Trodde ikke det skulle gå så ille. Kroppen min har virkelig sagt i fra. På onsdag var jeg på dansetrening, og da måtte jeg sette meg ned hver gang jeg kom opp i puls. Jeg så prikker og følte jeg skulle besvime. Tror jeg har nerver for eksamen neste uke og litt for mye å gjøre. Jeg må gire ned 5 hakk!

Men det er ikke så lett. Føler jeg må være med på alt, prestere best mulig og sette spor der jeg kan. Skjønner ikke helt den trangen jeg har følt på siden jeg kom til Kristiansand. Det er som at jeg kjemper med meg selv. For inni meg har jeg også en lat side. Og den savner jeg. Haha.

I går var jeg ute med klassevenninner. Vi var først på quiz på UiA også ut i byen her i Kristiansand. Veldig gøy! Jeg bailet tidlig. For jeg hadde vært 7 timer på skolen, lest til eksamen, vært på møte med STRÅ, et møte i byen også kjørt hjem kun for å skifte, for å så møte dem. Det gikk litt i ett. Jeg kjenner at Marta 2011-edition er tilbake. Sist gang jeg studerte, var jeg helt lik. Jeg skulle være lengst på biblioteket, men også være med på alle fester. Det er sånn jeg fikk den beste studietiden min. Best på skolen, og best på fest. Samtidig som at jeg skulle trene, jobbe og være engasjert.

Sist utdanning var jeg ikke best i klassen på karakterer. Men jeg var en av de som engasjerte meg aller mest, var på skolen mer enn jeg skulle, og var aktiv. Denne gangen er jeg eldst i klassen, og kjenner vel litt på at førstnevnte, karakterer, er noe jeg burde bry meg mer om - enn når jeg var 19 år.

Litt tanker en fredagsmorgen. Jeg skal nå sette meg i bilen for å kjøre til svigers. Gleder meg til å slappe av og være med dem hele helgen. Før det skal jeg rekke en løpetur. Prøvde tidligere i uken, men da klarte jeg 2 km, også måtte jeg gå resten. Skal til legen neste uke for å sjekke hva som feiler meg. Er det eksamensstress? Mangler jeg noe jern/vitaminer? Er jeg syk?

Jeg vet i hvertfall en ting, og det er at jeg er GLAD! Kunne skrevet lykkelig, for jeg har noen dager der jeg er i lykkerus. Men akkurat nå er jeg bare veldig glad. Mangler litt Audun for å kjenne meg helt lykkelig. Heldigvis skal jeg til Stavanger nå på søndag <3 Var der forrige søndag, men jeg føler det er 2 uker siden. Veldig rart. Ukedagene går jo fort for meg, men kveldene er brukt til å tenke på han. Så det blir godt å se han igjen.

dressbukse her, sneakers her, dressjakke her, singlet her

25 % på alt jeg har linket til og resten av hjemmesiden HER.

i samarbeid med Ellos

Jaja, nå er baken min godt plantet i sengen. Jeg er litt sliten, så alt som skal gjøres i dag - skal gjøres fra sengen! Deilig at jeg kun har lagt planer med meg selv ;-) Haha! Bortsett fra i kveld, da skal jeg på dansing og ha tacokveld med noen venninner.

Ellos har fått inn utrolig mange deilige kåper til høst og vinter! Alt er falsk pels, så her kan du handle med god samvittighet.

Til en hvit faux fur kåpe, kan man nesten gå med alt! Til og med over treningsklær, blir den stilig! Men jeg ville stylet den med dongeribukse, en kul topp, caps, og skjerf om jeg skulle ha brukt den på skolen <3

Om jeg skulle ha pyntet meg litt ekstra, men likevel vært hverdagslig, ville jeg stylet en sort faux fur jakke med litt fargeklatter og mønstre. Grått, rosa og sort er fine farger som går sammen <3 Skjerfet har jeg allerede og bruker det mye om høsten og vinteren.

Tenk at jeg og Audun har vært sammen fem år til neste år. Dere har fulgt oss i tre av disse. Det er helt klart min rekord på kjærestefronten. Jeg har kun hatt én ordentlig kjæreste før Audun, og det varte i under to år. Det har også vært mange småkjærester, der man ikke definerte seg som kjærester. Men man holdt likevel hender og gjorde alt annet kjærester gjør. "Holde på", "rote", "date". Vi kaller det for mye rart... Den gangen, var jeg veldig ung. Så Audun er egentlig min eneste kjæreste som voksen. Og vi ble faktisk kjærester første kvelden.

