Ti dager

Fødselen

Sist jeg blogget var jeg gravid. Dere som følger meg på Instagram og snap vet at det er jeg slettes ikke lenger. Dere vet også at jeg gikk SEKS dager over termin. Forbanna termin. Jeg våknet en time etter termindatoen var over, altså klokken 01.00 og ble brått SYKT sur for at jeg nå var - på overtid. Fi fan så irriterende. Jeg hadde psykiske problemer hele dagen etter termin og det vedvarte vel egentlig helt til fødselen. Det er ikke bare det at _jeg_ venter, men hele forbanna verden venter like spent. Mormor skrev melding hver time og folk sa lykke til både seks og syv ganger. "Nå må han komme" sa noen spøkefullt. Jeg spøkte tilbake men hadde mest lyst til å bare gråte.

Det var derfor jeg med STOR iver tok imot noe som lignet på rier. Endelig. Torsdag fem dager over termin gikk jeg hele dagen med litt sterkere kynnere enn vanlig og jeg visste at i natt skjer det. Funny det der. Thea sov derfor hos foreldrene til Vegard. Jeg slet med det forbanna eksemet og la meg derfor på sofaen for å klø mens Vegard stakk opp i sengen for å dø. Haha. Neida. Han døde derimot litt da jeg kom opp klokken 4 på natten og delte at "nå gikk vannet kjære, lets go."

Ladidi ladidei.


Da vi kom på sykehuset var det tre cm åpning og riene kom tre stk på ti minutter. Det betydde at jeg ikke var i "aktiv fødsel" enda, men vi fikk ikke dra hjem. Dette visste jeg vel egentlig på styrken på riene, jeg kjenner en skikkelig rie når jeg ser en. Men siden jeg hadde rask fødsel sist, forventet de en mulig styrtfødsel denne gangen. Det skjedde heldigvis ikke.

Jeg fikk en varmeflaske på ryggen som hjalp noe sinnssykt og Vegard fikk seg en stol.

Litt tykkere enn ellers og med varmeflaske på ryggen.

Det var vaktskifte klokken 7 og inn kom jordmoren jeg har gått på kontroll til hele svangerskapet. HVA ER SJANSEN!! Jeg jublet og sang kombaja my lord mens jeg trommet på varmeflasken. Riene tok seg etterhvert opp, og klokken 8 var det 4 cm. Da er man i aktiv fødsel i følge boka. Klokken 9 var det 6 cm og jordmoren nevnte på at om jeg ville ha epidural så var det nå eller aldri. Jeg, som hang litt over "preikestolen" jeg egentlig hadde forbannet meg på at jeg ALDRI skulle bruke, følte aldeles ikke noe behov for epedural på det tidspunktet. Det var ikke så vondt at jeg hadde lyst på en nål i ryggen. Forrige fødsel hadde jeg styrtrier og epiduralen sendte meg til himmelen. Jeg møtte både jesus og fire av disiplene, og var derfor ganske gira før denne fødselen at dette skulle jeg ha igjen.

Riene bygde seg opp og jeg pustet meg gladkristent gjennom de. Vegard hadde Googlet at man skulle se på hver rie som god, og ri på bølgen med den. Glede seg til pausene istedenfor å kvi seg til neste rie. Det hørtes helt sinnssykt teit ut da han las det, men det hjalp der jeg klorte meg fast til livet og prekestolen. Etter en stund vart det et konstant mas om at jeg skulle stå i ulike stillinger for at vannet skulle gå. Det vannet som gikk hjemme var bare en "forhinne", hva nå enn det er. Forhud er det iallefall ikke, og de stresset derfor en del med at vannet skulle gå. Da klokken var halv elleve syns jordmor plutselig at jeg skulle tisse. Av alle tidspunkt å tisse! Riene kom nå ca hvert minutt. Jeg fikk tid til å tenke over om jeg angret på epiduralen og det gjorde jeg faktisk ikke. Det gikk helt fint uten. Etter verdens rareste tissetur der jeg faktisk husket å vaske hendene midt i en rie, ble jeg lagt på sengen for undersøkelse. Nå var det ni cm. Holy fuck nå skjer det, tenkte jeg og plutselig fikk jeg min første pressrie. "Ahhh jeg presser" husker jeg at jeg ropte. Ooo flott, jublet jordmor mens hun pingvinklappet litt, og inn kom det en liten gjeng. Blant annet en student som skulle stå i hjørnet og glo. Alle skal få.

