Sjakkmatt, mamma!

Haha, Mammalivet
"Hvorfor må jeg ha shorts" klager Thea høylytt i det vi går inn porten i barnehagen. Jeg forklarer som tusen ganger før at det er mer praktisk enn kjole. Pluss at det er "kjolekrig" i barnehagen om hvem som har finest kjole og den krigen ender nå!

"Vi har shorts" sier Vegard, "se hvor fine vi er i de". "Mamma sin er finest" mumler Thea. HVA roper Vegard. "Din er grønn", fortsetter hun. "Din er også grønn" sier han og hun bare "eh NEI, den er blågrønn, din er bare grønn. GRØNN". Så spratt hun fornøyd bortover slik at flettene hoppet i vinden. Neida, hun hadde ikke fletter. Hun hadde en sånn søndagsbun midt på toppen av hodet. Hun syns det er skikkelig fab for tiden og skal bare gå sånn. Det, eller hestehale på siden av hodet. Det er så SYKT viktig at det er på siden og prøver jeg å lage en vanlig brøler hun "JEG SA PÅ SIDEN GODDAMNINT". Ooooki, 80-tallet ringte og vil ha sveisen sin igjen lissom.

Vi hadde en ganske interessant samtale over frokosten i går også. Thea har begynt å spørre litt dypere spørsmål enn før, og gårsdagens godbit handlet om katter.

"Hadde de katter i gamledager mamma?" "Ja" sa jeg. "Nei" sa hun. "Jo" sa jeg. "Nei" sa hun IGJEN, "ikke i veldig gamle dager før vi hadde laget de." "Laget de?" "Ja vi har laget kattene har vi ikke?" "Nei" sa jeg. "ÅNEI" sa hun. "Hvem som har laget de da?" Og da vettu, da var det K.O. , sjakkmatt og hjernteppe i en og samme deilige blanding. (God og blandet, søtt salt og syrlig) Jeg klødde meg litt i skjegget og bare "vetta f.. søren jeg. De har liksom utviklet seg over tid!? Det begynte med en liten celle, ellernoe, og så en dag gikk den på land, åsså eh, ble det til andre ting enn en celle ... og di." Thea stirret lenge på meg med et blikk som sa jeSUS du vet jo virkelig ingenting, gjør du? Jeg kremtet litt og fortsatte. "Ja altså, noen tror jo at det er gud som har skapt alt da." "Noen?" spurte hun. "Ja" sa jeg. "Du da?" spurte hun. "Nei jeg tror ikke på gud." "TROR du ikke på gud?" ropte hun. "Nei" pep jeg. "Hva tror du på da liksom?" "Nei altså, jeg tror på celler og planeter og sånt jeg. Og dinosaurer." Thea stirret tomt på meg i tre minutter.

Men du kan få tro hvis du vil fortsatte jeg. Jepp svarte hun, man har lov å tro på hva man vil, det sier mormor.



Sånn ellers så var vi i Mikkelparken i går. Hvem som koste seg mest av barna og Vegard, det er et like stort spørsmål som hvem som skapte katten. Men den som kom hjem med skrubbsår på albuen, det var iallefall Vegard. Hva har du gjort deg ropte barna i barnehagen da vi kom inn i dag. "Jeg falt av en hest" svarte Vegard stolt. Uuu sa de og tok litt på armen hans. "Ikke en ekte hest" ropte Thea og drepte heltestatusen, just like that. (Hvor mye heltestatus man egentlig får av å falle av en hest vet jeg ikke, men de virket ganske impressed). "Det var bare en sånn lekehest" fortsatte hun. "Ja men en stor lekehest" sa Vegard. "Eh nei" sa Thea, "det var den minste de hadde."

Det var det faktisk, og jeg har aldri ledd så mye i hele mitt liv. Det var en innhegning med masse lekehester av typen jokk opp og ned for å få meg til å gå fremover. Oppgradert gyngehest på hjul om du vil. Vegard hoppet opp på den minste han fant og begynte å humpe opp og ned. Se da, se da, ropte han. DUNK sa det så tippet hesten bakover, og parkens lengste mann lå på ryggen og sprellet. Han spratt opp igjen i en elegant herharingentingskjedd - bevegelse. Så tasset han oppover og fikk en bleieserviett av søsteren sin til å tørke seg med. Så fikk han is og plaster og alt var bare bra, bortsett fra at det ser ut som han har hatt mensen på hele shortsen og i sofaen. Ops sa han bare. Ops ja? Ops i vei når vi har kakeselskap og folk brøler "hørt om BIND Hege? Eller tamponger for den saks skyld. Jizez CHRIST!"

Snakker seg om kakeselskap, i dag bakte jeg min første ostekake. Det var så stort at vi tok tjue bilder.



Jeg mistet halsen og rumpa på det siste bildet. Det kan skje den beste. Finner de nok snart.

Grunnen til at det ble bakt ostekake var fordi Vegard hadde bursdag på Lørdag. (Og alle hjerter gleder seg). Den feiret han i en tunnel på jobb, og det var sikkert like trist som det høres ut som. Fikk iallefall et bilde av en skitten mann i gul hjelm med sutreleppe. Dermed uteble ostekaken på selve bursdagen og det har han ikke latt meg glemme foråsidetsånn. Hvert eneste minutt har han mast om den forbanna ostekaken. Thea har stilt et spørsmål og like etter har Vegard sagt ostekake. Hvorfor er solen rund mamma? Ostekake. Hvorfor har katter hale mamma? Ostekake. Hva er det Vegard maser om egentlig? Ostekake.

Seriøst, akkurat som det er trygt å la meg bake noe som helst alene. Han burde visst bedre etter muffinser uten egg, skillingsboller med piffikrydder istedenfor kanel, kake med krem som er pisket for lenge og dermed blitt smør osv osv. Kakekrigen next liksom. Det hadde ikke blitt et smil fra Monica, det kan man vel TRYGT si. Det var med andre ord ikke uten grunn at bragden var større enn selve kaken. Selv om den var god den altså, bare spør mamma, hun spiste halve kaken ENDA den ikke var økologisk, fermentert eller inneholdt surdeig. Det var forresten like før det ble krise denne gangen også siden kjeksbunnen klorte seg fast med nebb og klør i kakeformen. Noen sier man skal lage ostekaken direkte på et fat så man slipper slike problem, jeg er ikke noen.

Slenger med litt bilder fra helgen til oldemor helt til slutt jeg. Dere kan se dere andre også, no probz.



 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229