Jeg har fortalt dere historien til Audun og meg flere ganger før, så det skal dere få slippe. Men for dere som ikke har fulgt oss like lenge, så kan jeg fortelle i korte trekk. Jeg og Audun ble kjærester etter kun én date. Vi spiste middag på Big Horn i Oslo, han ble med meg hjem, vi drakk, vi gikk på byen og når vi kom hjem lå han over. Neste dag hadde jeg angst. Ikke fordi jeg hadde lagt med han på første date. Jeg visste med meg selv at jeg ikke kom til å angre på dét. Men jeg var redd for at han bare skulle se på meg som "en i rekka", eller at han hadde mistet interessen siden jeg ga "alt" på første date osv. Dere jenter kjenner dere sikkert igjen. Og det er jo ikke uten grunn at man tenker slik. Virkeligheten er sånn 99 % av tiden. Det er sjeldent det blir noe, om man deler natten sammen - første kvelden.

Men så ble han. Audun gikk ikke hjem den morgenen. Han var hos meg hele søndagen og vi hadde det så hyggelig. Jeg gikk hele tiden med sommerfugler i magen. Jeg var veldig glad, men hadde et knip i magen - for jeg visste ikke om han, eller når han, kom til å dra hjem. Og jeg ville ikke skremme han, med å spørre: "når har du tenkt deg hjem? Eller har du tenkt til å være her for alltid?" Haha. For det siste, var jo det jeg ville. Kanskje han var min lørdag for alltid eller lørdagsnatt for en stund.

I begynnelsen av hele vår romanse, (om jeg kan kalle dét det), prøvde jeg meg på flere sånne spill-greier. Men det fungerte så dårlig på han. Jeg trodde man måtte "spille spillet" for å beholde han. Men jeg tok ikke i betraktning at han var 11 år eldre enn meg. Jeg var vel kanskje litt for barnslig for han, når jeg ser tilbake. Spill fungerte så dårlig! Han svarte med en gang, ringte meg opp på minuttet, sa fine ting hele tiden - ja, gikk inn 100 %. Jeg hadde aldri opplevd det før. Jeg prøvde meg på å f.eks ikke svare han med en gang, og kanskje være litt kostbar. Jeg ville jo egentlig ikke gjøre dette, men jeg ville i hvertfall ikke at han skulle miste interessen. Men han avfeide spillet mitt med en gang, og til slutt måtte jeg bare innse det: jeg var i et voksent forhold. Dette spill greiene, er bare tull. Det var da jeg også lærte at; om en mann virkelig liker meg, så gjør han alt for å være der jeg er.

På dager der jeg er med venninner, er ofte gutter og denne spillingen et tema. Og jeg får vondt i magen av å tenke på hvor mye unødvendig spilling det er der ute. Så mye man gjør forgjeves. Så mye teit. Hvorfor kan man ikke bare si det sånn det er? "Jeg liker deg og jeg vil være mer med deg". Det er så tåpelig at man må pakke det inn og vente i flere timer bevisst med å svare.

Tenk at jeg trodde at Audun var litt rar fordi han var annerledes enn alle de andre guttene jeg var med? I mitt hodet, heldigvis kun de første dagene - tenkte jeg at han var rar fordi han ikke responderte på mitt spill. Men det er jo ALLE de andre guttene jeg har vært med, som har vært rare. Audun likte meg jo bare. Han trengte ikke å pakke det inn, eller spille et skuespill.

Nå tenker jeg bare at jeg vet så godt hva jeg vil ha, og jeg kommer aldri igjen til å spille det spillet. Mest sannsynlig trenger jeg ikke det, for det er jo Audun jeg vil være hos. Så akkurat dét er jo litt deilig å tenke på. Men jeg sitter igjen nå, og tenker at jeg var utrolig barnslig, påvirket av alt og alle rundt meg som er i "gamet", når jeg egentlig er en håpløs romantiker selv. Heldigvis fant jeg meg en som fikk det ut av meg. Min lørdag, for alltid.