Fra karakter C til karakter STRYK

HVEM ER DET SOM SITTER OG RETTER EKSAMEN OG BACHELOROPPGAVER?

Jeg leste i dagbladet tidligere i uken om en jus student som hoppet fra karakter D til A. To ulike sensorer vurderte oppgaven og de hadde tydelig forskjellig oppfatning av eksamen hans. Hele artikkelen avsluttes ved at jus studenten sier: "Men nå har jeg i hvert fall lært en ting: det hjelper å klage."

- Nei, det gjør ikke alltid det dessverre. Her er min erfaring rundt det å klage. Uheldigvis gikk det ikke like bra med meg som med jusstudenten.

7. juni i fjor leverte jeg, Malin Michelle Næss og en medelev til stolt vår bacheloroppgave. Vi leverte 4 dager etter fristen fordi vi hadde vært så uheldig med første veileder. Midt i semesteret fikk vi beskjed om at vår første veileder ikke kunne følge oss lengre og vi ble derfor tildelt en ny veileder. Den nye veilederen var en utrolig intelligent og høyt utdannet mann som jeg likte fra første møte. Dessuten var han veldig morsom og likte å prate om andre ting også; noe jeg satt veldig pris på. Han ga oss mange tips, veiledet oss godt, og stilte oss kritiske spørsmål som hjalp oppgaven vår i riktig retning.

Stolt student med bacheloroppgaven

Etter en måneds venting og mye spenning fikk vi 9. juli svar på oppgaven. Vi fikk karakteren C. Dette kom ikke som et sjokk. Jeg husker vi alle tre hadde håpet på B, eller bedre selvsagt. Men vi visste vel også at det var kunne være mer realistisk - kanskje til og med mer rettferdig å nøyeoss en C. Vi jobbet ikke like hardt som alle andre fra første stund, det var mest de siste månedene etter at vi fikk ny veileder at vi virkelig ble motivert og stod på for alvor. Og da stod vi på 110 %. Dagen etter at vi hadde levert oppgaven leste min mor oppgaven og hun sa allerede da at dette var en C. Jeg husker jeg ikke ble glad. Jeg ble sinna, skuffa og tålte egentlig ikke det hun sa. Men jeg var forberedt da dagen kom å vi skulle få resultatet. Mamma pleier aldri å ta feil, og med utdanningen hennes; lektor med opprykk, master i spansk, mellomfag i engelsk og norsk så visste hun jo sikkert hva hun snakket om.

Vi jentene diskuterte denne karakteren og vi ville gjerne ha begrunnelse. Begrunnelse kunne jo ikke skade, heller motsatt. Den kunne ha gitt svar på hvorfor det ble en C og ikke en B, hva vi kunne ha gjort bedre og ikke minst lære masse med en tilbakemelding. 23. juli fikk vi begrunnelsen vår. Det var en utrolig fin, ryddig og konkret begrunnelse hvorfor de hadde gitt oss C. Jeg fikk fred i sjela, for det var veldig presist med hvorfor C og hvorfor ikke B.

Karakterbegrunnelsen vår


Likevel ble karakteren klaget på. Vi hadde lært fra tre år på Markedshøyskolen at ved å klage på en C ville vi risikert å rykke ned til D eller opp til B, og vi håpet selvfølgelig på sistnevnte. Jeg åpnet mailen min 21 august, altså en måned etter karakterbegrunnelsen. Jeg trodde jeg skulle dø; magen min knøt seg og jeg klikket helt. Dette var mailen jeg fikk:

VEDR. KLAGE PÅ SENSUR I EMNET BCR3100

Vi viser til deres klage på sensurvedtak i emnet: BCR3100- S

Vi har nå mottatt svar på kravet om klagesensur. (oppnevnt i samsvar med høyskolens reglement § 32.3)

Besvarelsen er vurdert til karakter F. I samsvar med høyskolens reglement § 32.5 er avgjørelsen endelig og kan ikke påklages.

