Poesien er ikke død



[caption id="attachment_7295" align="alignnone" width="960"]
Annlaug Børsheim, Pedro Carmona-Alvarez og Frode Grytten på lørdagens poesiekonsert. FOTO: Liv-Christine Hoem[/caption]

I kveld deles også Triztan Vindtorns poesipris ut i Drammens teater, og det er veldig spennende å se hvem som får tildelt prisen i år for sitt poetiske virke, og det viktige arbeidet for poesien. For det er noe jeg er helt sikker på: «Poesien er ikke død!»



Det er helt utrolig å tenke på at det bare er to dager igjen. Idag og i morgen gjør jeg de siste forbredelsene til Romaturen min. Grytidlig mandag morgen kl. 04.02, setter jeg meg på det første Flytoget som går til Gardermoen. Søndag kveld kommer jeg derfor til å legge meg tidlig, sånn rundt klokken åtte, for å stå opp i totiden på natta for å rekke toget mitt, siden jeg aldri hadde kommet meg opp hvis jeg hadde lagt meg noe senere. Heldigvis er jeg i rute med pakkingen, og har nå bare noen få ting igjen før jeg er klar.
Jeg blir mer og mer spent med tanke på reisen nå. Skjønner ærlig talt ikke at jeg skal til Roma. Prøver å overbevise meg selv om at dette faktisk skjer, men klarer ikke å forstå det. Jeg tror ikke det kommer til å gå opp for meg før jeg er på italiensk jord, og hører det italienske språket rundt meg på alle kanter. Kanskje selv ikke da. Dette er stort for meg, og på mange måter også en veldig viktig reise, fordi det er den første reisen jeg gjør helt på egenhånd. Jeg håper at turen min til Roma skal gi meg en følelse av mestring og selvstendighet. For skal jeg være helt ærlig, så er det å reise alene utenfor komfortsonen min på mange måter, det kjennes litt skremmende, men samtidig tenker jeg at: «En gang må være den første,» som man så ofte sier. Det å gjøre noe for første gang er alltid skummelt på grunn av alt det ukjente, det man ikke vet, det man ikke kan forberede seg på. Men jeg håper og tror at dette skal bli en helt fantastisk tur, som jeg kommer til å huske for resten av livet, fordi det er en ti år gammel drøm som går i oppfyllelse. Å få reise til Roma, og lande på italiensk jord for første gang.

Og hvis legenden stemmer, skal jeg med ryggen til kaste en mynt i Trevifontenen, og komme tilbake til alle de andre stedene jeg har lyst til å besøke i Italia. En dag, en dag kommer det til å skje, for jeg vet med meg selv at, når jeg har bestemt meg for noe, klarer jeg å oppnå det. For ønsker man noe sterkt nok, og virkelig vil noe, får man det til.

Liker

Kommentarer