Hei og velkommen tilbake til bloggen min!

Idag tenkte jeg det kunne være litt morsomt å dele noen fakta om meg selv igjen med dere, slik at dere kan bli litt mer kjent med meg! Denne helgen er fullpakket og skal brukes på familien min, idag skal jeg besøke min fetter og kusine som jeg ikke har sett siden jul, så det gleder jeg meg skikkelig til og imorgen skal jeg ha en kosekveld med bestemor og bestefar, spise god mat, skravle og spille yatzy, jeg skulle på kino på Søndag, men vi får se om jeg orker det, haha! Hva skal dere i helgen?

JEG GIKK IKKE PÅ UNGDOMSSKOLEN.

Da jeg var 13 år gammel fikk jeg diagnosen ME, dette er noe jeg kommer å skrive mer om senere. På grunn av dette ble jeg veldig dårlig og til slutt sengeliggende, da var det umulig for meg å gå på skole. Jeg hadde litt hjemmeundervisning, men det var som regel ikke mer enn 1 time i uken, så det var ikke mye jeg lærte for å si det sånn. Da jeg begynte å bli frisk igjen ble jeg spurt om jeg ville gå på ungdomsskolen eller gå rett til vgs og siden jeg ikke følte at det fristet å gå i klassen med noen som var 3 år yngre enn meg gikk jeg rett til vgs.

JEG ER AVHENGIG AV RØMME.

Jeg kan spise det til nesten hvert eneste måltid, mamma pleide å riste på hodet da jeg tok ut rømmen fra kjøleskapet, haha! Jeg vet ikke hvorfor, men jeg syntes det er så utrolig godt! Det går fort 2-3 beger av rømme inn og ut av kjøleskapet hver uke.

JEG HAR 51 SPILLELISTER PÅ SPOTIFY

Ja, du leste riktig! Jeg er veldig avhengig av å ha musikk i min hverdag og har en spilleliste til hvert eneste humør, om du vil høre på dem, så finner du dem HER.

JEG ER HALVT ENGELSK.

Da mamma var et par år yngre enn jeg er nå, reiste hun til England for å studere og der møtte hun faren min. De giftet seg og noen år senere fikk de meg, vi bodde sammen i et stort hvitt hus i en liten by som heter Croydon, men da jeg fylte 6 år skilte mamma og pappa seg og jeg og mamma flyttet til Norge og her har jeg bodd helt siden. Jeg snakker flytende norsk og engelsk.

JEG ER VELDIG SKVETTEN.

Det tar ikke mye til før jeg skvetter. Er jeg i et rom, så må du være klar over at hvis du kommer inn, så kommer jeg til å skvette og det er ikke snakk om en lite skvett, du vil høre et hysterisk skrik komme ut av munnen min, noen ganger kommer tårene ut også, jeg har fått panikkanfall av å skvette, det er helt sykt. Å skremme meg er ihvertfall ikke en god Idé..

DA JEG VAR LITEN VILLE JEG VÆRE EN SANGER

Før jeg ble syk var livsplanen min allerde skrevet i sten, jeg visste akkurat hva jeg ville bli og hvordan jeg skulle komme meg ditt. Jeg var ganske voksen for min alder og satte mål for min fremtiden allerede som 6åring. Jeg hadde sangtimer, gitar timer, piano timer, teater og itilegg sang jeg med en jentegruppe som turnerte rundt i hele norge hver eneste helg, så jeg hadde ikke mye fritid for å si det sånn.

-Tessa

GANGEN JEG BÆSJET PÅ MEG

Denne historien er ganske så morsom nå, men jeg kan love dere at det ikke var så veldig morsomt da, ihvertfall ikke for meg. Heldigvis var jeg bare 6 år gammel, så jeg var ung nok til at denne historien er grei å fortelle om nå.

Pappa hadde tatt meg, min stemor og mine to ste søsken til disney world i Orlando, Florida for hele 3 uker. Vi var virkelig i himmelen og vi elsket hver eneste lille sekund av den ferien. Eller.. det var kanskje et øyeblikk jeg kunne klart meg uten. Okei, så før jeg forklarer videre må dere vite en ting. Når jeg var ung var jeg en kjempe stor pyse, jeg turte ikke å gå på karuseller i det hele tatt og jeg var livredd for å prøve nye ting. Jeg brukte mesteparten av turen på å være starstruck av alle prinsessene og spise masse mat. Dette gjorde at jeg ofte kom på unnskyldninger når jeg ikke ville på en karusell, (dette angret jeg veldig på senere).

