Trodde jeg skulle dø

Haha

Klokken kvart over fire i natt satt jeg i bilen min på vei til jobb. Finn Kalvik var på radioen og jeg og han sang høyt i kor; ALDRI I LIVET HAR JEG, TENKT PÅ Å REISE I FRA DEEEEG ... Plutselig rasler det i noen busker i veikanten. Ut kommer det en gjeng med hjort ... i gule tutu skjørt. Utradisjonell farge tenkte jeg. Litt bak kommer det en joggende i rosa og bare "faen gutta, trodde vi kjørte rosa i dag." Den midterste snur seg og bare "altså det er merkelig, Bjarne, at det alltid er du som ikke får med deg ting. Dette ble vi enig om på møtet sist Mandag, du var der jo du også." De snur seg og får øye på meg.

Ooookay nå dør jeg tenkte jeg. Sup sa den ene. Øh, sup sa jeg. Så forsvant de inn i skogen på den andre siden. Man kunne bare skimte de hvite rumpene. Hjort er litt som nordmenn etter to uker i syden. Kamuflasjebrun med kritthvite rumper. Noen folk blir jo mer rød enn brun, men har igjen å se en knallrød hjort. DET hadde vert sykt.

 

Sup?

Var greit sveiseblind på den tiden av døgnet kan man si. I vinter kjørte bilen foran meg på hjort. Det var på samme tid av døgnet. Jeg stoppet opp og rullet ned vinduet. Ah du traff han ja? spurte jeg. Gjorde visst det svarte mannen, som hadde gått ut av bilen sin. Jeg som var like trøtt som i dag bare såeh, gikk det bra med bilen eller? Og han bare joa. Det var nå bare en firmabil. Kay sa jeg og stirret tomt fremover. Så kom jeg på at bilen kanskje var det mist viktige i situasjonen. Går det fint med DEG da spurte jeg raskt. Og det syns han at det gjorde. Da så jeg ingen grunn til å tørrprate mer og spant derifra. Jeg hadde ikke planer om å være med bort for å se om hjorten var død. Eller om den hadde tutu skjørt. Hadde blitt så trist om Bjarne og gjengen kom løpende og bare neeeei, ikke Britt!!!

Jeg la lista ganske med en gang jeg sto opp i dag. Jeg smurte på noen skiver og kokte kaffe. "Ingen gluten og ingen melk" sto det på salamipakken. Jøss uten melk, denne kan jo veganere spise. Så flink de er å tenke på de for tiden. Ikke rart siden det er sånn i vinden å være det. Så jafset jeg i meg kjøttpølsa uten å blunke.

Det er ganske lenge siden jeg sluttet å tro på min egen intelligens. Jeg gikk for eksempel dritlenge og trodde any key var enter knappen på tastaturet. Press any key står det jo. Åkei tenkte jeg der jeg satt på pappa sin pc med Windows 95. Ænykey. Va kan det bety tro. Kunne jo ikke engelsk på den tiden heller. Det er kanskje denne store det da. Yes det var det vettu. Det er ikke så mange år siden jeg satt og stirret på beskjeden om any key og faktisk KOBLET at det var engelsk og betyr trykkpåhvilkensomhelstknappmaddafakka. Så facepalmet jeg en time.

  • Haha

Liker

Kommentarer

Anniken
Anniken,
Jeg er rett og slett lykkelig for at du blogger igjen. Ler så jeg griner!
litloo
litloo,
Møter man på Bjarne & co VET man at man er trøtt 😋litloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229