsesse rommet mitt, fordi dere alltid kalte meg den lille prinsessa deres, til og med i båten hadde dere et prinsesse rom for meg å sove i.

For et barn er det så viktig å gi dem tid og en følelse av at de blir sett og hørt og det gav dere meg i de helgene. Jeg tror ikke dere skjønner hvor utrolig mye det mente for meg. Jeg var en veldig hyper liten jente og hoppet fra sted til sted og skravlet som et uvær, så jeg slet som regel alle ut og mange ble fort lei, men dere gav meg aldri den følelsen. Dere feiret meg for hvem jeg var og likte meg akkurat som jeg var. Jeg kan tro at dere nok ble slitne av meg, men dere viste det aldri. Dere bare smilte og lo og gav meg 100% av deres oppmerksomhet. For dere var jeg viktigst i det øyeblikket og dere nøyt alle øyeblikkene dere kunne få med barnebarna deres. Det er noe jeg tror vi alle kan si at vi setter uendelig stor pris på.

Jeg husker alle de gode minnene vi har har hatt sammen som om det var i går. Dagene vi brukte på båten og  da vi grillet. Spesielt den gangen vi dro til kommersøya med kris, onkel og mamma. Da det begynte å pøsregne akkurat da vi hadde lagt ut all maten, så vi måtte raskt løpe inn med alt sammen. Jeg husker den turen aller best, for vi presset oss sammen rundt bordet i båten og spiste og skravlet mens det lynet og tordnet og jeg glemte helt bort hvor redd jeg var. Vi hadde så mange fine familie minner med den båten. Noen ganger ville vi ta en liten tur til Holmestrand også, kun for å kjøpe oss en is og av og til turet vi bare rund øyene. Jeg husker de gangene bestefar lot meg kjøre litt, jeg følte meg så voksen, hihi!

Jeg husker picnicene vi hadde i drammen, ved elven og gangene jeg besøkte dere på jobb. Jeg husker da dere kjøpte en TV og VHS spiller for gjesterommet og lot alle barnebarna velge en film hver som de likte. Jeg tror jeg så på Atlantis the lost empire minst 50 ganger, haha! Jeg husker alle de koselige morgenene ved frokost bordet og hvor morsomt det var at bestefar alltid hadde en halv brødskive med syltetøy hver morgen, som han fortsatt gjør idag. Jeg husker jeg pleide å herme etter han noen ganger, for å virke mer voksen som han. Jeg husker alle kveldene vi satt foran TV´en. Bestefar i hans stol og du i din og jeg i midten. Vi så på nytt på nytt og beat for beat og hjertet på rette staden. Noen ganger så vi også på en film eller to, jeg fikk alltid velge.

Vi spilte brettspill sammen, vel.. det var vel mer deg og meg bestemor, for bestefar har aldri vært så glad i brettspill, men han satt alltid å så på oss mens han leste avisen sin. Jeg husker han alltid smilte da jeg skrek, jeg vant! Da jeg ble sengeliggende var dere der for meg. Jeg pleide å ligge i armene dine bestemor, mens du strøk meg på pannen. Det betydde så mye for meg. Når dere besøkte meg, gav dere meg gleden jeg sjeldent klarte å få tak i da. Dere tok også alltid med en overraskelse til meg, for å lyse opp dagen min, som kaker, sjokolade eller blomster. Jeg husker jeg en stund var så gla i telys, så dere tok med de fine duft lysene som ikke hadde folie rundt, men plast. Jeg tenkte alltid på dere når jeg tente dem. Det er så mange minner, så mange fine minner. Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok.

I de siste årene har Bestefar forsvunnet mer og mer fra oss og han har vært igjennom så mye vondt. Hva han har måtte gå gjennom er alles verset mareritt og du bestemor, har måtte gått gjennom det du også. Du har stått ved hans side, trøstet han, hjulpet han, støttet han. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du har klart det. Du er virkelig inspirerende. Jeg kan ikke tenke meg hvor vondt du har hatt det og hvor tøft det her har vært for deg, men en ting er helt sikkert, du er en av de tøffeste damene jeg kjenner. Du er en superhelt!

Jeg vet ikke hva jeg kan si for å takke dere for alt dere har gjort for meg. Dere har gitt meg så mye glede og trøst i tider der jeg virkelig trengte det. Dere har gitt meg friheten til å være meg selv og har aldri dømt meg. Om jeg har gjort feil, så har dere alltid hvert der for å hjelpe meg ut av det. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har dere i livet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere, dere er en stor glede i min hverdag. Jeg er kjempe glad i dere begge to. God jul! Klem

-Tessa