Tynne menn og blå sofaer

Haha, Mammalivet
Siden sist har vi, vel, ikke solgt katten til Sverige slik Thea har sagt til hele bygda at vi skal. Vi har heller ikke gitt han bort og han har heller ikke gått opp i hovedveien og tatt selvmord, tatt i betraktning de fakta som har oppstått den siste tiden. Jeg snakket nemlig med nabodamen som eier kattene som mobber han. Vi hadde først en obligatorisk samtale om været, naturligvis, vi bor tross alt på Vestlandet og her har vi hatt sommer, høst OG vinter på en uke. Sånn egentlig er det helt normalt, en hver unnskyldning til å snakke om været er en god en. Vi Vestlendinger er åttiåringer når det kommer til været og jeg er sikker på at det er INGEN som er så mye innpå yr og sånn som vi. Melder de fint på Vestlandet og stygt på Østlandet kan du høre latteren BRE seg utover fra alle stuevindu og snakkisen på butikken går fortere enn noen gang. "HAR du hørt..." Det skjer naturligvis bare en gang per år men vi kan fint snakke om det helt til neste år vi. No probz.

Da vi hadde snakket ferdig om været og kom over på kattene, kunne hun fortelle at det faktisk bare var den ene som løp etter vår katt. Bare det fikk meg til å flire i barten. "Hun er tross alt elleve år og har ikke lyst på tynne menn slentrende rundt huset." Og jeg vettu jeg bare SKJUS mi sa du HUN? Er bolekatten en DAME? Uberlol. Jeg løp inn, opp trappa, ut på kjøkkenet og bare HAHAHAHAHA mens jeg pekte på han.

Fra nå av er Thea hans favorittperson siden hun behandler han som den prinsessen han er.



Sånn ellers oppsummerer bildet livet for tiden. Jeg har ryddet de utgåtte ølene til Vegard ut av kjøleskapet, men han har ikke orket å slå de i vasken. Vi glemte å ta med pæren som ligger på bordet i barnehagen og vi har en julegavelapp liggende uten at vi helt vet hvorfor. I bakgrunnen ligger støvsugeren etter at jeg har, HOLD på barten, støvsuget den NYE sofaen vår. Jepp den har ankommet og den er ... alt for stor. Før var problemet at ting ble alt for trangt og intimt, nå er det omvendt. Nå er vi akkurat slik som litt penere folk som sitter på hver sin ende av det ENORME spisebordet sitt og brøler KAN DU SENDE SMØRET. Bare at vi ligger i hver vår ende av sofaen og brøler KAN DU SKIFTE KANAL? Og han bare ANAL? Og jeg bare KANAAAAAL. Neida. Joda.

Men den er fin, den er vakker, den er blå. Og til nå ukyssetpisset. Det har oppstått et PAR panikkanfall når katten har listet seg vekk mens vi er på kjøkkenet, men etter vill leting både i og under sofaen har vi som oftest funnet han i skapet oppe. Han har ikke helt kommet ut av seg selv, så vi løfter han ut enda, men vi er her for han den dagen han endelig bestemmer seg for det. U can do it, cat. Be strong. Bare synd han ikke gjorde det før vi kastrerte han, sånn siden han uansett ikke har planer om å formere seg.



Hmm, tror jeg må flytte puffen som så TYDELIG ikke passer inn. Og esj, hva kommer folk til å tro de store yoghurtflekkene er!!





Åh faen, støvsugeren...

Skal jeg flytte stæsjet på bordet og i sofaen?? Nah. Skal jeg skru ned gardinen som Vegard har hengt opp og som er tre cm for kort på hver side? Njet. Skal jeg redigere litt? BØT ÅFFKÅRS!!



Sånn.

Så her er sofaen. Den er blå, jeg lover. Den ser ikke så stor ut på bildet, men hvis dere ser nøye etter kan dere se at Vegard ligger oppi der et sted. Nei DAAA. Haha. Herregud liksom. Men jeg er oppi der. Neida. Kødda. Fnis.

Liker

Kommentarer

Katinka
Katinka,
Hahaha jeg døøør
litloo
litloo,
Neeei ikke dø, hvem skal da kommentere 😋 litloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229