malinmellowno @malinmellowno

Mobbing & blogging - finnes det en sammenheng?


Jeg leser mye blogger, det har jeg alltid gjort. Opp gjennom tidene har jeg lest mange innlegg hvor bloggerne snakker ut om sin fortid som mobbeoffer. Det er mange grusomme hendelser, mange vonde minner og mye som det nok er deilig å slippe ut i dagens lys. 


Jeg ble også mobbet. Kanskje ikke grovt, men til og fra gjennom hele barneskolen og i starten av ungdomskolen. Jeg er et lite menneske. Man kan vel slå fast at jeg er ferdig utvokst og at jeg aldri kommer til å bli høyere en 1 meter og 52 centimeter. Nå elsker jeg det. Det er annerledes og jeg liker annerledes. Før hatet jeg det, ikke fordi jeg selv egentlig gjorde det, men fordi andre presset meg til det. Jeg ble i hovedsak kalt dverg, men også mange andre, mye værre ord ble brukt. Jeg hadde alltid venner, men de kunne ikke beskytte meg fra de som var ute etter meg. Jeg var et enkelt bytte. En liten jente som alle følte de kunne spytte på. 

På barneskolen brydde jeg meg ikke så mye. Jeg tror kanskje jeg var for liten og uviten til å bry meg. Men så, kom ungdomsskolen. Alle vennene mine fikk kjæreste, de dro på kino, klina i gangen og flørta med alle. Meg ville ingen være sammen med, for det var flaut å være sammen med en som var dverg.

 Det gikk seg fort til, det andre året på ungdomskolen snudde alt. Det var ikke så viktig lengre, jeg var plutselig ikke et utskudd lenger. Jeg fikk min aller første ordentlige kjæreste, hadde masse venner og en helt fantastisk ungdomstid. 

Selv om den aller værste mobbingen, den som gjorde aller mest vondt bare sto på en kort stund gjorde den noe med meg. Jeg tenker fortsatt tilbake på den tiden og er fortsatt i mange situasjoner veldig usikker på meg selv. Og som dere sikkert har skjønt (i alle fall dere som leser bloggen fast) så har jeg jo blitt en smule sprø i hodet. 

Det er her bloggen kommer inn i bildet. Blogger jeg for å hevde meg? Altså, jeg gjør jo ikke det bevisst for jeg elsker jo bare å blogge. Men er det en del av meg som ønsker å bevise noe? Elsker jeg å blogge fordi jeg har et oppmerksomhetsbehov? Har jeg rett og slett en trang til bekreftelse? 

Kanskje. 

Kanskje er det lettere å begynne å blogge når du føler at du har noe å bevise. Når du føler at du har lyst å vise verden at du ikke bare er en liten dritt (eller dverg i mitt tilfelle da). Når du har lyst å skrike ut meningen din fordi du tidlilgere ikke kom til. 

Eller kanskje ikke, jeg vet ikke. 

Det jeg vet er at jeg flere ganger har tatt meg selv i å håpe at de som har mobbet meg tidligere, eller de som kom med nedlatende ord når jeg ble mamma som 18-åring sitter å leser innlegg jeg skriver. Jeg har tatt meg selv i å tenke at jeg håper at de kan se meg nå. At de kan se at jeg klarer meg helt fint. At de ikke klarte å knekke meg, selv om mange av de sparket meg når jeg allerede var nede. 


Heldigvis vet jeg at jeg blogger mest av alt for meg selv. Uansett hva grunnlaget skulle være. 


#fuckmobbing


-M

Liker

Kommentarer

4angelcaos
4angelcaos,
Jeg ble også mobbet, og jeg er litt sånn nå at jeg vil vise for et flott liv jeg har fått. 😊
nouw.com/4angelcaos
Karoe
Karoe,
Jeg tror helt ærlig det faktisk finnes en sammenheng, jeg føler at mange bloggere har veldig mye til sammen. Og av de ærlige bloggerne, så er det vært eller er mye problemer i livet. Du ser jo selv de største bloggerne i Norge har jo hatt sine problemer. Anna Rassmunsen ble mobbet, Sophie Elise slet med å komme seg på skolen, det samme gjelder TCMN.

I tillegg kjenner jeg jo igjen meg selv i dette også, jeg hadde det absolutt ikke lett på skolen, og det tok meg 19 år å finne en plass jeg følte jeg kunne kalle hjemme.
nouw.com/karoe