Nå er det bare et par dager igjen til jeg reiser hjemover til Norge. Det gleder jeg meg veldig til. Da skal jeg være hjemme frem til slutten av juli. Det har vært et veldig vellykket opphold i Belgia. Jeg har prestert gjevnt godt i kermessene i år, og det har vært en god pekepinn når jeg også ser de beste fra kermessene gjør det veldig bra i uci rittene. Jeg har ikke kjørt like mange uci ritt i år som tidligere grunnet at vi rett og slett har fått færre ritt enn tidligere. Hvor jeg føler at farten i de uci rittene jeg har kjørt har blitt lettere og lettere. Jeg kommer til å reise tilbake til belgia i slutten av juli og i hele september for å fullføre intercluben her nede. Planen etter nm er ikke helt spikret enda, men jeg kjører forhåpentligvis Ottestad til helgen. Avhengig av hvordan hjernerystelsen min utvikler seg, noe som virker veldig lovende foreløpig. Så kommer nm litt spredd deretter, så blir det en liten pause og treningsperiode. Det gleder jeg meg veldig til. Sesongen i år kommer til å strekke seg helt til siste rittet 5 oktober. Det blir en lang sesong, men det blir også veldig gøy å kjøre ferdig Intercluben her nede, hvor jeg etter 3 ritt ligger på en foreløpig 7ende plass. For å si litt om hvordan det er å kjøre interclub så har det vært mellom 120 og 130 ryttere til start så langt i år, og det er ganske mange nasjonaliteter. Det ene rittet fikk jeg låne ungdomstrøya, ettersom hun som leder sammenlagt også er u23. Da var ledertrøyen bært av en nederlender, spurttrøyen av ei tysk, og meg med ungdomstrøyen som norsk. Så ingen belgiere i trøyene, det sier litt om variasjonen av nasjonaliteter. Så langt i år har jeg kjørt 20 ritt, dersom jeg regner med den timen jeg fikk i går før jeg gikk i bakken. Rittene er derimot ikke så lange fordi mye av det jeg har kjørt er kermesse, men jeg har så langt rundt 45 rittimer i år. Så det ligger ann til rekord. Nå skal to sykler pakkes og en masse andre ting og tang, også blir det en liten flytur i morgen.


Liker

Kommentarer

for en liten stund tilbake lagde jeg en spørsmålspoll på instagram hvor folk kunne spørre hva de ønsket så skulle jeg skrive om det på bloggen. Det var veldig hyggelig ettersom så mange ville spørre spørsmål. Så nå har jeg altså tenkt å kjøre en liten "spalte" med disse instagram spørsmålene. Hvis du ikke fikk stilt spørsmål på Instagram, kan du alltids spørre i kommentarfeltet under også.


Spørsmålet jeg skal svare på i dag er :

"Har du mange langturer i uken ? Hvordan er fordelingen mellom langturer og intervaller?


Det har nemlig vært en drastisk forandring i mitt treningsprogram det siste året. Fra å ha Henrik som trener, og å kjøre et tøft opplegg, har jeg måtte stoppe helt opp. For meg har det vært to viktige spørsmål i denne fasen. Hvorfor fungerer det ikke for meg? // hva skal jeg gjøre når det ikke fungerer? Disse spørsmålene har jeg tenkt veldig lenge på, og det har vært et modningsstoff. Det har for de som ikke har fult med tidligere gått i vonde bein. Og ikke vonde bein i så måte at jeg har syre, men i så måte at det kjennes ut som om jeg ikke får blodgjennomstrømning til beina. Det er vondt på en helt annen måte. Det er akkurat et år siden det sa helt stopp.



