Hvordan har første måned vært?

Heisann dere!

Nå sitter jeg egentlig i sengen og har en trang til å sove, men lille har endelig sovnet - noe som betyr at jeg må prioritere litt hva jeg skal gjøre med de frie hendene mine. Jeg tenker det derfor passer å bruke litt tid på å oppdatere dere litt om hvordan den første måneden sammen med Avelia har vært.

Først og fremst vil jeg bare få frem nettopp det! Det har gått en måned folkens?! Er det mulig.. Tiden går så utrolig fort, noe som betyr at Avelia vokser fort. Hun er ikke lengre den lette lille babyen på 3380 gram, hun har vokst! Sist hun ble veid lå hun på en 4200 gram, og det er vel en uke siden, så hun har garantert gått opp siden da.

Denne måneden har rett og slett blitt brukt på å bli kjent med Avelia, og å komme seg inn i ammingen. Jeg har helt klart et ønske om å lage et innlegg angående det senere for å få fram hvordan den reisen har vært i seg selv, men i korte trekk kan jeg fortelle at det går veldig bra så langt! Avelia spiser, vokser og trives, noe som er et veldig godt tegn. For pappaen sin del har det vært fokus på å finne hans sted med lille. Han syntes kanskje det var litt vanskelig å vite hva hans plass var oppi alt, siden hun var avhengig av så og si bare meg de første to ukene. Nå har det blitt enklere - fordi gråten ikke bare består av søken etter mat, noe som gjør at pappa har blitt minst like viktig, - noe som er godt både for meg, slik at jeg får avlastning - men også for han!

Utviklingsmessig synes jeg det har skjedd utrolig mye! Avelia er en veldig våken baby. Det kan egentlig være litt problematisk, da hun søker veldig mye stimuli igjennom vugging og det å bli båret rundt i huset. Hun vil ikke sove, men samtidig blir hun fort overstimulert - noe som har vært med å påvirke kolikken hun har. Hun sliter en del med luftsmerter i magen, noe som for oss som foreldre er ufattelig vondt å se på. Det er ikke stort vi kan gjøre annet enn å være en omsorgsperson.

Avelia er også utrolig sterk i muskulaturen sin, og det føler jeg egentlig hun har vært hele veien! Hun har kunnet løfte hodet opp fra hun ble født nesten, og hun liker å ligge på magen og trene. Hun har også begynt å feste blikket sitt mer og mer, og noen ganger virker det som man får en respons når man lager grimaser med tungen som hun kan herme etter.

Man vil vel påstå at man var forberedt på at denne tiden er en tøff tid med tanke på lite søvn og at det krever en del av deg både psykisk og fysisk, men for meg personlig ble det likevel et enormt sjokk på grunn av barselstårene og den hormonelle biten! Det blir jeg helt klart også å gjøre et eget innlegg på, for det er noe jeg tror alle bør forberede seg på.

For å oppsummere vil jeg si at første mnd. har vært en av de tyngste tidene i mitt liv, men helt klart uten tvil den lykkeligste tiden så langt! Det klør i fingrene etter alle de fine minnene vi skal skape sammen med Avelia, og jeg gleder meg til å følge med videre på utviklingen hennes.

Liker

Kommentarer