siste innspurt

Seksten dager.

Tenk at det bare er seksten dager igjen til dette året endelig er over. Det er seksten dager til jeg skal hjem til Norge. For godt. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg. Jeg har gledet meg helt siden november, og da hadde jeg bodd her i "hele" seks uker.. Nå er det eksamenslesing som står på planen de to neste ukene. Jeg skal ha fire eksamener til før jeg drar, og jeg er allerede så stressa at jeg nesten ikke orker å stresse mer. Det får gå som det går, men jeg skal så klart prøve mitt beste!

Jeg leste nettopp det første blogginnlegget mitt fra München. Da hadde jeg kun vært her i noen timer og var helt overveldet av alle de nye inntrykkene. Jeg hadde vært på matbutikken for første gang, noe som ikke hadde gått så bra. Haha, jeg kommer aldri til å glemme den butikkturen. Ikke fant jeg noe av det jeg skulle ha, ikke skjønte jeg at butikken faktisk ikke hadde poser, og på toppen av det hele klarte jeg å gi en polsk mynt til kassadama! Hun var ikke veldig blid da ei norsk jente surret rundt, for å si det sånn. Men til dere som fortsatt lurer på om det finnes oppvaskbørster i Tyskland eller om tyskere bare vasker opp med svamp, så kan jeg forsikre dere om at - joda, de har oppvaskbørster! (Men jeg har selvfølgelig hatt med fra Norge uansett. Ingenting slår Jordan og Zalo!)

Jeg har opplevd mye forskjellig mens jeg har vært her, både på godt og vondt. Det er helt klart de positive minnene som skiller seg ut og som jeg husker best, blant annet slalåmturene til Østerrike og bading i Eisbach. Men hvis jeg tenker på hvordan hverdagene mine faktisk har vært, så er minnene ganske triste og grå. Jeg har stort sett vært lei meg i ti måneder, og det har vel ikke gått en eneste dag uten at jeg har hatt lyst til å dra hjem.

Ja, jeg har blitt kjent med nye mennesker.
Ja, jeg har stått på ski i alpene.
Ja, jeg kan si at jeg har bodd alene i utlandet.

.. men det betyr ikke at jeg er glad for at jeg dro. Eller, jeg er jo på en måte glad for at jeg dro, nettopp fordi jeg hadde angret hvis jeg ikke hadde dratt! Men hvis jeg kunne dratt tilbake i tid og tatt valget på nytt, hadde jeg helt klart blitt hjemme hvis jeg visste hvordan det kom til å bli.

Vel, det nytter ikke å tenke på hvordan dette skoleåret kunne vært hvis jeg hadde blitt hjemme (og det er sikkert ikke så mye å tenke på, for det hadde jo bare vært helt likt som alle andre år), for nå er utvekslingsåret faktisk snart ferdig, og jeg ser et lys i enden av tunnelen! Åh, som jeg gleder meg!!

Liker

Kommentarer