Den første tanken som går gjennom hodet når ingenting fungerer er som regel hvile. Det er det som gir mening når kroppen sier stopp, og det er det vi kjenner til fra sykdom tidligere. Da er den beste måten å bli frisk på å faktisk ligge stille. Dette var ikke tilfellet for meg. Det første jeg gjorde var å ta en uke helt fri. Den uken viste seg å gi liten effekt. Jeg hadde en liten kort effekt rett etterpå. Det er klart hadde jeg tatt to måneder tvert av så hadde jeg kanskje vært kvitt dette nå, men det gjorde jeg ikke. Det føltes veldig unaturlig også, når jeg hadde trent kjempebra gjennom vinteren og alt hadde fungert bra, så kom jeg til sesong også klarte jeg ikke trå. Det henger jo ikke helt på greip. Det ble altså med den pausen første gangen, så begynte jeg å trene igjen, og raskt var det samme som før jeg tok pausen.



Jeg har hele veien tenkt at det må være en måte å trene det ut av kroppen. Akkurat som da jeg trente meg opp fra kyssesyke. Så opplegget mitt den siste tiden har basert seg veldig på en blanding av prøv og feil. Hva fungerer og hva fungerer ikke, og en lærer å kjenne kroppen sin hele veien. Da jeg var ung jente og akkurat hadde begynt med sykkel trodde jeg at jeg var den som trente mest. Mest på grunn av at jeg var veldig ivrig. Etter hvert har jeg lært at alle er bygd forskjellig og derfor trenger et forskjellig treningsoppsett også. Noen trener mange timer, andre trener få timer. Noen har harde tøffe intervaller, andre trenger korte piffet opp intervaller. Det kommer helt ann på musklaturen, og jeg har nå på de 6 årene jeg har satset sykkel klart å forme et veldig bilde av hva det er som passer meg.



Jeg er en rytter som kanskje krever mer lange turer og flere av de enn hva jeg har kjørt til nå. Så pleier jeg egentlig tåle mye terskeløkter, mens jeg har lang restituisjonstid på intervalløkter som er eksplosive men veldig harde. Det gjelder også styrketrening. Jeg har 4-5 restituisjonsdager på styrke, noe som vil si at jeg egentlig kun kan kjøre styrke dersom jeg skal legge det inn i planen min. Det er akkurat derfor jeg ikke gjør det, fordi jeg som rytter allerede har mange av de styrkeegenskapene i kroppen av natur, og at akillishelen min ligger heller i o2-opptaket mitt. Derfor prioriterer jeg heller det.



Jeg deler også opp treningen min i prioriteringsbolker. Den bolken skal jeg kjøre maks intervaller, langturer, fart. I forhold til hvilket fokus jeg skal ha i de forskjellige periodene. Den siste tiden har jeg måtte teste og avlyse, eventuelt kjøre på rolig dagene de harde øktene jeg skal ha, så det har bare blitt dagsformbasert nesten, fordi beina mine igjen gir beskjed. Da er det litt vanskelig å svare på hvordan jeg deler opp treningen. Men jeg skal i teorien ha en opptreningsfase i oktober og november. Så hadde jeg mengde i desember, maksbolk i januar og fartsfokus i februar. Hvor tanken bak er å prøve å peake treningen og virkelig gjøre seg klar mot sesongstart.


Sånn til hverdags har de fleste folk jobb og skole på hverdagene, mine hverdager ser ikke like ut, ettersom at jeg kan ha skole i helgene, og fri på hverdagene. Det er viktig å legge inn i planen når du har lange tøffe dager eller skal noe spesielt som krever noe ekstra av deg. Da er det viktig å ta hensyn til at kroppen også vil ha en lengre restitusjonstid enn normalt også. Jeg prøver også å ha fokus på å stå opp og legge meg på samme tid hver dag for å holde en jevn rytme for kroppen, den liker det og vender seg veldig fort til en rutine som etter hvert gjør det mye lettere å stå opp og å legge seg også. Bare som et ekstra tips. Hvis jeg hadde stått opp syv hver dag for å dra på jobb 8 tror jeg at jeg ville gjort det samme i helgene også, for å holde rutinene hele veien.


