Pung og pupp

Graviditeten
Da vi ruslet ut av sykehuset etter ultralyden forrige uke, gikk Vegard og smilte i sine egne tanker. "Jeg skal lære han og stå på snowboard" sa han mens han glei bortover sykehuskorridoren. Jeg glodde ned på utskriftene av den lille gutten vår og tenkte på helt andre ting. Panikken bredte seg i kroppen mens jeg trykte meg selv på magen for å unnskylde jordmorens ville herjinger med ultralydapparatet. Herregud det er en gutt! Hvordan i helsike skal jeg angripe en pung?? Ikke bokstavelig talt angripe, men liksom, hæ? Det skal komme en liten fyr ut som sier "hei mamsen, skift bleie på meg a" og jeg bare pip. Jeg lærte nemlig i ung alder (kanskje da jeg eyeballet søskenbarna mine på stellebordet, sorry igjen) at en pung skal man være så SYKT forsiktig med, ellers ødelegger man de for livet. Bare man tar på de kan de omtrent falle AV i følge tantene mine. Siden den dag har jeg holdt meg unna pung. Ca. Men nå skal jeg liksom skifte bleie og håndtere en hver dag. SOS!!

Jeg har beklagd min nød til de fleste jeg har kommet over, og samtlige har fortalt at det er myyye enklere med gutter enn jenter. DET tviler jeg på av forskjellige grunner. For det første er jeg en jente (dame, whatever) så jeg vet hvordan ting skal håndteres og er godt innarbeidet i fram mot bak - strategien. Easy peasy. Jeg vet at er det rødt må det smøres, er det ikke rødt er det A-OK. Jeg har hørt rykter at gutter venter med å tisse til det SEKUNDET man har tatt av bleien. De bare free at last og slipper seg løs. Når Thea slapp seg løs var det bare å si ups og holde bleien foran. Det var liksom begrenset hvilken retning det skulle ta, det var enten rett ned eller litt ut. Når en gutt skal tisse derimot, ser jeg for meg en KATASTROFE der tiss og snurrepiperier flakser ukontrollert rundt i hele rommet i sakte kino. De klarer jo å tisse over hele do-skålen som voksne, så da må det være helt ustyrlig som baby.

Dessuten klarer de å klemstre tissen sin i dolokket, det gjenstår å skje med oss jenter. Eller herregud, hvem vet.



Nå er det ikke bare om dagen jeg svirrer rundt med merkelige tanker, om natten har jeg nemlig de mest absurde drømmer. (Absurd, herregud aldri sagt absurd i hele mitt liv. But but) Men drømmene er ikke om pung, neida, da er det helt andre ting på timeplanen. En gjengganger er at jeg allerede har fått ungen - men jeg har ikke fått det med meg. For det skjer jo veldig ofte rundt i verden ikke sant. Han bare er der plutselig. Tjenare kungen liksom.

En natt drømte jeg at vi satt ved spisebordet hjemme mens vår ufødte sønn jafset i seg et kjeks. Nam nam. Plutselig kom jeg på at babyer skal jo slettes ikke ha kjeks, de kan jo bare drikke melk de første månedene. Å herregud jeg har GLEMT å amme, tenkte jeg. Omg omg. Så spurte jeg babyen om vi ikke skulle ta å teste det derre ammegreiene. "Jo det kan vi jo alltids" sa han, og plutselig var vi i kjellerstuen til pappa. Vi la oss ned på sofaen for litt ammings, men ungen var blitt så stor at han hadde fått tenner. Ikke nok med det, han var plutselig en katt. Så der lå jeg da, med nippelen på vei inn i munnen på en katt og alt var bare greit, sett bort i fra at jeg kvidde meg noe jævlig til DE tennene. "Ikke bit da" sa jeg. "Neida" sa katten.

Ikke ett eneste sekund tenkte jeg over at dette kanskje var en drøm. Nei dette var da helt normalt, la oss drømme videre og bli enda mer svett. ALDRI har jeg tvilt mer på min egen intelligens som da jeg åpnet øynene og så i taket på soverommet med hendene klort fast på hver sin pupp. Fii fan jeg er hjernedød, mumlet jeg. Gravid og hjernedød. Løp, løp og kom aldri tilbake. 

Taco-Monday med min -heldigvis- allerede fødte datter.

Liker

Kommentarer

litloo
litloo,
I know Får så sykt mange nye problem som gravid litloo.com
Elisabeth
Elisabeth,
Haha, kanskje like greit for meg å la være tredvearskrisa.wordpress.com/
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229