Header

På riktig vei? På feil vei?

Det viktigste er faktisk at jeg er på min egen vei! Ingen kan gå veien min for meg. Den må jeg gå sjøl.

Jeg får masse god hjelp til å vite hvor veien går. Den hjelpa jeg får av Nils er uvurderlig! Nils som er blitt både min PT, trener, kostveileder, psykolog, kollega og venn. Han legger planer for meg, og med meg. Han, og jeg, har staket ut kursen mot et mål. Og han hjelper meg med å finne veien dit.

Så jeg har kartet. Men jeg har vært litt off track i det siste. Men hva sa Nils i går? Gjør denne dagen god og sunn så følger de andre etter! Jeg vil ikke si at alt er back on track. Men jeg er i alle fall oppe igjen av grøfta. Og det viktigste er ikke å fortelle hva jeg har spist, og ikke spist de siste dagene. Det viktigste er å fortelle, enda en gang, at uansett hvilken grøft du er i og hvor lenge du har vært der så er det fult mulig å komme seg opp på veien igjen. Ta en bra avgjørelse. Og så lar du enda en bra avgjørelse følge etter. Og så er du på gang igjen! Finn kursen. Følg kartet. Fortsett mot målet. One step at a time. En dag om gangen. En god avgjørelse om gangen.







 



Likes

Comments

Da har jeg hatt en dag tilbake på sporet. Eller i nærheten av sporet. I retning mot sporet i alle fall. Dagen i går endte altså opp nesten innafor. Nesten. Men akkurat nå tar jeg til takke med nesten. For jeg sliter. Sliter med å snu tankegangen.

Hva gjør jeg med det da? Tja, prøver å jobbe meg igjennom, og følge alle min egen råd. Men det er ikke alltid så lett....

Så takk Gud for at jeg samarbeider med verdens beste PT! En prat med han, en pep-talk, gjør underverker. Og når han i tillegg pusher meg i gjennom en skikkelig hard treningsøkt, ja da kjenner jeg et snev av trua på meg sjøl igjen. Så jeg er fremdeles innafor i dag. Men dagen er ikke over...

Og da kommer jeg til dagens råd til meg selv - og deg! Jeg må rett og slett sørge for å ha noen gode alternativer i skapet! Hvis det eneste jeg finner når jeg åpner skapet er ting som jeg ikke bør spise blir det jo helt umulig å holde meg til planen! Hvis jeg bare finne nugatti og lumper og godis blir det vanskelig for meg. For vanskelig. Derfor sørger jeg for å ha gode alternativer i skapet. Så når jeg i desperasjon finner meg selv med nesa inn i skapet kommer jeg ut med noe jeg kan spise.

  • youghurt

  • bær

  • proteinbarer

  • proteinchips

  • egg

  • sukkererter

  • skinke


Så nå blir det en tur på Rema 1000 for å sørge for at jeg har brukbare ting i skapet før dagens siste PT-time.

For som Nils sa; Bare gjør denne dagen god og sunn, så følger de andre dagene etter!







Likes

Comments

Du skal ikke ha lest bloggen mange dagene, eller ha kjent meg særlig lenge for å forstå at den overskriften der var ganske full av ironi!

Jeg vil ikke framstå som en som fikser alt! For jeg fikser ikke alt. Forrige nederlag er bare timer unna. Men jeg vil så absolutt ikke framstå som er som går fra nederlag til nederlag heller! For det gjør jeg ikke. Jeg fikser ikke alt (hvem gjør vel egentlig det?). Men vet du hva? Jeg fikser faktisk utrolig mye! Jeg fikser mye. Jeg fikser mye mer enn før.

Og det er akkurat det jeg så gjerne vil at du skal forstå! Du er jo ikke definert ut i fra dine nederlag eller seire! Men skal du endre livet ditt, så er det viktig å sørge for at seirene blir flere enn nederlagene.

