Jeg har søkt om ny jobb

Etter at jeg flyttet til Hamar har jeg ikke hatt noen sosiale nettverk utenom de gangene jeg har fått vært hos eller vært sammen med foreldrene mine. Tidligere i år måtte jeg slutte i jobben i coop blant annet på grunn av lang reisevei, men også fordi det var et yrke som til slutt ble fort tøft og som har gitt meg en belastningsskade på kroppen som jeg nå har måtte vende meg til og klart å takle siden Mars. Jeg er lettere funksjonshemmet og hos meg er det vanskelig å se og sette seg inni hvilken utfordringer jeg har da disse diagnosene jeg har er såpass usynlige og man fort kan se på meg som et menneske som ikke har en diagnose eller har noen utfordringer som man må ta hensyn til. Dette var blant annet noe av det som var en stor belastning når jeg jobba i den matbutikken jeg jobbet i og de behandla meg som blant annet en vanlig ansatt og så på meg som en av deres egne i stedet for å se hva de eventuelt kunne gjort bedre og hva som kunne være utfordrende. Jeg trivdes utrolig godt i den jobben jeg var i tross av at de hadde problemer med å forstå hva som egentlig var utfordrende for meg, da disse diagnosene jeg har er såpass små, usynlige og jeg mestret det meste av oppgavene. Like før corona kom var jeg inne i en periode der jeg prøvde å få de til å forstå hvilken behov jeg faktisk har og hva de eventuelt måtte ta hensyn til og skulle blant annet ha et møte med sjefen og en av mine nærmeste for at de skulle sette seg mer og bedre inn i hva disse utfordringene gikk innpå. Dessverre fikk vi ikke satt oss et møte de første tre ukene på grunn av en hendelse på den arbeidsplassen og sjefen ble derfor opptatt med andre møter. Når vi endelig fikk avtalt et møte måtte vi igjen avlyse, da corona kom og den som stod meg nærmest måtte være i jobb og jobbe for samfunnet, mens sjefen for denne butikken fikk ting han måtte sette seg inni.

Hvordan ting hadde vært nå i dag hvis det ikke hadde vært for den arbeidssituasjonen jeg var oppi, på grunn av den hendelsen og på grunn av corona er noe jeg aldri vill få svar på. Det hele resulterte til smerter og en ødelagt kropp som jeg har måtte håndtere og leve med siden Mars. Det har på mange måter vært utfordrende og på noen måter ødelagt meg helt og ødelagt mye av det jeg hadde jobbet for å mestre og klare helt siden jeg var ei liten jente. Jeg har vært ung ufør siden jeg var 18 år og første gangen jeg kom meg ut i jobb endte jeg med å jobbe i en vernet bedrift sammen med andre uføre. Der jobbet jeg blant annet med håndarbeid, montering og pakking av produkter. Innimellom hjalp jeg også til på kantina som var der. Jeg jobbet for denne bedriften i 6 år før jeg kom meg ut på praksis og seinere fikk skaffet meg en videre opplæring i original virksomhets plass via nav. Denne plassen og denne jobben fikk jeg altså hos coop og jeg har lært mye av meg selv og om dette yrket når jeg jobbet i butikk. Jeg har hatt mer godt av det enn at jeg har hatt vondt. Nå som jeg har fått disse smertene er det mye jeg må finne ut av i forhold til hva disse smertene egentlig er og om det er snakk om en langvarig betennelse eller om det eventuelt er noe kronisk. Det er mye å finne ut av og det kan ta tid. Som jeg nevnte øverst i dette innlegget her har jeg ingen nettverk på Hamar bortsett fra foreldrene mine og jeg har derfor mista mye av den sosiale biten både på grunn av corona, men også fordi jeg har bosatt meg på et sted som har vært bra for meg samtidig som jeg ikke har noen nettverk.

Smertene har gitt meg en del utfordringer dette året her og er blant annet grunnen til hvorfor jeg har sittet mye å tenk over hvordan type arbeid jeg eventuelt burde gå for og hva som kan være lurt så lenge jeg må bli bedre og jobbe med disse smertene. Jeg har i en lengre periode sittet med et stort spørsmål når det kommer til jobb og så lenge jeg har disse smertene, er ufør og det er så mye å finne ut av og alt oppi dette lever en hverdag bestående av corona og tiltak så har jeg funnet ut at det beste for meg enn så lenge er å finne en jobb som er tilrettelagt for uføre i den kommunen jeg nå bor i. Noe av grunnen til det har også med nettopp de utfordringene jeg har hatt i forhold til diagnosene mine og hvor usynlige og vanskelig det kan være å forstå hva som er mine utfordringer og hva man eventuelt måtte tatt hensyn til i en ordinær arbeidsplass. Jeg har derfor bestemt meg for å satse på å gå tilbake til en bedrift for dem som er ufør enn så lenge. I går kveld satte jeg med ned for å skrive under på søknaden og tidligere i ettermiddag tok jeg meg en tur innom posten for å få postet denne søknaden til kommunen. Blant de tilbudene i denne tilrettelagte bedriften kan man blant annet jobbet med produksjon av ved, kantine, drive med håndarbeid og jobbe med media. På søknaden kunne man blant annet ønske seg en gruppe man kunne tenkt seg og det er vell ikke noe overraskende at jeg ønsker å komme meg inn på media gruppa der de blant annet jobber med foto og video. Det kan ta litt tid før jeg for svar, da søknadsfristen er innen 15 Januar så da krysser jeg fingrene for at jeg for noe svar i forhold til dette i løpet av januar/februar 2021.

Liker

Kommentarer