The ultimate fail

Haha, Hagesnakk

Såeh Vegard, åssen syns du selv det går da?

Og ja, SÅ grønt er huset vårt. Krise. Men det skal fikses, det skal fikses.Da Vegard gikk ut døren i dag tidlig for å puste inn litt "miljøluft" (han er av typen som ferdigrøyker kroppen før den skal leveres) ropte han på meg. Øøø Hege? Jeg kom ut i døren og synet av den slappe nuddelen på bildet slo imot meg. Bahahaha. MISTER blomsterfinnsen hadde tydeligvis failet i oppgaven han tok SÅ seriøst. Hjelper ikke å pille av døde blomster når man glemmer å vanne den. Ååå jeg frydet meg. Vi hadde en intern konkurranse (som med alt annet) om hvem som klarte å holde liv i plantene lengst. Jeg hadde ansvar for altankassene og Vegard hadde, som dere sikkert har skjønt, ansvar for denne gladblomsten her.Jeg skulle gjerne ha hjulpet til med å huske på å vanne den jeg, men som dere ser er den litt over min høyde. Vinkelen bildet er tatt fra er NØYAKTIG slik jeg ser på blomsten når jeg går under forbi. Jeg mener, man kan stable to Hege der uten å forstyrre freden til blomsten, og da sier det seg selv at det er litt vanskelig å følge med.Vegard plukket planten med seg og vi tasset over veien til mamma.
Mamma bor i det huset med rødt tak dere skimter der. Ikke garasjen da, hallo, det hvite. Vi bor med andre ord BOKSTAVELIG talt over veien.Øøø det har skjedd noe ropte Vegard. Mamma satt i blomsterbedet sitt og bare HVA? Hun trodde sikkert jeg var død eller noe, siden jeg er syk for tiden. Han holdt blomsten opp, og der, midt i petuniaene sine falt mamma sammen i latter. Så lo vi litt vi også og la blomsten på my story. Hvem sier det er bare katter og mat på snap, hæ? I dag fikk dere en blomst! Nå legger ikke jeg ut bilde av verken mat eller katt. Jeg legger egentlig ganske sjelden ut ting.Etter råd fra mamma og flere av dere, tok vi blomsten i en bøtte med vann i en times tid. GREIT ropte blomsten og holdt seg fast til livet litt til. Såvidt. Han er tydelig preget av omsorgsvikt og egentlig ganske sur. Vi er på det nivået at han fnyser når vi går forbi. Litt sånn som damen fra Hageland hadde gjort om hun hadde fått nyss i dette. Så hadde hun fnyst seg hele veien hit og ropt TAKK, den tar jeg. Følte oss egentlig lite voksen der vi sto og så på vår halvdøde plante som vi gikk til innkjøp av for ikke mindre enn FIRE(?) dager siden. Det blir ikke mer umodent. Vi faila to tusen prosent i voksenlivet der og da.
Vegard studerer hageflekken sin. Den han vanner og snakker med hver dag vet dere. Det går ikke akkurat fremover med den heller og jeg tror vi kan trekke tilbake hele hagemennesker-tittelen. Jeg mener, når ikke en gang løvetann spirer der, da er det some serious shit. De gror gjennom asfalt liksom, men her streiker de. Som dere ser er det en som ikke fikk beskjeden. Det er alltid en.Når Vegard ikke vanner flekken, skrur han. Men ikke på bilen, neida, på plenklipperen. Vi fikk en plenklipper i fjor som ikke var så glad i livet lenger. I FIX ropte Vegard, som elsker sånt. Da han ikke klarte å fikse den hadde han litt lyst å kaste den på fjorden en stund, helt til han tilfeldigvis stappet en pinne inni. Ja du kan spørre hvorfor. Plutselig gikk den som bare juling. Så krasjet han den i den ene muren vår og da begynte den å gå enda bedre. Altså. Vi kan snart få utlevert ting som fungerer på normal måte. Katt, bil og plenklipper i pubertet, hva blir det neste.
 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229