2 år uten hverandre

Da kan jeg med god margin si at jeg og Audun har bodd fra hverandre i 2 år. Han dro inn til soning 12.juni 2017, klokken 15.00. Det har vært en lang og smertefull kjærlighetssorg. Og slik det ser ut, har jeg enda en stund til, uten min kjæreste ved min side. Her har jeg ingen oppdateringer å gi dere. Men det er et faktum at vi har klart oss gjennom to år hver for oss.

Jeg sjekket bloggen min i sted. (En av fordelene med bloggen; at man kan spole tilbake i tid å se hvordan man følte seg den og den dagen, eller hva man gjorde på akkurat den datoen). Der har jeg oppdatert 10 juni. Men ikke 11-15 juni. Audun dro jo inn 12.juni. Så jeg ser at jeg brukte en del dager på å fordøye alt før jeg logget meg inn her for å fortelle dere. Husker ikke alt fra 12.juni, men jeg husker en del. Har noen hull.. Det jeg husker er at han kjører oss bort til fengslet, jeg klemmer og kysser han farvel, også i det jeg snur meg og går mot bilen bare raser alt sammen for meg. Jeg hadde klart meg ganske bra hele uken og gledet meg til å starte soning slik at vi i hvertfall var begynt. Men da bare raste alt og jeg begynte å gråte. Han ble tatt med inn også måtte han sitte på et venterom. Ahhh. Det var så jævlig. Jeg satt meg i bilen og der ble jeg mens jeg kikket på han gjennom sidespeilet.

Den dagen ble tøffere enn jeg hadde sett for meg. Men nå er jeg så glad for at det er gjort. At vi snart kan se et lys i enden av tunnelen. Fra han dro inn og til jeg fikk besøke han, tok det 17 dager. De lengste 17 dagene jeg har hatt. Heldigvis hadde jeg venner og familie å støtte meg på. Ellers vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha klart meg. Jeg hadde bursdag 5 dager etter innsettelse og fikk feiret den med gode venner. Det var også sommer, så det skjedde masse. Mye sommershopping, reising, volleyball og byturer.

Det er veldig ofte at jeg får kommentarer fra både lesere og venner: "hvor lenge har han sittet inne nå?" Vel, 2 år, svarer jeg. Og da får jeg alltid respons tilbake at de føler at det har gått så fort. Vel.. Tiden har gått fort for alle andre. Men ikke for oss. Tiden har gått fort i noen perioder der vi begge har hatt mye å gjøre, men det har også vært dager der jeg har stirret på døren og drømt meg bort at han skal komme inn. Da kjennes det som at klokken står bomstille!

Men jeg er stolt av oss. Stolt av meg selv. Stolt av at vi fortsatt er sammen fortsatt. I år, på selveste dagen, som jeg føler nå er blitt et lite jumileum, satt jeg igjen med en slags blandet følelse. Feiret inni meg at vi har klart det, men lei meg over at vi har vært fra hverandre så lenge. Men det har gått bra! Vi har kranglet to ganger i løpet av disse årene og de har gått fort over. Jeg har besøkt han omtrent annen hver uke i snitt og skrevet x-antall brev. Vi skriver sååå mye brev. Siden Audun har sittet på lukket avdeling i 2 år, har besøkene vært deretter. Maks ett besøk i uken og 20 min ringetid. Det har vært tøft, men shitt, jeg tror jeg hadde gjort det igjen for han. For gulroten som venter på meg der fremme, er verdt det x 1000!

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Linda
,
Heier på kjærligheten og fine dere.
martaalise
martaalise,
Takk Linda 😃 <3
nouw.com/martaalise
Julie
,
Heier på dere og har ofte tenkt på dere. Dere viser hvor sterk kjærligheten kan være! Ha en fin dag, vakre deg<3
martaalise
martaalise,
Hei Julie 😃 Litt vel sent svar! Men trodde jeg hadde tatt runden! beklager <3 Tusen takk for fin kommentar 😃 Klem til deg!
nouw.com/martaalise