Føler du at det blir mange nederlag i livet ditt? Føler du at det ikke er håp for deg? Føler du deg alt annet enn vellykket? Er målet så inderlig langt unna? Det er klart vi føler det sånn av og til. Og det er klart jeg har følt det mye sånn. Følt, i fortid. For jeg føler det ikke på samme måten lengre. Jeg har lært meg et skikkelig luretriks; du må bare sørge for at uansett hvor mange nederlag det blir så må du legge opp til desto flere seire! Legg lista så lavt at du vet at du kommer over! Og så tar du med deg den deilige mestringsfølelsen du kjenner da videre. Og så bruker du den følelsen til å (kanskje) klare å holde deg unna et nederlag senere.

For hver gang du mestrer noe, smått eller stort, kjenn på følelsen og gjem den i hjertet. Og så tar du den fram når du mislykkes. For du vil dessverre misslykkes. Jeg mislykkes! MEN jeg lykkes mer enn jeg misslykkes. Og jo lengre tid det går, jo lengre blir lista over små seire! Og så må jeg fokusere på den lista. Jeg vet jo godt at det finnes en negativ liste også, men den gidder jeg ikke bruke tid på! For jeg vet at jeg lever av de gode opplevelsene, det er de som gjør meg til den jeg er i dag!

Alle kan ikke lykkes i alt bestandig. Ikke du. Og ikke jeg. Jeg vet virkelig ALT om å føle seg feit, fæl og totalt mislykket! Jeg VET hvor tøft det er. Det er jo derfor jeg vil vise deg at ALT er mulig! Du kan nå måla dine! Du kan bli hva du vil bli. Jeg vil aldri slutte å tro det. Jeg vil aldri slutte å mene det. Jeg vil aldri slutte å si det. For det har gitt meg livet mitt tilbake! Intet mindre! Rett og slett!

Jeg tror ikke jeg er perfekt! Jeg er ikke perfekt! Men jeg kan vise deg at alt er mulig! For alt ER mulig!



På sommerferie i Usa sommeren 2012.



Sommeren 2016. Med tatoveringen min; impossible is nothing!



Likes

Comments

Jeg er ikke helt på riktig spor om dagen. Jeg er vel rett og slett ikke på sporet i det hele tatt. I alle fall når det gjelder kosthold.

For dere vet jo at jeg er i gang med en ny plan. Mot et nytt mål. Og jeg sier jo at jeg er god på å følge planer. Jeg er visst ikke så god som jeg trodde. I alle fall ikke nå. Eller, planen for trening klarer jeg å følge. Nå har Nils foreslått en ganske oversiktlig plan for meg. Og den følger jeg. (Vel, ikke nå i helga da, for da har jeg jo vært student). Treningen er tung og hard, og jeg kunne ikke kosa meg mer med treningen enn jeg gjør. #loveit!

Men, kosthold. Helt håpløst å komme på sporet igjen! Nå glemte jeg et øyeblikk at det ikke er lov å si håpløst her i huset. Men jeg sliter. Det er som om maten roper på meg, og jeg klarer ikke stå i mot. Jeg spiser brødskiver med smør og ost. Og på grillingen i går kveld spiste jeg til og med pølsebrød med smør på. Er det mulig!

Men det jeg har lært i helgen (ja, i tillegg til alt jeg har lært på høyskolen da!), er at det er farlig i Oslo. Jeg takler ikke steder som Deli de Luca. Disken der er full av fristelser. Og jeg har jammen gått innom både morgen og kveld hver dag i helga. Jeg har kjøpt fornuftige ting der også altså. Du får jo både proteinpudding og Questbars der. Men jeg har ikke bare kjøpt det, må jeg innrømme. Det ble store, lyse cookies! Flere stykker. Ikke visste jeg at jeg likte de en gang! Det finnes så mange flere fristelser i byen enn her i Askim.

Jeg mener ikke å sutre nå. Det er lov å skeie ut litt. Det er ikke det. Problemet er bare at jeg blir vanvittig frustrert når jeg ikke klarer å holde meg til de planene jeg har lagt! Er jeg fremdeles like dust?