Jeg presset og presset og ut kom det til slutt en baby. Eller først kom vannet og det var brunt, men det var det ingen som sa til meg. Det jeg fikk med meg, derimot, var at jordmoren plutselig sa "hent saksen" og da fikk jeg panikk og sluttet å presse, men det er ditails.

Så kom det verste med hele fødselen. Jeg hadde hatt den mest ROSA av alle fødsler, så rosa at jeg kunne født en hel barnehage. Ingen smertestillende, helt perfekt oppbygging av rier og pressing i 40 minutter. Babyen var nå kommet ut og etter noen sekunder begynte jeg å lengte etter et wæææ. Men det kom aldri. Jeg fikk totalt panikk og da jeg så Vegard med tåre i øynene tror jeg at jeg besvimte et øyeblikk. Da jeg åpnet øynene sto det en haug med grønnkledde i rommet rundt et bord med min (greit, vår) baby i midten. Han pustet ikke. Han hadde hatt navlesnoren tre ganger (!) rundt halsen. Jeg gråt, hyper-ventilerte, hadde panikk og så vel egentlig hele livet mitt i reprise der jeg lå. Jeg aner ikke hvor lang tid det tok, men de fikk liv i verdens beste baby og jeg fikk han endelig bort til meg. Han var fortumlet, jeg var fortvilet og at Vegard som faktisk så alt som skjedde ikke hadde besvimt, er beundringsverdig på alle plan!! Om studenten i hjørnet fortsatt levde, det vet jeg ikke. Fikk forsåvidt ikke med meg om det var en mann eller dame heller.

Babyen pep og skalv på brystet mitt og jeg spurte den ene jordmoren hvorfor han var så lei seg. "Jeg tror han bare lige er født" svarte hun, som var dansk. Åki sa jeg. Thea snorket jo på dette stadiet og det har hun gjort siden, lille sovedyret. Men igjen så pustet jo hun da hun omsider kom ut. Han som kom ut denne gangen var 4020 gr og de klarte å strekke han til 51 cm. Han er garantert lenger for alt i str 50 er for lite. Han hadde en hode-omkrets på 37 cm og det mine damer og herrer er STORT!! Google it. Han fikk faktisk et navn til slutt og vi endte på noe vi ikke har tenkt på før dagen før fødsel. Nemlig Halvor etter oldefaren. Lille Halvor. Fortsatt litt rart å si men jeg syns personlig det er überkult.


Etter at jeg var snurpet igjen både her og der, ble vi plassert på et rom for å få fred. Trodde vi. Inn og ut fløy det jordmødre som trykte meg på magen og så kom det forbanna maset om å tisse igjen. Jordmødre er BESATT av tissing, det kan dere bare belage dere på dere som ikke har født enda. Thea kom på besøk bare noen minutter etter og det første hun sa da hun så meg var .... er det ikke lov med sminke her eller? Da hun ringte senere på dagen passet hun på å kritisere den blå drakten jeg lå med også. Den trengte jeg ikke ha på meg på søndag når hun kom igjen! Så det.

Vi er en sliten familie på 4 og spørsmål som "elsker du han mer enn meg" har kommet. Fra Thea altså. Ikke rart siden han henger på puppen min 24/7. Babyen altså. Men vi kommer oss igjennom det på sett og vis. Og eksemet ... det er borte. HALLELUJA!

Liker

Kommentarer

Hønemor
Hønemor,
Gratulerer!! Måtte grine litt da jeg leste om navlestrengen, huff... Den tissegreia har kanskje noe med om man fungerer der nedi eller ikke..? Kanskje rørene kan revne under fødselen. Det hørtes logisk ut! Wee, amming=seriemaraton! 😃gullegget.blogspot.no/
litloo
litloo,
Huff ja det var ikke noen kjekk opplevelse. Jeg er liksom litt sånn uheldig med de her fødslene mine jeg 😋 Amming ja, jeg driver fortsatt og finner ut hvordan jeg skal takle den der dritten. Huske å spise, drikke og slappe aaaav. Jeg er dårlig på alle tre haha 😊 Når det kommer til tissingen sa ene jordmoren at blæren kan strekke seg siden vi ikke føler tissetrang. Og jeg bare whooot før jeg kastet meg over doen. Skal ikke ha en strekt blære i tillegg ass. 😊nouw.com/litloo
hayatiim
hayatiim,
Gratulerer så masse med lillebror. Flott navn dere har valgt til han 😊nouw.com/hayatiim
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229