Tanker

Den siste tiden har jeg tenkt på hvordan de 3 siste årene har vært, det har vært nån turbelense år. Når vi først flyttet så tenkte jeg ikke noe på om at jeg hadde angst og depresjon, jeg lot være å deale med følesene mine og lukket dem bort og latet som jeg hadde det tipp topp.
Så mai 2016 tok jeg min første overdose, etter det blei det bare flere og flere og jeg holde alt før meg selv, og snakket aldri om det til noen. Var mye annet som skjedde, jeg blei gravid på nytt som utløste angsten min enda mer var så si ikke ute på 4 måneder uten å møte følk. Så fikk vi nr 2 og ting gikk ganske fint, også plutselig gikk alt til helvete igjen så høsten/vinteren 2017 blei jeg avhengig av smertestillende og bruke mye alkohol i lag før å overse alle følesene mine. Så kom 2018 ting var ikke tipp topp med forholdet våres og i tillegg var vi under BV det året å slet enda mer på angst og depresjon min, som da tok å gikk over forholdet våres.
Januar 2018 var første gang jeg skadet meg selv og har faktisk aldri sagt noe om det til noen, og begynte igjen før høsten 2018 men tok mange overdoser før jeg var så lei av å føle det jeg følte og klarte aldri å sette ord på det så ville bare bli borte å aldri våkne igjen. Ikke før mai 2018 jeg tok tak i å fære til fastlegen og få henvisning på dps, og dagen etter ringte dem meg fra dps og tok meg inn som akutt ,og var det noen ganger så fikk jeg ikke time før noen måneder etter på og da var alt helt jævlig enda så da blei det time hver uke å det er det enda og er vurdert om jeg skal ha 2 timer uka. Også fikk jo BV ny beskymringsmelding som dæ gjorde at jeg gikk langt ned i kjelleren igjen, men vi fikk en utrolig fin behandler denne gangen som faktisk gikk inni våres situasjon og ikke bare før å ta oss på ting, og det å ikke få meg til å føle meg som verdens værste mamma som de forje behandlene gjorde. Så Saken blei ganske fort henlagt.
Og jeg bestemte meg for å før å kutte ut smertestillende i desember 2018 å tungt var det, men med selvskadingen holder enda på å prøver mye ut før å finne noe annet isteden før enn å skade meg, som vi holder på å jobbe med på dps og må jobbe selv også det å stå i stormen selv uten å måtte ta følesene på å skade meg.
Og en ting jeg har lært det e å prate om følesene mine, men er ikke alltids jeg klarer det å ta går jeg tilslutt i min egen bobble å skyver alle vekk. Så må bli mye flinkere på å prate ut når ting ikke er på topp. Og det burde alle gjøre det å prate litt høyt om det man synes er vanskelig.
- Vendelin Tuv Josefsen