Og det er bare å innrømme at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg tilbake på sporet heller!

Men i morgen er det mandag. Det er leg-day og det er 6 PT-timer. Kanskje det også er dagen hvor jeg kommer meg tilbake på sporet. Kanskje.



 



Likes

Comments

Noen dager er det greit å slenge beina på bordet!

Både bokstavelig, og litt mer i sånn overført betydning!

Denne helga er jeg student. Ikke noe latmannsliv det altså. Vi har laget foredrag, holdt foredrag, hatt PT-timer og forelesninger. Mye interessant. Mye gøy. Og slitsomt.

Når jeg kom hjem klippet jeg en hekk sammen med kjæresten til dattera mi. Så ble det beina på bordet! Bokstavelig talt. For Reidar hadde ordnet til grillparty på verandaen. Så jeg la beina på bordet - etter å ha spist mer enn jeg burde. Helt bokstavelig på bordet.

Men det ble beina på bordet litt i overført betydning også. For jeg ble på verandaen jeg. Planen var jo en treningsøkt. Men det ble plutselig viktigere å sitte på sofaen sammen med familien. Og plutselig ble det litt "beina på bordet" i forhold til både kosthold og trening! Familien min er jo så amazing! Beina på bordet med familien er jo meningen med livet!

Og her på verandaen blir jeg i kveld. Med beina på bordet! Sammen med min amazing familie!

Og vet du hva? Nå er Sussebass i butikken for å kjøpe is!!

Sleng beina på bordet du også!



 



Likes

Comments

Kan man bli for feit? For feit for hva? Hva er for feit?

Innlegget fra TriatLars som jeg delte på Facebook siden min i går fikk meg til å tenke. Tenke tilbake på livet med fettet. Tenke på alle som føler seg for feite. Og jeg bruker ordet føler seg med vilje. For alt kommer vel ned til det til slutt - hvordan man føler seg. (Og jeg bruker begrepene feit og tjukkas med respekt. Men det var de ordene jeg brukte om meg selv. Og jeg tror flere av dere der ute som sliter med overvekt kjenner dere igjen. Man er ikke sånn kjempefornøyd med seg selv hvis man bærer rundt på mye overvekt!).

Ja, man kan bli for feit! Man kan selvfølgelig bli så feit at det går ut over helsa. Det er jo en ting. Men man kan bli så feit at man må be om ekstra langt belte på flyet. (Heldigvis har jeg unngått dette. Har du tenkt på hvor ydmykende det føles å måtte spørre?)Man kan bli så feit at man må gå ut av køen man står i i en fornøyelsespark fordi man er for stor til å få plass i vogna på attraksjonen (Det  har jeg dessverre opplevd i Disneyworld i USA). Man kan bli så feit at man ikke får klær i vanlige butikker. (Jada, jeg har opplevd det også. Vet du hvor kleint det er å gå sammen med tynne, lekre venninner i butikker hvor alle kan se at ikke noe passer til meg??). Man kan bli så feit at man mister troa på seg sjøl. (Jeg levde altfor lenge i den troa at jeg ikke kunne, nettopp fordi jeg var for feit). Man kan bli så feit at man ikke tør å melde seg inn på et senter for å begynne å trene. Man kan bli så feit at man blir vant til å føle at folk stirrer og snakker bak ryggen på deg.

Dessverre vet jeg at man kan bi for feit. Men for feit for hva? JEG var for feit til å nyte livet fordi jeg satt fast i et elendig sjølbilde.  Ingen kan si at DU er for feit. Men hvordan føler du deg? Har livet sine begrensinger fordi du er en tjukkas?

MEN nå kommer de gode nyhetene. For man blir aldri for feit til å endre livet sitt! Jeg leste om en i Se&Hør som hadde gått ned nesten 250 kilo! Fra 340 til 90 eller noe sånt. Det er respekt det! Han hadde hadde opplevd mye skittkasting, men bestemte seg for at nok var nok. Respekt!



