hjelp fra en fremmed

På tirsdag våknet jeg hos svigers. Jeg hadde kommet dagen før for å henge der i litt over et døgn siden jeg hadde skolefri på tirsdag. Vi hadde hatt en koselig mandag der jeg fikk lage middag til de og vi koste oss med samtaler og Rummy. Et spill jeg har fått de hektet på. Haha :-) (De er blitt sykt gode!)

Men ja, tirsdag morgen våkner jeg med et øye som er klistret igjen. Jeg kjenner at det er sykt vondt å prøve å åpne det. Det er noe galt. Jeg kan ikke huske å ha hatt en sykdom på øye før, men jeg har alltid slitt med synet og bruker linser som jeg skifter én gang i måneden. Det har jeg gjort i 1,5 år. Ellers har det gått i briller til min store frustrasjon, for jeg mister de alltid!

Det skulle egentlig vært helt unødvendig at jeg gikk rundt med dette synet. Min far er nemlig øyekirurg og operer øyer hver dag. Jeg ba om en laseroperasjon for mange år siden, men det har ikke blitt noe av. Etter det har jeg aldri bedt han om brilletips, linsetips eller noe. Han er ganske fraværende ellers i livet mitt, men det ene feltet der han faktisk er god, har han heller ikke vært tilstede.

Men på tirsdag hadde jeg så vondt at jeg knipset bilder av meg for å sende til han. Jeg følte jeg tok en risiko faktisk. Det satt langt inne å be han om hjelp. Tenkte jeg skulle be om desperat hjelp, faktisk. For det var SÅ vondt. Dere ser på bilde over at det er en viss forskjell på øynene mine på hvordan de var den dagen og hvordan de ellers er. Svaret jeg fikk var at han kunne ringe ned til lokalapoteket der jeg var akkurat nå, og skrive en resept til meg. Han er i en helt annen by, men det kostet han bare en telefonsamtale å gjøre det. Noe så enkelt. Så neste dag dro jeg for å hente medisinene jeg trengte og øyet mitt ble bra igjen. Jeg fikk også tatt ut linsen og alt roet seg ned.

Men hele denne historien er egentlig bare et typisk problem som alle kan få; Øyebetennelse. Men for meg ble det så mye mer enn det. Jeg fikk hjelp av pappa. Det er noe som jeg ikke er vant til. Jeg vet at mine søsken har benyttet seg av at han er lege og at han kan skrive ut resepter/p-piller, så lenge han vet symptomer og div, men jeg har aldri følt meg komfortabel med å spørre han om noe som helst - for de gangene jeg har gjort det, så har jeg ikke fått gehør.

Det var en veldig hyggelig opplevelse å føle at jeg hadde to foreldre. Mamma har liksom alltid vært mamma og pappa på én gang! Så ja, jeg er egentlig litt glad for at jeg fikk øyebetennelse jeg.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

KP97
KP97,
Høres litt trist ut at din far ikke er så mye inne i bildet ..
nouw.com/kp97
Melli haugen
,
Hei Marta. Du må være jernkvinne. Heier på deg altså. Audun sitter fortsatt i Arendal? Når slipper han ut? Jeg heier på dere:) ha en fin dag
Caia
,
Caia