Med hjartet på rette staden

Mammalivet
Greeeeit, jeg skal begynne å blogge igjen. Smilefjes. Jeg har egentlig ikke gitt meg, jeg har bare hatt en liten kunstpause. Host. De av dere som følger meg på Instagram vet hvorfor jeg var så stille, dere andre kjipinger skal få en historie. For sånn ca en uke siden satt det en dame på et venterom hos legen. En annen dame og en jente ble akkurat ropt inn på det ene rommet, så hun fortsetter å lese bladet sitt mens hun venter på at det skal bli hennes tur. Hun blar om siden i bladet og leser litt om pepperkakehus. Skal hun bake sånt i år tro. Hun tar bladet litt nærmere for å studere. Plutselig hører hun en skarp stemme fra rommet der den andre damen og jenta gikk inn;

"øøø hva gjør hjertet ditt nede i TISSEN mamma?"

Damen gisper så hardt at siden med pepperkakehus blir blåst inn i munnen hennes. Hun tygger litt på saken før hun begynner å gråte og stormer ut. Akkurat som hun ikke hadde nok nerver så skulle hun høre DET liksom! Inne på rommet der årets merkeligste setning akkurat kom fra, ligger jeg på en benk, en jordmor leter etter en liten hjerte-lyd i magen min og Thea står med tinntallerkener og ser på. Hun vet godt at det er en liten lillesøster eller lillebror i magen og har fått med seg at vi skal lete etter ett hjerte, men det at det ikke var mitt hjerte vi lette etter i min kropp var en detalj hun ikke helt hadde fått med seg. Dessuten var det sykt merkelig at det kunne bo noen helt der nede, greit at det skulle bo noen i magen min en stund men hun hadde IKKE gitt tillatelse at den personen skulle ta seg til rette omtrent nede i tissen til muttern. Fårdaværegrenser.

Thea studerte taket litt før hun fnyste av den merkelige "hjertelyden". Baby du liksom. Hørtes mer ut som en dinosaur etter hennes mening.



Thea og Vegard i Disneyland. For der har vi også vært siden sist. Faktisk.

Vi hadde snakket en evighet om Disneyland og bestilte lenge før vi visste at jeg skulle få boller i ovnen. Eller bolle. Holder med en. Er bare en til hver. Uken før vi skulle dra lå jeg som en ball på sofaen. Når jeg ikke lå der, var jeg på badet og ble godt kjent med do-skålen. Samtidig gikk Thea og Vegard og gledet seg til å dra. De skulle ta alle karusellene i hele verden og spise opp ALT snopet i hele Disneyland og ta bilder med alle prinsessene de fant. Faktisk. Jeg derimot funderte på hvordan jeg skulle fake min egen død for å slippe å være med.

Turen var ikke katastrofe, men den kan heller ikke kalles suksess. Hele turen var et hat-elsk forhold der den ene har lyst å ta livet av den andre bare bittelitt. Dessuten gulpet jeg i luen til en gutt og spydde nesten på Minni to ganger. Ca.



Det siste bildet, ahh SE så vi koser oss. Haha. Men resten lyser pur jo lykke fra Thea da om ikke annet.

Da vi skulle ta bilde med Ariel tisset Thea og Vegard litt på seg av begeistring. Eller kanskje bare Thea, men det var iallefall bra at NOEN nesten tisset på seg med tanke på at vi sto i kø i... hold på tupéen ... TRE kvarter for å ta bilder som vi attpåtil måtte ... hold på barten ... betale HUNDRE kroner pr stk på vei ut. (Greit det er ikke så dyrt men likevel, Ariel burde faen meg gitt oss den der snakkende gule fisken sin for å vente SÅ lenge) Og ikke nok med det, vi hadde små-jogget opp til prinseseverden for å slippe den lange køen som var dagen før, for den var på to timer. TO timer for å ta bilder. Fiii fan.

Som dere ser var det også regn noen dager. Når jeg drar til utlandet satser jeg alltid på sol. Jeg har av en eller annen innebygd grunn tro på at det er sol alle andre plasser enn her på vestlandet. Jeg tar feil i 79% av tilfellene, men tar jeg med varme klær, støvler og paraply? Nope. Fryser jeg og blir sur? Jepp. Var det topp stemning når jeg i tillegg var litt sur siden jeg var kvalm? Njet. Var det da rart at jeg hadde lyst å DRUKNE Ariel etter tre kvarter med venting? Nøøøu. Jeg skjønner jo nå at det kanskje var der jeg burde spydd.



Når vi ikke sto i kø for en attraksjon, spiste vi mat. Å herregud så vi spiste mat. Eller drit, for mat finnes det ikke i slike parker. Det var derfor fortvilelsen sto i øynene mine da jordmoren spurte hvor mye jeg veier. Jeg tok en Ross, "I prefer not to answer that right now I'm still carrying a little holiday weight." Men da ble jordmoren streng og sa jeg måtte svare ellers kom hun til å ... veie meg. Så da begynte jeg å gråte og dro opp en snickers fra vesken som jeg jafset i vei mens jeg skrek ut kiloene.

Neida.

Kanskje.

Uansett. Gravid, kvalm, bedre nå, blir IKKE glad når noen trykker meg i magen og sier det VISER allerede. Da føler jeg meg feit. Greit det er mest baby med litt disneylandfett utenpå, men likevel. Not amused.

Liker

Kommentarer

Mette Helen
Mette Helen,
Gratulerer!! 😃 haha det skal alltid være sol når en reiser mer enn 40 min sørover med fly....! Mener jeg!
litloo
litloo,
Ja det skal det!!! 😃litloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229