Jeg veide 125 kilo den dagen jeg tok mot til meg og meldte meg inn på Family Sports Club. Og vet du hva? Jeg har aldri fått et stygt blikk eller stygg kommentar på senteret. Den beslutningen endret livet mitt. Eller rettere sagt den beslutningen reddet livet mitt!

Nå ser jeg jo kunder som har et problem med overvekt på senteret. Og hva tenker jeg da? At du er for feit? NEI, så langt i fra! Da tenker jeg bare respekt! Jeg kjenner virkelig en dyp, respekt for alle som tar tak i livet sitt på den måten. Du er selvfølgelig ikke for feit for å begynne å trene!

Jeg veide fremdeles ganske mye da jeg begynte å løpe. Og jeg var jo redd folk skulle se,og le. Se, fordi jeg fremdeles var tjukk. Le fordi jeg løp sakte. Men vet du hva? Det har jo ingen betydning! Og hva tenker jeg i dag hvis jeg ser en tjukkas på løpetur?  Jeg tenker bare; respekt! Heia, stå på! Du kan klare det!

Så neste gang du ser en tjukkas så skal du tenke litt igjennom hvilke utfordringer den personen lever med! Du skal i alle fall ikke komme med duste-kommentarer! Og ser du en tjukkas som trener så skal du heie!

Det krever all den støtten du kan få å endre livet! Så la oss alle i stedet heie på hverandre! For feit? Feit? Veltrent? Tynn? Helt vanlig? Muskuløs?

La oss alle heie på hverandre!

Heia!



 



Likes

Comments

Oj, en fridag midt i uka! Hva gjør man med den?

Bloggen har egentlig blitt min dagbok. Bloggen er et åpent og ærlig innblikk i min hverdag. Jeg var feit og fæl. Jeg  er fit og lykkelig. Jeg lever et helt annet liv enn for fem år siden. Et helt annet. Og jeg kan fortelle deg om den veien. Jeg kan fortelle deg at endring er mulig. Og du kan få lese om at den veien har vært tøff. Den er tøff. Men du får så vanvittig mye igjen. Du får så ubeskrivelig mye igjen! Men det er en tøff jobb!

Derfor er det så herlig med dager som i dag! En fridag for både Sussebass og meg. Ingen barn vi trenger å ta hensyn til. Hva gjør vi da? Hva slags innfall får vi da? Kino? Mat? Godis? Det jeg vet sikkert er at de spontane innfallene vi får nå er ikke de samme som før. Nå var innfallet en treningsdate! Innfallet ble en masse  utfall på treningssenteret! Pluss mye annet gøy. Bla annet synkron-situps med ball! (Det kan du se både på Snapchaten min og på Instagramkontoen min!)







Når innfallet blir å gjøre noe sammen som kroppen har godt av, ja da kjenner jeg på akkurat det da - at jeg er fit og lykkelig!

Og hvis du lurte - i dag har jeg ikke spist en eneste brødskive!



Jeg snudde livet mitt helt på hodet! Det kan du også gjøre!



Likes

Comments

Har du sett tegneseriefiguren Nemi som spiser potetgull? På første rute takker hun nei. På rute to spiser hun ett flak. På rute tre spiser hun masse - og på siste bildet heller hun bare hele bollen over ansiktet.

Der har du meg nå! Bortsett fra at jeg ikke spiser potetgull. Jeg spiser karbohydrater. Helst brød. Jeg startet på 17. mai. Masse foccacia med bremykt. Det ble kake også. Og etter det har jeg ikke greid å komme meg tilbake på sporet. Jeg er på "karbo-kjøret". Karbohydratene roper på meg. Jeg har lyst på brød. Hele tiden. Jeg prøver å la det være, men  plutselig har jeg spist  et par brødskiver igjen! Hjelp! Og jammen sitter jeg ikke her og spiser et par biter sjokoladefamilien mens jeg skriver dette.

Ikke nødvendigvis noe galt med brød. Bortsett fra at for meg fungerer det best med minst mulig karbohydrater. Særlig nå. Jeg har jo vært på diett i vår. For å kvitte meg med fett etter en vinter med skader. Og for å se bra ut i debuten som modell på Tøcksfors.