Vi skulle på en super rolig ole brum karusell, som jeg overhode ikke var redd for, da jeg plutselig kjente en ganske stor trang for å gå på do. Jeg begynte å dra i t-skjorte til pappa og be om lov å få gå på do, men pappa ville ikke høre på noe jeg hadde å si og gikk ut ifra at dette var enda en unnskyldning. Jeg lovte at jeg ikke løy, men han trodde virkelig ikke på meg, så han satt meg på karusellen og ba meg å skjerpe meg. Jeg fikk helt panikk, det var virkelig en av de situasjonene der alt gikk fra 0-100 i noen få sekunder. Jeg måtte på do og jeg måtte på do NÅ! Så hva var det som skjedde tilslutt? Det kan dere vel gjette dere frem til, men la oss bare si at buksene mine var hvite når jeg satt meg på karusellen og brune når jeg gikk av. Tusen takk pappa!

GANGEN JEG SA JEG ELSKER DEG FØR JEG VAR KLAR

Okei, så jeg hadde begynte å date noen og vi hadde blitt veldig close. Jeg hadde aldri følt meg så nær en person før og var ikke helt vant til følelsene som fulgte med. Jeg hadde aldri vært forelsket før, så jeg visste ikke helt hvordan det føltes.

Han skulle overnatte hos meg, noe som han gjorde veldig ofte. Vi hadde nå vært sammen i litt over 1 måned og jeg likte han veldig godt. Jeg var på god vei til å føle noe sterkere, men jeg var enda ikke helt sikker på om det var kjærlighet. Uansett, vi satt og koste oss på sofaen og så på film da jeg enda en gang irriterte meg over tekst tv'en som lå i hjørnet på tv'en min. Dette hadde skjedd 1 år tidligere da jeg med uhell hadde satt meg på fjernkontrollen, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle fikse det.

Som en helt tok han tak i kontrollen og fjernet det og jeg ble super glad! Dette hadde plagd meg i et helt år, så jeg var overlykkelig. Problemet var at jeg var så utrolig glad at jeg sa 3 veldig store ord som jeg overhode ikke var klar for å si enda, JEG ELSKER DEG. Med en gang ordene kom ut av munnen min kjente jeg en frysning fra topp til tå og ble fullstendig speechless. Jeg prøvde å dekket det med å si noe smart, men det kom ut helt feil og jeg bare gravde en større grav for meg selv. Helt til han reddet livet mitt med å le, han syntes tydeligvis det var veldig morsomt å se meg så stresset. Han hadde ikke tenkt noe over det jeg sa i det heletatt og 1 månede senre sa vi det til hverandre for real, haha! Det ordnet seg tilsutt.

GANGEN JEG BLE SLÅTT NED AV EN VEGG

Denne historien er det faktisk ingen andre enn foreldrene mine som vet om, så nå er dere heldige! Jeg vet det er rart å si at man blir flau over noe som ingen var vitne til, men det var virkelig et sånt øyeblikk der jeg bare tenker, hva er feil med meg?

Så denne historien starter på kvelden, klokken var vell rundt 23 og jeg skulle teste ut noen nye sovepiller for første gang. De funket utrolig bra for jeg sluknet 15 minutter etter jeg hadde svelget dem. Problemet var at jeg reagerte ikke så bra på dem og våknet opp midt på natten skikkelig kvalm. Du vet når man først føler seg kvalm, så får man på en måte en liten advarsel, så føler man seg litt bedre igjen, så spyr man. For en eller annen grunn trodde jeg at jeg bare kunne tøffe meg gjennom det og bare sovne igjen. Dette funket selvfølgelig ikke og plutselig var det spy tid og jeg måtte løpe til doen så fort som mulig. Du ville tenkt at dette er når jeg styrter i veggen, men der tar dere feil. Jeg lå over do skålen i 20 min og spøy, hele rommet surret rundt meg og jeg følte meg helt dopet ned.

Da jeg endelig var ferdig med å tømme magesekken, var mitt største ønske å bare hoppe i sengen og sove igjen. Problemet var at jeg ikke hadde noe retningssans og heller ikke noe kontroll over farten jeg gikk i. Jeg trodde jeg gikk sakte inn til soverommet, men egentlig løp jeg rett fram og rett i veggen. PANG! sa det og haken min ble slått hardt ned i flis gulvet og det er alt jeg husker. Jeg våknet opp 1 time senere under en knust ramme, super forvirret, til jeg så ned på klokken og innså at det var en time senere og at jeg hadde besvimt. De fleste hadde vell bekymret seg litt om dette, men jeg bare gikk videre inn i soverommet, kastet kroppen min i sengen og sluknet. Morgenen etter så det ut som jeg hadde blitt slått ned av noen, jeg hadde blåmerker på låra, armene og aller verst under haken. Jeg så ikke ut.. Well done me!