Dette ble en lang inledning, men det er et vanselig spørsmål å svare på nå som kroppen ikke har vært tipp topp. Men dersom jeg skal gi et litt bedre svar så er det kanskje greit å også se på når jeg var helt frisk. I et vanlig program som jeg har fulgt tidligere har jeg ca 3 langturer i uka. Jeg har to til tre intervaller og jeg har to basisøkter i uken. Resten blir restitusjon. Dette kan i tillegg justeres etter hva du trenger og hva slags fokus du har på uken. Men det er kanskje det mest basic svaret jeg kan gi. Som kanskje vil gi den beste responsen dersom en trener seg selv. Så må en bare kjenne på det og etter hvert lære kroppen sin å kjenne selv.


Liker

Kommentarer

I dag reiser jeg til trondheim for fjerde gang på vintersamling. Tenk at det er fire år siden første gang jeg var med på denne samlingen. Da husker jeg at jeg var helt knust etter første langtur, jeg begynte å gråte, var helt kjørt. I ettertid kan jeg si så har det gått bra likevel.


I løpet av et år har jeg ganske mange reisedøgn, og spesielt mange reiser. Jeg har opparbeidet meg en rutine, og reisedagene går som regel på autopilot. Så til alle de som ikke reiser likemye, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å vite noen ganger hva som er mest effektivt, og hvordan du skal unngå å være i veien for andre. Jeg deler derfor mine beste tips for å gjøre reisedagen så avslappende for deg selv og alle andre rundt deg.


Jeg reiser som regel med sas fordi de ikke tar ekstra for at jeg skal ha med sykkel, og derfor er det som regel billigst for meg, men det er som regel det minst masete flyselskapet også. Jeg reiser på sølvkort, og har derfor to gratis bag når jeg flyr youth go. Som pleier å holde seg ganske billig likevel. Flyselskap har fått en ny betingelse som kom i kraft i oktober i fjor og det er at alle spesialbagasje må meldes inn. Dette har ikke sas gjort tidligere, og fra gardermoen vil du sannsynligvis ikke merke noe, men det kan bli problematisk hjem igjen, i allefall fra utlandet. Denne løsningen er enormt klønete og ikke informert om fra sas, derfor gir jeg dere dette tipset også, ettersom at check-in hjem igjen vil gå mye raskere på denne måten. På bagasje sidene deres kan du scrolle ned til spesialvagasje og registrere din bag som spesialbagasje, du vil da sannsynligvis få en melding eller mail innen 24 timer om baggen din er blitt godkjent eller ikke. Som regel ordner dette seg uansett. Men du skal i allefall ha mulighet til å booke om fly dersom de ikke rekker å gi deg beskjed innen 24 timer og de ikke har plass til sykkelen. Det er første protip. Blir den da godkjent, vil sykkel ligge inne på deg og din reise, og utlandske check-in desker vil ikke se to ganger på sykkelen din engang. Det gjør reisen hjem 10 ganger lettere.



Når jeg har kommet på gardermoen gjør jeg det meste selv, det går raskere, og det er skjeldent kø på self drop. Det lønner seg som regel alltid på reisefot å ha så mange apper som mulig. De gir deg som regel en fordel, og sas appen har jeg alt, og boardingpasset legger jeg i wallet slik at det alltid popper opp når jeg skrur på telefonen. Helt papirfritt, velger jeg å tro at det sparer miljøet pittelitt. Jeg skriver ut taggen selv og fester på sykkel og bag, leverer på spesialbagasje og bag drop. Det tar va 10 minutter vil jeg tro.


Når du kommer til sikkerhetskontrollen. Er det greit å ha kontroll på forhånd på hva du blir nødt for å ta ut. Hovedregel er vel alt elektronikk og flytende. Som regel har jeg aldri med meg flytende, det er bare styrete, og jeg føler ikke at jeg trenger å ta med meg sminke for en flytur. Jeg tror ikke noen bryr seg om folk ser slitne ut etter en lang reise dag. I såfall får de godta meg fordet. Men jeg pleier å ta ut macen mens jeg står i kø. Watt pedaler og garmin hvis jeg har de med. Jeg holder det i hånden til det er min tur, og da legger jeg alt i esken og går gjennom på kortest mulig tid.