Jeg er skikkelig  på feil spor nå. Med kostholdet. For med treningen er jeg virkelig på sporet!!! Det går veldig bra med treningen!  Vi jobber hardt og tungt - og resultatene er synlige!

Og så skal jeg ødelegge dette med å legge på meg fordi jeg ikke kan la disse karbohydratene ligge?! Vekta peker jo oppover nå, og det hater jeg!

Hva gjør jeg med dette da? For det er jo bare jeg som kan gjøre noe med det! Det er jo ingen sin skyld at jeg har lagt på meg den siste uka fordi jeg heller karbohydrater i ansiktet! Jeg vet jo hva jeg gjør med det! Lag en plan. Følg den. Men er det så enkelt da? Nei! Jeg må planlegge også. Jeg må kjøpe brød som jeg ikke er så glad i. Jeg må la være å koke altfor mye pasta til middag. Jeg må i alle fall ikke kjøpe sjokolade å ha liggende.

Så Mette; nå begynner du på nytt. Igjen. En plan har jeg jo! Så må jeg legge til rette for at jeg klarer å følge den! Og så må jeg ikke minst si til meg selv at jeg kan klare å snu om. Igjen. For det kan jeg jo!

Så når Reidar og jeg får litt alene tid i kveld tenker jeg at den skal brukes til litt trening, eller kanskje rett og slett gå en tur. For jeg trenger jo ikke fortsette på feil kurs! For jeg bestemmer at fra nå av er jeg på rett kurs igjen (håper jeg).

 

 



Likes

Comments

Det er telefonsamtalen du  ikke har lyst til å få! Før jeg fortsetter vil jeg bare si at alt er bra med meg og mine! Men jeg fikk altså denne telefonsamtalen i dag!! For meg var det bare en informasjon om hva barna mine hadde vært vitne til i dag. Så noen fikk altså denne telefonen i dag, med beskjed om at deres barn hadde vært utsatt for en ulykke!

Jeg er jo glad for at det er bra med mine. Men man tenker jo! Hva er det egentlig som teller i livet? I hverdagen? I familien? Det er jo i alle fall ikke hvor fit jeg er, hvor mye jeg har løfta i dag og hvor kul tightsen min er! Så i dag blir det ikke lange blogginnlegget! I dag vil jeg ikke sitte med PC'en i fanget. Jeg vil være  sammen med familien min!

Og jeg vil si som gamle Albert Einstein;

Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller”,

Take care, venner!



Likes

Comments

Sa Nils til meg! Og alt Nils sier tror jeg jo på. Min erfaring sier at han vet virkelig hva han snakker om! Så når Nils sier at mage kan man trene hver dag - ja så gjør jeg det da.

Da er det bare å planlegge for det da! Jaja, ikke bare! Men jeg gjorde noen grep for å få inn litt mer magetrening i hverdagen. Det lureste grepet var å kjøpe meg en treningsmatte! Den står sammenrullet her i stua klar til bruk når som helst. Så når kvelden blir lang, tv-programmene kjedelige og jeg blir rastløs så er jeg klar for litt mage trening på null komma niks.

Eller så er det bare å gå ut i hagen og kjøre noen magefavoritter. Jeg har en ny en nå som jeg lærte av en medelev på Høyskolen i Kristiania. Hva heter den? Tja, vet ikke. Men dere kan se på bildet hva jeg gjør! Rette bein og armer, og strekker armene opp mot føttene. Det ligner en variant av foldekniven.



Her kommer flere kjente øvelser. Kjente - og effektive!



Ikke noe er som en planke med variasjoner. Og her går vi ikke av veien for en planke konkurranse! Og hvis du lurer så er jeg "Myre-mester" i planken!



Så jeg er veldig fornøyd med min nyeste bestevenn! En genial investering! Min er av merket Casall, kjøpt på G-sport.



Likes

Comments