Malin Eriksen

En helomvending

Den siste tiden har jeg gjort noen grep. Jeg ønsket å endre spor og ikke kjøre meg fast i det samme gamle. Jeg føler den siste tiden at jeg ikke egentlig har utviklet meg de siste årene. Spesielt ute i Belgia har jeg ikke prestert noe bedre enn hva jeg gjorde som første års senior, og jeg har hatt lyst til å gjøre noe med det. Jeg har kanskje blitt gående å gruble for lenge i hva det er jeg gjør feil, og lagt alt for mye press på mine egne skuldre. Det hele har bare blitt en psykisk prosess hvor jeg bare har hatt et dårlig forhold til de indre stemmene i hodet mitt og blitt veldig flink til å finne det negative i alt jeg gjør. Så jeg var nødt for å t et oppgjør med meg selv. Jeg følte meg hele tiden så utmattet, og på kanten til å begynne å gråte egentlig uansett når eller hvor jeg var. Hvis jeg begynte å tenke på motgangen eller noe som vekket følelser hos meg, familien eller noe sånn begynte jeg å gråte. Jeg kjente hele tiden at jeg var på kanten av å briste, og jeg var bare nødt for å gjøre en helomvending hvis jeg skulle fortsette. Jeg kontaktet mentaltreneren min igjen. Han har fortalt meg at det kan være en normal respons når en utøver går fra å drive med idrett ved siden av noe annet til å bli en fulltidsutøver. En blir på mange måter idretten sin, og mislykkes en i idretten, så mislykkes en som person, for idretten blir deg. Det er en identitetgreie. Jeg valgte derfor igjen å prøve å studere. Nå fortsatt på halvtid, som tidligere, men jeg kommer til å prøve å møte opp mer, og gjøre mye mer ut av skolen. Jeg kjenner allerede at presset har sluppet fra skuldrene mine. Og jeg føler meg ti kilo lettere. Jeg har valgt å bytte trener, i tillegg til at jeg også blir å flytte nedover til Belgia. Vi har vært å sett på leilighet og sånt allerede, og det er så mange spennende ting som kommer. Det er deilig. Jeg føler fortsatt et press på å prestere, men betydningen av presset har på mange måter endret seg, noe som gjør det mye lettere å faktisk prestere. Det har kanskje blitt en så stor prestasjons angst at jeg faktisk har underprestert, uten selv å vite om det. Jeg synes på mange måter at endringene er skumle og store, men samtidig må jeg våge å satse og endre ting for å ikke sette meg enda mer fast i det sporet jeg har gått meg ned i nå. Det er mange endringer på kort tid, men det gir meg motivasjon og at jeg gleder meg over det som kommer fremmover. Det er en spennende tid i møtet, og akkurat nå skulle jeg ønske sesongen varte mye lengre.

Foto av: Franky Crosserke Schoonvliet

  • 434 visninger

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Nouw