OFFISIELT HØYGRAVID!

Hei dere! Så var det enda en gang gått ganske lang tid siden sist oppdatering. De siste ukene og månedene har vært ganske hektisk, tro det eller ei. Jeg er enda sykemeldt, so jeg også har vært en god periode nå. I starten kjente jeg på en slags dårlig samvittighet, men samtidig ikke. Vanskelig å forklare egentlig, men kanskje noen av dere kjenner dere igjen? Jeg er veldig glad for at jeg hadde muligheten til å gjøre det i alle fall, og det kjentes helt rett ut, for meg. Formen sånn sett i generell forstand, er veldig fin. Jeg har i grunn lite plager og det som plager meg, på virker meg ikke i særlig stor grad, så lenge jeg kan legge opp dagene selv, styre tiden og lage planer etter hva jeg orker.

I går var en liten merkedag i graviditeten, om jeg kan kalle det for det. Nå har jeg nådd og passert de magiske "40 dager igjen til termin", som er i mars. I dag er det enda mindre, 37 dager igjen. Dette svangerskapet har flydd forbi, bokstavelig talt. Det tok litt tid før jeg fant ut at vi ventet en liten, igjen og jeg har heller ikke hatt tid til at tiden skal gå sent, om dere skjønner. I hverdagen og den lille fritiden vi har, er oppmerksomheten viet til barna og oss selv de gangene vi får til det. Det er dermed ikke så mye dødtid til å sitte å tenke over hvor mye vi venter og lengter etter bittelillesøster. Nå skal jeg nyte de siste dagene og ukene av svangerskapet, og jeg håper vireklig formen holder seg oppe på det nivået den er nå. Den har i grunn vært ganske bra, helt fra starten, men jeg merker jeg er mer sliten. Det er jo kanskje ikke så rart, med tre små apekatter i heimen.

Siden jeg nå er så godt i gang med dette innlegget, tenkte jeg å ta en liten ukesoppdatering. Dette svangerskapet har jeg virkelig ikke vært noe flink til å oppdatere ei heller særlig opptatt av det. I skrivende stund har jeg akkurat startet uke 36, og er nå 35 uker + 1 dag på vei. Jeg er på dag 246 av totalt 283. Lillemor er cirka samme size som en honningmelon. Hihi, syns det høres så søtt ut! Selv om kroppen er liten enda, er det mye og store ting som skjer. Blodsirkulasjonen suser og går som den skal, og immunforsvaret hennes er så godt som ferdig og klart. Hjernen i toppen er klar og ferdig utviklet til å takle et liv utenfor magehuset når den tid kommer. Hun ligger rett vei, med hodet ned og er vel mer eller mindre klar for å møte oss, veldig snart.



Liker

Kommentarer