Svik og bedrag

Haha
Siden jeg fortalte dere om den nye sofaen i forrige innlegg, trenger jeg ikke snakke om den i dag. Eller bare JO. Idag våknet jeg klokken ni. Nei kvart på ni, rett skal være rett. (Okay veldig hey bloggen moment her, men det blir bedre.) Jeg snudde meg rundt og der lå det ingen Veggis. Jeg la meg til å glo litt i taket og lurte på om vi var blitt skilt over natten uten at jeg helt hadde fulgt med. Ikke det at vi er gift men du skjønner tegninga. SÅ kom jeg på at han jobber natt denne uken og at jeg har vært ALENE hjemme om kveldene og hatt fest i den blå sofaen med Sex and the city og whatnot. Aye. Men det var jo fortsatt litt rart at klokken var NI og han ikke var hjemme.

Jeg tenkte som alle damer i min situasjon, selvfølgelig, og det var at han HELT sikkert hadde funnet seg en elskerinne på veien. Så hadde han sovnet hos henne. Fiii faen. Jeg skrev en melding (UTEN smilefjes) om hvor han var. -På vei :D :D , svarte han. Så kom han tassende inn, svart i trynet, lagde seg frokost og kubbet i den blå sofaen.

Eller nei vent nå litt. Der var jeg litt rask.

Aller først dro han katten i hus. Husets sønn. Iallefall hans sønn. Han fikk mat, litt kos (katten altså) og mens vi sto og plukket litt på kaffetrakteren forsvant plutselig katten. NEI brølte vi i kor og løp inn i stuen. Ingenkatt. Så løp vi ut på badet og der kom han som et prosjektil ut. Vi snuste oss inn som to sånne dinosaurer i Jurrasic park, før Vegard brølte PASS KATTEN!! Så tok han et vanlig dinosaurbrøl mens jeg fartet ut i stuen etter katten. Da jeg kom inn fikk jeg faktisk hentesveis, hjerteinfarkt og fotvorter. Han satt oppi den nye, blå deilige sofaen til over tjue tusen i PISSESTILLING. Jeg har skreket før et par ganger i mitt liv, men aldri et sånt hyl som det som kom ut nå. Selv edderkoppene i huset har ikke hørt et slikt dødshyl, så de tenkte at nååå erre serriøst her. Selv dinosauren på badet esset litt på seg.

PUUUUUUUS! PUS! Å fy faen PUUUS!!!!!

Han skvatt til og hoppet ned av sofaen. Jeg løp etter han rundt i huset mens han forsøkte å gjemme seg i skuffer og skap. Nå har det seg sånn at jeg er liten og kommer meg inn i skuffer og skap og akkurat det hadde han ikke sett for seg. UT brølte jeg, og det siste han gjorde her i hus var å spinne ned trappene og ut. Han skal være så jævlig glad at jeg ikke fikk tak i han først, for da hadde det å kaste han i naboens rosebusk bare vært forbokstaven. DEAD CAT WALKING skrek jeg etter han, så skjorene på taket skvatt. Jeg løp opp trappene mot stuen for å sjekke sofaen. Hjertet hamret og jeg tok ti trappetrinn i ett. Vanligvis klarer jeg bare to og to. Jeg har forsøkt tre og tre på jobben en gang, men jeg endte bare i bunnen av trappen igjen. For lite møllers tran, si. Eller kanskje sekken var for baktung. Åj sa en jeg jobber med der han fant meg sprellende på bakken.

Vel oppe i stuen kunne dinosaurene sniffe seg videre og vi kom frem til at det verken var lukt eller vått i sofaen der han satt. Men fy faen ass, jeg føler meg så utrolig sviktet. Litt sånn kjærlighetssorg. Jeg tipper det er AKKURAT denne følelsen foreldre med narkomane kids føler det. Vi ga han en sjanse og vi hadde liksom fått håpet opp at nå hadde han skjerpet seg. Han var på rett kjør lissåm. Han valgte LIVET! Men så bare nei. Right in the feels.



Så får vi bare si til hun her at han har flyttet da. Han og Therese Johaug rømte landet sammen.

Bildet har egentlig ingenting med innlegget å gjøre og jeg hadde planer om å legge ut et bilde av Vegard som sover på sofaen (ja hvorfor legge seg i sengen?), men siden de på jobben hans har begynt å .. wait for it .. henge OPP bilder av han som de finner her, dauer av lol, så får jeg gi han en pause :P



Eller.. nei forresten. En mann på sofaen er da uskyldig morro.



 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229