Forventning mot realitet

Jeg tror mange av oss tenker at de kjenner seg selv. De vet hva de er i stand til. De vet hvem de er som person. Det er derfor lett å skape forventninger til seg selv, og det gjorde hvert fall jeg før jeg ble gravid. Jeg tenkte også mye genetikk, at siden "min mor hadde et enkelt svangerskap" så ville ikke jeg bli plaget. Siden "min mor ikke opplevde noe kvalme" kom det helt sikkert å gå helt fint for meg.

Jeg tenkte det kunne bli litt moro å skrive et innlegg basert på ting jeg vet jeg har trodd/sagt til meg selv, før og under graviditeten, på en måte måle forventningene jeg hadde opp mot realiteten.

Så her kommer 5 påstander jeg hadde om meg som gravid!

"Jeg kommer ikke til å slite med kvalme"

Denne får meg egentlig til å smile, ja nesten brase ut i latter! Dere aner ikke. Jeg var så uhyrlig sikker på at jeg ikke kom til å bli noe særlig kvalm. Jeg blir aldri kvalm! Bare etter en lørdagskveld på byen, så dette skulle gå kjempefint. Det lå liksom ikke i vår familie å bli kvalm under et svangerskap heller.

Realiteten: Jeg var kvalm.. Ikke bare var jeg kvalm de første 16 ukene, men jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme hvor jeg gikk ned 5 kg i starten av svangerskapet! Så om du er en av de som har forventninger til at du skal slippe unna kvalmen, ikke ha den forventningen..! Jeg skal skrive et innlegg om dette med morgenkvalme og gå litt mer innpå min historie og hva jeg gjorde for å håndtere det senere.

"Jeg kommer ikke til å bli en kjedelig gravid!"

Før jeg ble gravid var jeg ekstremt livlig..! Det måtte skje ting rundt meg hele tiden, og jeg var ekstremt sosial, og hadde en sterk trang til å sosialisere. Når jeg ble gravid var jeg fast bestemt på å være hun som skulle fortsette å delta på sosiale sammenkomster og bare være seg selv! En graviditet skulle da ikke stoppe meg.

Realiteten: Jeg ble et helt annet menneske enn det jeg var. Når jeg ble gravid var det noe som skjedde psykisk. Jeg orket ikke tanken på å gå ut å sosialisere med så mange mennesker, og jeg begynte å få angst for å nærme meg mennesker som drakk alkohol (Skal skrive et innlegg om dette også). Når kjæresten dro ut for å sosialisere har det nesten ikke vært noe fristelse å være med. Å ligge i fosterstilling med ei pute mellom beina under pleddet og binge serier er mitt nye jeg! Og det er helt greit.
Jeg kjente at sosialisering bare stresset meg og slet meg ut. Jeg elsker så klart å ta imot besøk hvor jeg føler meg trygg innenfor egne rammer, men både psykisk og fysisk så stritter hele kroppen mot å gå ut den dørstokken for å delta på noe sosial sammenkomst, som ALLTID inneholder mennesker som drikker alkohol.. For slik er det nesten blitt! Det går ikke an å sosialisere uten å drikke her i Norge, tydeligvis...

"Jeg skal jobbe!"

Dette var så viktig for meg! Jeg skulle jobbe, jeg skulle ikke sykemeldes fordi jeg elsker å jobbe! Om jeg ikke jobber og detter ut av rutine, så skjer det noe med meg. Jeg blir irritabel, deprimert og føler jeg mister mening i livet.

