our love nest

Det har blitt veldig virkelig at jeg nå igjen bor i leiligheten vår. Alene. Jeg har klart ett år før og nå skal jeg begi meg ut på å stå opp og legge meg i denne leiligheten på nytt. Alene. Hele denne leiligheten har Auduns merker på seg. Hvert eneste rom, hver eneste ting. Vi har skapt liv i denne leiligheten sammen. Møbel for møbel, rom for rom.

Sengen er selvfølgelig der vi har flest romantiske minner. Uten å nevne det mest åpenbare som vi har delt der, har vi også delt mange gode, lange samtaler, irriterende krangler, tårer og det beste jeg vet: hodet mitt på brystet hans. Sengen får meg til å tenke på alle de morgenene han vekket meg med kyss eller frokost på sengen. For om jeg skulle beskrevet Audun som kjæreste, så er det at han er en skjønn, gammeldags romantiker. På de tre årene og fem månedene vi bodde sammen, delte vi nesten hver dusj sammen. Hete, lange dusjer der vi ofte var helt inntil hverandre eller der vi kranglet om temperaturen på vannet. Jeg ville ha det varmt, han ville ha det kaldt. Jeg vant som oftest.

I vår lille stue var vi som to barn. Vi elsket serier og filmer, men vi foretrakk å spille Supermario til langt på natt. Tapte jeg, lo han og gjorde narr av meg. Det var som om vi gikk på ungdomsskolen og ertet den vi var forelsket i. På sofaen satt ofte Audun og ventet spent på maten jeg laget til han. Åh, som jeg savner å lage mat til han! Han er den som har motivert meg og lært meg å trives på kjøkkenet. Han spiste alt. Uansett hvor godt det var.

Jeg kan nevne i en evighet om alle ting i leiligheten som minner meg om han. Barkrakkene som vi malte sammen. Som jeg ville ha svart, men som han egentlig ville ha i trefargen de kom i. Skjortene som jeg pleide å stryke til han som fortsatt henger i walk in closet. Nattbordet hans med hans favorittbok. Gurkemeien i skapet som han hadde ambisjoner om at jeg skulle få i meg hver dag. Og ikke minst; vår store dobbeldyne som vi fikk til jul fordi vi måtte sove helt tett inntil hverandre hver natt.

Det er så rart, men fantastisk fint at vi har klart å skape så mange minner på så lite areal.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

IngridKathrin
IngridKathrin,
jeg blir varm av å lese det og trist for jeg forstår du savner det<3
nouw.com/ingridkathrin
IP: 2a01:4f9:4a:276e::2