GANGEN JEG FIKK MENSEN MIDT I KJØPESENTERET

Denne historien er faktisk ikke så gammel, dette skjedde for 11 måneder siden da jeg var i England.

Okei, så alt startet noen uker før da jeg tok en liten pause fra p-pillen min og alle jenter kjenner seg nok igjen når jeg sier at hele systemet mitt ble helt ødelagt. Jeg fikk mensen en måned, men ikke den andre, noen ganger var den noen dager sen, noen ganger en uke. Jeg visste aldri når den kom.

Tilbake til historien. Jeg skulle dra på et kjøpesenter med min stemor og lillesøster, for å kjøpe sko til dåpen hennes, og midt i barneavdelingen kjente jeg noe som bare kan beskrives som en følelse av at jeg tisset på meg. Mensen var da 2 uker for sen, så jeg trodde virkelig ikke at den kom den måneden, der tok jeg feil.. Jeg hadde ingen mulighet til å løpe til doen, så jeg bare skviste beina sammen så fort jeg kunne så blodet ikke skulle renne nedover bena mine. Jeg må også informere dere om at jeg hadde på meg en ganske lys bukse (Jeg hadde tydeligvis ikke lært noe fra disney opplevelsen min). Så der står jeg, som en frossen statue. «hva gjør jeg nå?». Jeg dyttet bort i stemoren min og hvisket «em, det virker som kroppen min syntes dette var den beste tiden for meg å få mensen». Hun så på meg, små lo litt og sa «Da må vi bare dra til apoteket da».

Der gikk jeg som en stiv pingvin, sakte men sikkert bort til apoteket med skrekk i øynene mine, mens blodet bare (unnskyld for infoen) rant nedover bena mine. Heldigvis er det toalete på alle apotek i england, så jeg fikk sneket meg inn ditt fort for å fikse meg, men det må ha sett så utrolig komisk ut, haha!

GANGEN JEG MISTET BIKINI TOPPEN I BASSENGET

Dette skjedde når jeg var 11 år gammel. Det var starten av sommerferie og jeg tenkte det kunne være litt gøy å ha en liten pool party hos meg før jeg dro til England. Vi var i den vakre alderen der man går igjennom noe fantastisk som heter puberteten, så alt var ekstra kleint og ukomfortabelt. Jeg var en av de første i klassen som begynte å utvikle meg, okei jla oss bare si det rett ut, fikk pupper først, sånn! Ikke noe å være flau over, men det var ganske flaut da.

Siden de hadde vokst så mye på så kort tid, hadde jeg ikke fått skaffet meg en ny bikini før festen, litt krise. Så da tiden kom for å ta på meg bikinien merket jeg at den ikke dekket alle delene av kroppen som den skulle. Ingen av badedraktene mine passet og mamma sine var for store, så jeg måtte bare ta på meg den største jeg hadde og håpe på det beste. Hver gang jeg bevegde meg oppover kjente jeg at toppen rullet seg sakte men sikkert oppover og om jeg bevegde meg nedover tøt nesten hele meg ut av toppen. Jeg prøvde å ikke tenke så mye på det og bare fortsatte å leke med vennene mine.

Alt gikk greit til noen foreslo at vi skulle trikse litt i bassenget. En etter en skulle alle hoppe i bassenget på en annerledes måte, da det var min tur gikk ikke ting helt som planlagt. Midt i luften datt hele toppen min av og puppene mine ble satt fri for hele verden å se. Det var ganske så flaut..

Og det var det!

Håper dere likte innlegget og ble underholdt av mine flaue opplevelser, hihi! Om dere vil, så del gjerne en flau opplevelse dere har hatt i kommentarfeltet. Ha en kjempefin dag alle sammen!

