Only fools are satisfied

For noen mandager siden hadde vi en workshop på skolen om selvmord. Noe av det første som møtte oss på storskjermen i auditoriet var tallet 202. Og vi visste jo alle hva temaet var. Tankene gikk i spinn. Hva kunne 202 bety? Foreleser spurte om dette tallet og ingen kunne svare på det. Jeg tenkte først at det måtte være selvmord i Norge i fjor, men så vet jeg fra tidligere statistikker at det er nesten 600 personer i Norge som tar selvmord hvert år. Så jeg sa ingenting høyt, for jeg fikk det ikke til å stemme at det hadde vært en så stor nedgang i selvmord. Men siden ingen klarte å gjette riktig, måtte foreleser til slutt si det: "Fra vi starter vår forelesning og til vi går til lunch i dag 11.15, vil 220 mennesker ta selvmord i hele verden." Det satt et stuck i meg og jeg fulgte nøye med gjennom vært lysbilde på presentasjonen. Tenk at mens vi sitter her i trygge auditoriet på skolen og diskuterer temaet, så er det kanskje noen i nabobyen eller på andre siden av jorden - som har det helt forferdelig.Grunnen til at vi lærer om selvmord er fordi det er utrolig viktig å vite hvordan man skal omtale selvmord i mediene. Det er strenge etiske regler for det. Og jeg vet ikke med dere, men temaet er jo veldig vondt, men samtidig spennende. Jeg vet at det er mange som enten er berørt av det selv, eller kjenner noen som er det. Det er et stort problem og jeg tenker ofte på de som er i en så forferdelig situasjon eller sinntilstand, at de bare vil avslutte livet deres. Det er utrolig tragisk.

Jeg går ofte å reflekterer over det. Tenker på hva de som sliter tenker på rett før de prøver å ta sitt eget liv, hvor grusomt de har det, hvem de er, hvorfor de tenker slik de gjør, har de noen rundt seg som kommer til å klandre seg selv? Hvordan hadde jeg taklet det om noen rundt meg hadde gjort det? Ahh. Jeg kan gå helt i kjelleren når jeg tenker på selvmord. Men det er viktig å snakke om det. Spesielt siden populærkulturen romantiserer selvmord og ofte gir oss tips om hvordan man skal gjøre det. 13 Reasons Why på Netflix er jo et godt eksempel på det. Og det har jo blitt diskutert i mediene om det kan ha vært en trigger for den økende selvmords-statistikken. Mediene selv er redde for å omtale temaet og det er veldig underrepresentert i dagens nyheter, nettopp fordi det er vanskelig. Hvordan skal man gjøre det mest mulig etisk?

For noen år siden leste jeg en quote fra Hemingway som gikk slik: “Happiness in intelligent people is the rarest thing I know" - "Lykke i intelligente mennesker, er det sjeldneste jeg vet". Og siden jeg ofte går rundt og lurer på hvorfor mennesker avslutter livet sitt, så traff dette utsagnet meg. Er dét en grunn til at de tar selvmord; At de er så smarte og ser hvor grusom verden er rundt seg, at de ikke ønsker å være en del av det? Er det noe de vet, som vi aldri finner ut av? Som vi andre er for dum til å se. Vi andre er så uintelligente at vi er lykkelig, for vi vet ikke om noe annet? Jeg aner ikke. Man man sier jo ofte at det er de dumme som føyer seg og er glade. Billy Joel synger jo "But don't you know that only fools are satisfied?" i sangen "Vienna". Noe å tenke på...

Men det kan hende alt dette ble litt rotete. Jeg bare skriver ned akkurat det jeg alltid går og tenker på. Jeg vet at Hemingway var en alkoholiker som var ulykkelig og som til slutt tok selvmord. Men han inspirerer meg til å tenke litt lenger enn jeg vanligvis gjør og jeg har hatt god nytte av å studere hans litteratur det siste året. Det er mye som treffer meg, uansett om jeg er enig eller uenig med han. Jeg lever også etter hans quote om at det du frykter mest for å skrive om, skal du skrive om. Kunne ikke passet meg bedre :-)

Jeg har lært at når man først skal omtale selvmord, så er det god presseetikk å dele hvor man kan oppsøke hjelp. Selv om jeg ikke er under VVP med bloggen, så vil jeg gjerne dele det:

  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Marta Alise

Liker

Kommentarer