hver gang han ringer...

Mandagene mine de to siste årene har vært min favorittdag, men også en drittdag. Mandag er nemlig den dagen fengslene fyller på med nye ringeminutter til de innsatte. 20 min i uken. Det er forskjellige regler etter hvor du soner, men der Audun er nå, er det ringetid fra 18.00-21.00. Det betyr at jeg går med mobilen låst til hånden min de tre timene. Jeg vet aldri når det er vår tur. Helt jævlig kan dere tenke. Og da tenker dere helt rett. Det er SÅ mange ganger han har ringt og jeg ikke har lenket telefonen til meg. Jeg elsker nemlig "månen" på iphonen min. Det er "ikke forstyrr"-knappen som jeg har på hver eneste dag og natt bortsett fra de timene han kan ringe. Av og til glemmer jeg å ta denne knappen av, og da finner jeg telefonen med flere ubesvarte anrop. Det er den verste følelsen. At han har ringt, jeg har gått og ventet på at han skal ringe eller glemt at det er mandag... Ahh. Får grøssninger av å bare tenke på det scenarioet.

Denne t-skjorten er sykt kul og har et så viktig budskap. Men passer kanskje ikke helt til det jeg skal formidle. Nemlig ringingen. Så tilbake til den. I dag ringte han og det var verdens beste følelse. "Skjult nummer" er det beste nummeret som kan ringe meg. Alle andre hater "skjult nummer". Jeg elsker det. Og det gjør nok alle andre damer i min situasjon også. Man avviser ikke "skjult nummer". Telefonen ringte rett over 18-tiden og jeg jublet. For vi hadde nemlig et veldig dårlig besøk i går med grining og krangling. Det har vært et jævlig døgn siste 24 timene fra jeg gikk fra Åna til i han ringte. Jeg har kun tenkt på han, hvordan han har det og når han kom til å ringe meg. Så når jeg ringte så tenkte jeg at vi endelig skulle ordne opp og gå tilbake til kjærlighetsskyen vi vanligvis er i. MEN!!! Den telefonen var ikke helt på lag i dag. Det er så vanskelig og psykisk utmattende når det ikke funker. Jeg hører han plutselig ikke. Vi er midt i en samtale, i dag - i en viktig samtale - også blir det brutt. Gang på gang. Og det går kanskje 2 - 20 minutter mellom hver gang han ringer. Sånn gikk det i to timer. Man prøver å komme tilbake i den flyten man har i samtalen, prøve å huske alle de viktige poengene og prøve å ordne opp........... Ja, dere kan tenke dere frustrasjonen!

Men, vi fikk ordnet opp og jeg fikk "elsker deg" før vi hadde brukt opp de få minuttene vi får hver uke. Så nå er det å vente til neste mandag. Som jeg både elsker og hater. Elsker den følelsen før han ringer. Hater den følelsen mandag kveld når vi alltid har brukt opp alt. Og ikke kom med tips eller spørsmål om vi kan dele opp minuttene over flere dager. DET GÅR IKKE! Vi har prøvd mange ganger å fordele "godene" på flere dager. Det er umulig. Vi snakker hul i hodet på hverandre og kommer aldri gjennom alt vi vil si til hverandre. Så på uker der jeg ikke skal besøke han, må vi vente en hel uken til neste samtale :-(

Jeg hater å lese eller høre at folk har kranglet uten å få noen detaljer. Så dere skal få de med en gang. Detaljene handlet om at jeg unngår å fortelle om negative følelser/tanker om oss fordi jeg vil gjøre det beste ut av de få timene og minuttene vi har sammen. Også hoper det seg opp, og når jeg ikke orker mer, så kommer det feil ut og vi starter med å krangle. Jeg ville egentlig bare snakke om det i 10 minutter. Men plutselig ble hele besøket om dette. Jeg måtte ut og vi fikk ikke ordnet opp. Jeg har hatt det verste døgnet på lenge på grunn av dette. Ikke fordi jeg er såret eller lei meg på mine egne vegne, men pga at jeg tenker på at han sitter i dritten og kanskje føler seg dårlig og ikke har noen å snakke med. Alt ordnet seg i dag og han tenkte det samme som meg og var redd at jeg var lei meg. Og det var jeg jo også, men lei meg fordi at han kanskje var lei seg. Haha. Så rotete. Men i går etter besøket la jeg meg i baksetet og sov i nesten tre timer på vei hjem igjen til Sørlandet. Da jeg våknet opp kom jeg raskt på den krangelen vi hadde hatt og fikk verdens verste følelse i magen. Kom på at vi hadde forlatt hverandre uten å ordne opp og kjente en slags kjærlighetssorg. Så det er så deilig at vi har blitt venner igjen. Vi har kranglet så lite de siste to årene og jeg er skikkelig ut av trening når det gjelder å være uvenn med Audun, så når det først skjer, så smeller det ordentlig i hodet mitt og jeg blir helt rådvill. Jeg vil bare at alt skal være så fint som det vanligvis er <3 Men jeg er glad vi tok det opp og at vi fikk snakket ut om det. Da blir det forhåpentligvis bedre neste gang. Min Audun <3

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Melinda
,
Bra du fikk brukt bildene, håper vi ses snart igjen! ❤️
Ingrid
,
Dere to er bevis på at kjærligheten overvinner alt ❤️
Jeg sliter med separasjonsangst med å forlate samboer. Aner ikke hvordan jeg hadde takler kun 20 min i uken, og alt det der. Dere to er utrolig sterke sammen ❤️
martaalise
martaalise,
Hei Ingrid <3 Tusen takk for fin kommentar <3 😃 Ja, huff. Jeg trodde jeg skulle dukke under med separasjonsangst jeg også. Men det har gått over! Må man, så må man 😋 haha <3
nouw.com/martaalise