-Tessa

JEG HAR EN EKSTREMT GOD LUKTE SANS

Det er egentlig ganske sjokkerende hvor god lukte sans jeg har. Et eksempel på dette er da jeg var 12 år gammel og mamma hadde kjøpt en eske med cheerioes til meg. Jeg elsket cheerios og spiste det ofte til frokost, men denne bollen smakte ikke som alle de andre, den smakte fiskete. Jeg stakk nesen min dypt ned i bollen for å lukte ordentlig på frokostblandingen, i håp om at jeg bare var gal, men jeg kunne fortsatt kjenne en mild fiskelukt. Jeg spurte mamma om hun kunne lukte det samme, men hun sa bare at det var tull. Jeg hadde veldig lite lyst til å fortsette å spise fiske cheerioesen, men mamma sa som de fleste mødre ville sakt, du får ikke en ny eske før du har spist opp den gamle, så da måtte jeg bare holde meg for nesen til alt var borte. Det var ikke den beste opplevelsen i verden, men mamma lærte seg etterhvert at min luktesans ikke var tull og jeg måtte heldigvis aldri spise fiske cheerioes igjen, woho!

JEG ELSKER Å BLI KJENT MED NYE MENNESKER

Jeg er veldig glad i å dra ut og møte nye mennesker. Jeg er egentlig veldig sosial, men på grunn av sykdommen min blir jeg ofte sittende hjemme og se på TV i helgene. Men jeg vil mye heller dra ut på byen enn å sitte å se på friends for den hundrede gangen...

JEG ER EN CHOCOHOLIC

Dette er virkelig foreldrene mine sin feil. Vanligvis er jeg ikke enig om at alle problemene man har som voksen kommer av hva foreldrene gjorde feil, men akkurat denne er jeg helt sikker på var dems feil. De tenkte for en eller annen grunn at om de holdt meg vekk fra godteri de 4 første årene av mitt liv, at jeg da ikke kom til å crave det senere i livet mitt. Men det som skjedde var det stikk motsatte, den første dråpen av sukker jeg fikk på tungen min slukte meg opp og jeg er nå og kommer alltid til å være et sukkeravhengig menneske. Nice try parents!

JEG ELSKER AVOKADO

Åh, avokado! En grønn mirakel, grønnsak/frukt som kom til denne jorden for å glede oss alle og gi oss sunt fett, B-vitamient folat og kalium. Avokado passer til så utrolig mye og smaker helt himmelsk. Jeg tror jeg spiser 2-4 avokadoer per uke, avokado toast er min favoritt lunsj.

JEG ELSKER PEPSI MAX

Om jeg gjør, jeg drikker det nesten hver eneste dag! Jeg vet, jeg vet, det er ikke bra for meg, men det er bare så utrolig godt. Og nå som prøver å spise litt sunnere og kutte ut junk food fra kostholdet mitt hjelper pepsi max meg å unngå de usunne fristelsene og litt pepsi max er bedre enn å konstant spise godteri, pizza og potetgull, så ikke døm meg!

JEG HATER Å RINGE FOLK

Jeg burde egentlig skrive skrekk, jeg har skrekk for å ringe folk. Å ringe mamma er enkelt, noen venner er greit også, men det som virkelig skremmer meg er når jeg må ordne ting over telefonen. Som å ringe NAV, søke om ting for sykdommen min eller bestille noe. Med en gang jeg hører hei i andre enden av telefonen fryser jeg fullstendig, jeg kan ikke lengre huske hvor jeg bor, mitt eget navn eller hva jeg egentlig ringte dem for. La oss bare si jeg har hatt et par frustrerte mennesker i andre enden, stakkars, uff. Det ligger også en liten historie bak hvorfor jeg ikke er så glad i telefoner, men det skal jeg lage et separat innlegg om det senre. So stay tuned!

JEG SNAKKER UTEN Å PUSTE

Det er virkelig en av mine største talenter, haha! Mine aller nærmeste ville vel heller kalt det irriterende munndiare, enn et talent, men aner du hvor vanskelig det er å snakke i 10 minutter uten å puste, det er egentlig ganske imponerende syntes jeg. Jeg har bare alltid hatt så utrolig mye å si, det betyr ikke at alt jeg sier gir mening eller har noe stor betydning, jeg bare elsker å prate. Du kommer ihvertfall aldri til å ha en klein, stille opplevelse med meg.

JEG ELSKER Å VÆRE SPONTAN

Jeg har sjeldent, nesten aldri møtt noen som er like spontan som det jeg er, men når jeg gjør det blir jeg kjempe glad. Jeg elsker å oppleve nye ting og kan gjerne sitte hjemme kl. 18:00 og lese et blad og så plutselig kl. 18:05 ha lyst til å ta en tur til Sverige. Men som regel hører jeg alltid et nei fra den jeg er med, de fleste mener at spontane øyeblikk er uansvarlige, men jeg liker å lage minner og de fleste gode minnene jeg har hatt var uplanlagte, just sayin!

-Tessa