Så kommer noe av det som kanskje er aller viktigst. Folkens, når du har gått gjennom og venter på baggen din, ikke stå helt inntill båndet, da får ingen hentet baggen sin. Stå litt unna så du har kontroll over båndet, men samtidig ikke står i veien hvis noen andre får baggen sin før du, som de sannsynligvis gjør, for du er mye raskere gjennom en baggen din.


Når du har fått baggen din, kanskje kommer de i to eller tre esker, fordelt på elektronikk, flytende og baggen med jakke f.eks. Ikke stå der baggene kommer og pakk oppi. Ja jeg vet du tenker det tar bare noen sekunder, det går kjempefort, så kommer jeg meg vekk raskest mulig. Ja det er jo en god tanke, problemet er at du tar opp halve båndet, og hvis alle tenker som det så kommer ikke baggene frem før du er ferdig. Da blir det ikke bare stress for deg, men du blir i veien for alle andre. På de fleste flyplasser er det bord du kan bruke som er laget for å pakke inn i baggen igjen. Bær med deg tingene dine dit og pakk det heller sammen der. Da kan du bruke god tid uten at du er i veien for andre.

Når det er gjort pleier jeg bare å slappe av til jeg skal gå ombord i flyet. Når du har kommet på flyet pleier som regel de i kabinen å oppfordre til å gå et skritt til siden når du har funnet plassen din slik at andre kan passere. Det jeg syns er fasinerende er at de sier det hver tur de flyr, og likevel er dette et like stort problem hver gang. Ingen klarer å gå på si. Jeg skjønner ikke helt hva som er vanskelig med dette. Ha eventuelt alle sakene dine klare, så det går mer effektivt.


Når vi har landet kommer det også en gulrot. Her handler det virkelig om å samhandle. Først å fremst, tenker jeg generelt å nevne det at når en går i trange korridorer, ikke prøv å gå forbi, du kommer ikke sortere frem, du stresser deg selv og andre blir irriterte. Når vi har kommet frem, tenk på de som går bak deg. Ikke bare stopp slik at de bak ikke kommer forbi. Prøv å holde et normalt tempo uten å stresse det, men så lenge du kan prøv å ikke stoppe på måter som gjør at du står eller går i veien. Dette er ikke så vanskelig, det er generell samhandling. Gulrota er når vi har kommet frem til bagasjebåndet. Dette er et så kjent fenomen at det faktisk var med på «Otto har fått nok» i høst. Bagasjebåndet folkens! Det er ikke meningen at du skal kose med det. Altså, jeg gidder vil helt enkelt ikke gå bort engang lengre, før stormen har fått roet seg, det er jo bare kaos. Det er en linje, denne skal man helt enkelt stå bak for at alle skal få oversikt, så kan en gå frem når en skal hente kofferten. På den måten får flere plass og vi unngår å gå i veien for hverandre. Alle får kofferten sin når den kommer, og de som allerede har fått sin kan gå, slik at prossessen blir mer effektiv.


Dette burde gjøre alles reiser mye lettere, alt det handler om er å være forberedt og samhandle med andre, så blir reisedagen mye lettere for alle. Slipp skuldrene og nyte dagen bedre.


Pluss husk å alltid ha med antibakk og nødlader i håndbagasjen. Det pleier å være nødvendig. Jeg pleier også å ha med nødkit i tilfellet ikke baggen kommer frem, så er du klar uansett hva som skjer.



Har du noen ting du alltid tar med eller(?) noen triks som er tidbesparende og avslappende for deg på tur, kommenter det gjerne under. 

Liker

Kommentarer