Realitet: Jeg ble sykemeldt allerede første trimester..
Dere aner ikke hvor hardt jeg prøvde i begynnelsen..! Jeg sto opp - jeg skulle på jobb, men kvalmen tok bare over livet mitt, bokstavelig talt, og den utmattelsen de første mnd.. UBESKRIVELIG. Jeg husker jeg sprang mellom toalettet og kjøkkenet i barnehagen der jeg var plassert for å kaste opp, og jeg var så utslitt og emosjonelt ødelagt at jeg bare måtte anskaffe meg en legetime. Når jeg forklarte hvordan jeg hadde det ble jeg sykemeldt på flekken. Først 50%, så 100 etter en uke, fordi kvalmen trappet seg opp, og jeg ble bare verre.
Jeg har så siden vært sykemeldt hele svangerskapet fordi det har vært plage etter plage etter plage, og svangerskapet mitt ble kategorisert som et "risiko svangerskap" grunnet vekten min og lavt blodtrykk.. Så et tips til alle kommende mødre der ute som presser seg selv - STOPP. Ikke la arbeidet gå utover deg og babyens helse.

"Jeg er klar"

Lille i magen var så ufattelig ønsket. Jeg har så og si hatt lyst på barn siden jeg var et barn selv kan man trygt si, og jeg synes det er et vidunder at jeg klarte å vente så lenge, haha! Men det gjorde jeg heldigvis, og når jeg møtte John og visste at han var mannen jeg ville dele resten av livet mitt med, ble det baaare masing fra min side, haha! Jeg var klar!


Realiteten: Når testen slo positiv skjedde det noe! Tankene gikk i hundre og jeg begynte plutselig å sette spørsmål til meg selv, som før hadde vært klar som sola! Nå var det plutselig bekymringsfullt. "Er jeg egentlig klar? Kommer jeg til å bli en bra mamma? Hva vil skje med meg?" er spørsmål som ofte dukket opp. Realiteten er enkel, når testen viser positiv - uansett hvor ønsket det er, så setter man automatisk spørsmål til hele livet sitt! Dette er en naturlig prosess, men jeg var virkelig ikke klar over hva jeg egentlig hadde i vente

"Det kan vel ikke være så tungt?"

"Jeg mener, kroppen er jo skapt til det!" Var en tanke som slo meg før jeg ble gravid, når John sa at det kommer til å bli tungt. Tullprat, tenkte jeg! haha.


Realiteten: Gud hvor naiv kan man bli egentlig? Altså Kroppen er skapt til mange ting, men en ting er sikkert, det er tungt! Og det sier vel egentlig seg selv, når du har et lite barn som iløpet av de siste tre mnd. legger på seg så mye på kort tid.

Det var mine 5 påstander om hvordan jeg kom til å være som gravid! Jeg må si det er moro å se tilbake på ting, og hvordan man tenkte om graviditet, før man selv faktisk satt i det!

Hadde du noen morsomme påstander om graviditet før du selv ble gravid?
- Jannike

Liker

Kommentarer

Rikkekristiansen
Rikkekristiansen,
Morsomt og interessant innlegg! Jeg føler meg absolutt ikke klar for å bli gravid og håper helt ærlig at jeg heller ikke blir det før i slutten av 20 årene/begynnelsen av 30. Det virker som en tøff tid, og jeg vil ha mye på plass innen da. Men jeg forventer meg det verste den dagen jeg evt blir gravid, haha, jeg blir veldig enkelt kvalm og uvel nå så kan ikke si jeg ser fram til den perioden av livet 😅
nouw.com/rikkekristiansen
madre
madre,
Den ser jeg veldig godt! Er mye mange ikke tenker over, men jeg kan love deg at du aldri blir klar uansett hva! Hjernen har en måte å lure deg på når du står i det haha 😃
nouw.com/madre
celinelundqvists
celinelundqvists,
Åh jag föreställer mig också att jag ska jobba när jag är gravid nån gång i framtiden men det är nog svinsvårt! Kommer ihåg hur jobbigt min mamma hade det så ... kanske inte haha!
nouw.com/celinelundqvists
madre
madre,
Nei hvem vet! Kanskje du har det annerledes. Jeg jobbet jo i barnehage så det var krevende, mens andre har det kanskje ikke like krevende og klarer seg fint på jobb gjennom hele svangerskapet! 😊
nouw.com/madre