Hjerteoperert, men stolt?

JEG ER HJERTEOPERERT OG HAR ET ARR.
SKAL JEG SKJULE DET?

· · ·

Jeg har tidligere postet et innlegg om hjertefeilen min, men har fått mange nye lesere ettersom bloggen er ny. Mine "gamle" lesere fikk aldri vite hvilken hjertefeil jeg var født med - grunnet at jeg aldri klarte å huske hva den het, kan ikke si jeg visste det heller. AVSD eller Antrioventrikulær septumdefekt, rart jeg brukte nesten 20 år på å lære det?

Et ekstra hull. Et hull som ikke skulle vær der. Et hull mellom hjerteklaffene mine. Et hull som førte til lekkasje og som gjorde det vanskelig for hjerte å pumpe ut rent blod til de riktige plassene. Hullet som fikk hjerte til å dunke fortere enn normalt, det var lite, men samtidig altfor stort til å bare la være. Et dødelig hull, men en veldig heldig og sterk jente.

Operasjonsbordet sto klart for meg da jeg kun var noen få måneder gammel, nå skulle hullet tettes med en propp. Noen timer senere våkner jeg, uten hull. Operasjonen var vellykket! Jeg har fått høre at kun noen uker eller måneder senere var lille meg unormalt sterk og friskt - noe som ikke var forventet i det hele tatt etter en så omfattende operasjon. I tiden etter har jeg vært til sjekk hvert tredje år og alltid fått høre at hjertet fungerer som normalt, 99,9% frisk som Dr. Einstein (egentlig Dr. Brunvand, men det navnet husket jeg aldri) sa. Det er en sjanse for oss alle at hjertene våres svikter, men hjertet mitt har fortsatt en mini lekkasje mellom klaffene. En liten lekkasje som ikke er ubetydelig, men ufarlig.


NEI, FOR JEG ER DRIT STOLT!

Det er kanskje litt rart å si, men det er noe jeg er glad for. Madde, hun skal ha et arr fra øverst på brystet og ned mot ribbeina, med to prikker på hver sin side etter to stålstenger som holdt proppen på plass (de ble dratt ut uten bedøvelse, godt jeg ikke husker noe), sånn er det bare. Stålstengene ligger i baby albumet av meg, to stålstrenger nesten rett fra hjertet og inn i en plastikk pose.

Hjerteoperasjon og arret har alltid vært en del av meg og kommer alltid til å være det selv om det ikke påvirker meg. Det har blitt som en veldig betydningsfull tatovering som jeg er stolt over!

Del gjerne innlegget videre det hadde veldig betydd mye,
enten om du liker det eller mener man skal være stolt
via facebook-knappen rett under



Liker

Kommentarer

alexandrasliwa
alexandrasliwa,
Hei! Jeg har faktisk akkurat det samme, haha! Er som å lese om meg selv 😃 Jeg skjuler heller ikke arrene mine fordi de bare helt naturlig er en del av meg, og jeg tenker aldri over det. Jeg tror også det er derfor jeg og du er så friske!! Fordi vi tar det ikke negativt 😊nouw.com/alexandrasliwa
Hedda
Hedda,
Hei!
Kom over bloggen din nå pga jeg søkte etter tattovering om hjertefeil.
Leste innlegget nå og ville bare kommentere og si at jeg hadde det samme som deg, bare med to hull og ikke ett. Operasjonen med propp slik som du gjorde fungerte dessverre ikke på meg, så måtte igjennom to operasjoner. Og var 6 år og husker alt, så det at du ikke husker at de tok vekk stingene og alt fra de to arrene, er du heldig med! Tror aldri jeg har skreket så høyt av smerte i hele minn liv!!
Men uansett, flott at du deler historien din og er stolt av arret ditt! <3
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229