FØRSTE KVELD I BUENOS ARIES

Da er klokken blitt 21:56 og vi tenker å ta kvelden ettersom vi er realativt slitene etter en lang reisedag. Her kommer et sammendrag fra hva vi har opplevd så langt.

Det ble litt småpanikk når vi satt ved gaten og vi hørte over høyttaleranlegget at hvis ingen sendte håndbagasjen sin som baggasje (grunnet fullt fly og for lite plass i kabin skapene), så ville vi bli 20 minutter forsinket. De med størst hånd baggasje meldte seg og fikk selvfølgelig dette gratis. Men det ble 20 minutters forsinkelse uansett og vi ble litt små nervøs for om vi kom til å rekke flyet videre fra London siden det var opprinnelig satt av 1,5 time før neste fly skulle gå fra vi landet. Heldigvis ringte de inn til flyplassen i London og fikset slik at vi fikk en egen sikkerhetskontroll å gå igjennom så vi skulle spare tid, så vi rakk flyet og kunne puste ordentlig igjen. Vi hadde medvind begge flyreisene så det ble en litt kortere flytur. Reisen totalt tok rundt 15-16 timer. Så ekstremt godt at vi er ferdig med det nå. Til tross for lang tur, lite søvn og trangt om plassen. Fikk vi sett vår første soloppgang på 11 582 meters høyde. Det var virkelig en fin opplevelse, og vi begge kjente det begynte å krible mer i magen.

Etter å ha stått i 1 times passkontroll kø, fikk vi godkjent stempel i passene våres og nå var det å hente bagasjen. Siden vi hadde stått så lenge i kø stod det ikke på noen av tavlene for hvilket bånd flyet vårt hadde lagt bagasjen. Men etter å ha få testet ut litt av spansken vår og argentinerne engelsken deres. Fant vi ut av at det lå på bånd nr3. Vi møtte en annen nordmann som kom bort til oss og forklarte at han hadde glemt å ta vare på det lille arket med reisekoden for bagasjen. Og var veldig stresset for at bagasjen skulle være borte, siden da ville det bli enda vanskeligere å få tak i bagasjen igjen uten kodene. Heldigvis lå kofferten hans på båndet og vi alle ropte nesten av lettelse. Senere fant vi min bagasje og Martin sin, trodde vi. Det var en helt lik sekk som Martin sin, men vi sjekket oppi og det var ikke hans ting. Da skjønte vi at det var en som hadde tatt feil av sekkene og mest sannsynligvis har Martin sin sekk. Da var det bare å gå bort til skranken og forklare situasjonen. Vi ble forklart at de skal ringe hostelet vi bor på med engang de får tak i den og den blir levert på døra. Så nå krysser vi begge fingrene for at den dukker opp igjen, men en bagasje mindre endrer ikke på humøret til Martin.

Vi fikk vekslet dollarene vi hadde tatt ut på Gardemoen om til Argentinske pesos og fant oss en taxi. Taxi turen var fin. Vi hadde en hyggelig sjåfør som hadde en bror som også het Martin. Og mye spennende å titte rundt på. Vi ankom hostelet og rommet vårt var ikke klart enda, så vi satt fra oss bagasjen min og tuslet ned for å finne en klesbutikk til Martin. Heldigvis hadde vi tatt med alle toalettsakene i håndbasgasjen så han slapp å kjøpe nytt av det også. Vi fant litt klær som er nødvendig å ha, men så funket ikke bankkortet i den butikken og søken etter en minibank startet. Kort historie fortalt, vi vandret 1 time rundt for å finne det og spurte titalls personer. Og når vi endelig hadde fått tatt ut pengene, så vi på hverandre og begynte å le av hvor lenge vi slet med å finne en minibank. Da var det bare å komme tilbake til butikken og få betalt og tusle opp på hostelet for å få rommet og ta en etterlengtet dusj. Etter dusjen gikk vi ut å bestilte 2 sandwicher som vi tok med i en park som vi så når vi var ute å vandret tidligere. Her ble vi sittende å spise og lese. Og undret oss over en meget spesiell fuglekvitter vi hørte, men som var utrolig fin. Det kom også bort en nysgerrig og vennelig valp til oss, som smeltet hjertene våres. Og eieren var veldig hyggelig men språkbarrieren var der, det gikk for det meste i nikking og latter. Senere tok vi oss en powernap og når vi våknet hadde vi egentlig tenkt å bli med 3 bekjente som studerer her nede på et show med bongotrommer. Men vi måtte bestilte billettene på nettet der alt stod på spansk. Vi ga det noen forsøk men vi fikk bare error. Så desverre ble det ikke noe bongotromme show (noe som helt sikkert hadde vært helt fantastisk å få være med på) men istedet ble det å gå en 15 minutters tur nedover gatene til en pizza resturant som het San Paolo som Martin veldig gjerne ville dra på. Den åpnet ikke før kl 20, vi kom 7 minutter etter åpningstid og det var allerede folk der inne og etter kort tid etter at maten vår ble servert var nesten hele lokalet fullt. Dette var vist en populær resturant blant de lokale. Utrolig god pizza og vi tok en øl hver til maten. Jeg smakte på en lokal lys Patagonia, mens Martin bommet litt og tok en som het Spaten. Målet var å smake på noe lokalt, men det viste seg at den var tysk. Men men fornøyde var vi. Så tuslet vi hjemover og ligger nå i sengen med aircondition på. 22 grader kl 10 om kvelden. Buenos Noches, Peace out

Liker

Kommentarer

Leikny
Leikny,
Så flott innlegg og bilder!
Kjedelig med sekken til Martin, men det ordner seg vel.
Så hyggelig å følge dere her, pappa og jeg gleder oss til mer!
Klem:)
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229