Nå stod vi uten bachelorutdanning. Jeg avsluttet tre år på Markedshøysskolen i juni, jeg hadde sørget for å bestå alle fag slik at jeg kunne få meg jobb etter endt utdanning. Nå hadde jeg plutselig ikke utdanning lengre. Jeg manglet ett fag; én karakter, og det var på den store bacheloroppgaven som teller hele 15 poeng og er hele poenget med utdanningen. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Husker jeg stod på verandaen i leiligheten i Arendal, men det føltes som jeg var i helvete. Hva skulle mamma si? Hva skulle vennene mine si? Den skammen var det verste. Jeg hadde vitnemålsseremoni 12. september hvor jeg skulle gå med mamma og Audun. Der skulle jeg motta vitnemålet mitt og feire tre år på bacheloren min. Det ble ødelagt. Jeg dro aldri på vitnemålsseremonien min, som mest sannsynlig blir den eneste i mitt liv. Jeg var så flau og tanken av å sitte å feire noe som ikke var fullført var ikke aktuelt for meg. Det som irriterte meg mest var at de bare kan slenge ut karakter F og skrive at det ikke kan påklages når de går fra C til F..

Vi kontaktet rektor, veileder og sendte formell klage til eksamenskontoret. Heldigvis sa skolen at de skulle prøve å gjøre noe. Hele høsten gikk vi og ventet på svar med en stor klump i magen. Hva kunne de gjøre? Kunne de gi oss en ny karaktersensur? Ikke før 3. desember i fjor fikk vi ny karakter. Da landet vi på karakter D og bestemte oss for å bli ferdig med det. Jeg ble aldri ferdig med det og jeg kommer vel aldri til å bli det. Hele høsten som "nyutdannet" ble ødelagt for meg. Jeg flyttet til en ny by med innstilling om å søke jobb og bruke det jeg hadde lært til å få erfaring fra jobblivet. Sånn ble det aldri. De tok fra meg selvtilliten og muligheten for å skaffe meg en jobb. Hvem vil ha en 22 åring som ikke har fullført en påbegynt bachelor? Eller verre; som har STRØKET på bacheloroppgaven sin?

Jeg sitter forsatt i dag med skammen og skuffelsen over at noe jeg jobbet hardt for gikk i vasken. Hvem vil ha D på bachelor? Tror ingen i klassen hadde rekket opp hånden på den. Jeg har fortalt det til mine nærmeste venner og selvfølgelig til familien min. Mamma ville gå til avisen og ville gjerne gjøre alt for å få rettferdighet rundt det. Husker jeg var så sinna at jeg ville skrive det på facebook slik at alle kunne se hva vi hadde opplevd. Men skammen var for stor, og jeg ville gjerne skåne de to andre jentene på gruppen min. Dessuten er de fleste vennene mine fra skolen store fans av Markedshøyskolen og jeg ville ikke starte noe diskusjon som ville gjort vondt verre.

Årene på Markedshøysskolen var veldig fine, lærerike og ikke minst spennende. Jeg fikk mange nye venner og lærte utrolig mye markedsføring, økonomi, salg, reklame mm. Det ga meg mye å studere der, det ga meg så mye at da søsteren min på 18 år skulle velge hva hun skulle gjøre etter videregående, anbefalte jeg Markedshøyskolen på det sterkeste. Hun går i dag på samme linje som jeg på Markedshøyskolen og har snart fullført sitt første år.

Før dette anbefalte jeg alle denne skolen. Og det siste jeg vil er å skremme noen fra å klage på oppgave eller eksamen, heller motsatt. Å klage er vår rett som studenter. Men kanskje velge en skole hvor tryggheten og ikke minst kunnskapen er tilstede?

Jeg har så mange spørsmål jeg vil stille;

Hvem sitter egentlig og retter disse oppgavene? Er det kvalifiserte og utdannede mennesker med erfaring og kunnskap? Eller er det en gjeng med tiåringer som slår mynt og krone over hvilken karakter man skal få?

Var vi en bachelorgruppe som klaget og ødelagte sommerferien for noen sensorer? Eller er det meningen at vi skal spre dette i stillhet for å skremme og advare andre studenter til å la være å klage, slik at det blir mindre jobb for dere som sitter og retter?

Les om jus studenten i Dagbladet her: http://www.dagbladet.no/2015/03/03/nyheter/innenriks/uio/universitetet_i_oslo/37899692/

Marta Alise

Liker

Kommentarer