Min største frykt, nå går det ikke lenger

I kveld knakk jeg sammen og det er faktisk noe jeg har gjort flere kvelder på rad den siste tiden. Man leser ofte om de som har nok av corona og som er lei av strenge tiltak og hvordan de påvirker hverdagen deres. Noen vill oppleve å få hverdagen snudd på hodet og livene deres har måtte blitt påvirket dette året og kanskje for noen år til mens andre har måtte taklet både pysiske og fysiske utfordringer dette året og må kanskje leve med det resten av livet. Dessverre er jeg en av de som har falt tilbake til det å måtte leve med en hverdag der jeg føler meg isolert fra samfunnet, der jeg føler meg ikke god nok og har på mange måter kommet til et punkt der jeg har vært redd for meg og døden har vært en tanke og en frykt jeg har begynt å tenke på. Alt opp i dette har jeg også følt meg veldig mye alene og slitt med å håndtere både hverdagen, utfordringene jeg har måtte ta dette året her og ikke minst det at overgangen fra å ha et liv til å fungere 100%, ha en trygghet på en jobb jeg trivdes i og til å kunne være et menneske jeg følte meg fornøyd med til å gå til en hverdag med isolasjon, karantene, fysiske og pysiske utfordringer.

Jeg har prøvd å jobba med meg selv dette året her og takle de smertene jeg har måtte leve med siden mars, men har dessverre møtt på store utfordringer og hindringer hele veien. Jeg slet ikke pysisk når jeg gikk inn i 2020 og hadde overvunnet den kampen for to år siden og endelig kunne se meg fornøyd med livet mitt og meg selv. Dessverre har de fysiske smertene og utfordringene utviklet seg til noe pysisk både pga smerter, men også på grunn av måten jeg har måtte holde meg selv hjemme og inne med tanke på corona tiltak og et helt samfunn man har måtte kjempe for. Jeg i løpet av dette året her hatt mine egne kamper å bekjempe, men som jeg ikke har fått gjort noe med nettopp fordi det er tiltak og et virus å ta hensyn til. Hverdagen for meg er tøff, vanskelig og deprimerende. I hele år har jeg forsøkt å gjøre de tingene jeg kan både for samfunnet pga dette viruset, men også for å kunne ta hensyn til de behovene jeg har trengt oppi dette. Dessverre har jeg måtte ta hensyn til alle andre pga dette viruset og for meg har det tat mer skade en noen kan forestille seg både pysisk og fysisk.

Hverdagen min har blitt til fysiske og pysiske utfordringer, men den har også utviklet seg til tanker og følelser jeg sliter med å håndtere og det er flere ting jeg ser på som en frykt. Frykt for at jeg ikke skal klare å bli til den personen jeg var da jeg gikk inn i 2020, en frykt for å ende opp som 100% ufør, frykt for at jeg en dag vill skade meg selv igjen eller forsøke å ta mitt eget liv og en frykt for at jeg skal bli til en person som ingen vill ha i livet sitt. Ja jeg sliter, nei jeg er ikke stolt av det og det er ikke bare meg selv som har skapt denne frykten eller disse utfordringene, viruset og mennesker som tar null hensyn til corona og de skadene den faktisk bidrar til er faktisk skylden for hvordan jeg har det nå i dag. Nå går det ikke lenger jeg har det for tøft og hverdagen for meg har rett og slett blitt et h. Tidligere i kveld har jeg sendt en meld til fastlegen og bedt om en time for å snakke om de fysiske og pysiske utfordringene jeg lever med per dags dato. Hverdagen og et samfunn basert på et virus og ødeleggelser har tatt knekken på meg, jeg har fått tilbake de pysiske utfordringene jeg slet med i 19 år før jeg klarte å takle dem og overvunne dem. Tanken på hvor lenge eller om jeg kommer til å holde ut er faktisk noe som skremmer meg når jeg ikke kan fortsette å ha det sånn eller leve med den hverdagen jeg har fått dette året her.

Liker

Kommentarer

Konatilmannen
Konatilmannen,

Så trist å lese at du har det slik ❤️ Det er viktig å oppsøke hjelp.døden er aldri et alternativ. Det finnes så mangen mennesker som vil hjelpe deg❤️ Send meg gjerne en mld i innboks hvis du vil❤️Jeg heier på deg🙌🙌

nouw.com/konatilmannen
Marthegulsvik
Marthegulsvik,
Tusen takk for god støtte <3 som du sier døden er ikke et alternativ, har bekjempet det før og skal klare det igjen 😃
nouw.com/marthegulsvik
vibeke
vibeke,

Kjære deg ❤️ Det gjør vondt å lese at du sliter så mye. Jeg forstår hvorfor du har valgt å holde deg mye hjemme dette året, men; det kan ikke gå på bekostning av psyken din. Jeg mener du skal kunne leve litt OG samtidig ta hensyn til restriksjonene. Det gjelder bare å holde avstand. At du ikke vil oppsøke plasser der det er store menneskemengder forstår jeg, men du må nå kunne ta deg en tur på kino eller gå ut og spise. Ønsker deg en så fin førjulstid som mulig og så får vi håpe 2021 blir et bedre år.

nouw.com/vibeke
Marthegulsvik
Marthegulsvik,
Tusen takk for gode ord <3 veldig leit at det har gått såpass mye utover psyken min så jeg må jobbe med den nå og komme meg litt mer ut samtidig som jeg tar hensyn. Største problemet er nok det at jeg ikke stoler på enkelte mennesker i samfunnet i disse dager. Satser på at 2021 blir et bedre år
nouw.com/marthegulsvik
theresebraathen
theresebraathen,

Vondt å lese at du sliter såpass som du gjør! Men jeg føler jeg har blitt kjent med deg nå etter å ha lest bloggen din i over 2 år, har fulgt deg her inne, jeg har fulgt deg på snap og Instagram, å nå er vi også venner på facebook! Å jeg har troa på at du blir den personen du var føre du gikk inn i 2020. Jeg har virkelig troa på at du kommer deg tilbake igjen ditt <3 Du er utrolig sterk, å det å få en knekk er jo noe vi lærer om i terapi at de kan komme, men da veit vi også hva si skal gjøre for å komme tilbake igjen til der vi hadde kommet! Så dette får du til, uten tvil <3 Jeg har trua på deg, å jeg heier på deg!

nouw.com/theresebraathen
Marthegulsvik
Marthegulsvik,
Tusen takk for mange gode ord og god støtte 😊 <3 og har troa på deg også
nouw.com/marthegulsvik