Jordskjelv, søvn og lange menn

Mammalivet, Halvor's utvikling

Det der er da på grensen til mishandling sier Vegard, der vi står overfor Halvorsen som ligger på gulvet. Jeg har akkurat ristet munnen hans kjapt med hånden, slik at det lager smattelyder. Hadde han sagt aaaa, hadde lyden vært abbabbabbaaaaa. Halvorsen smiler og stirrer forventningsfullt etter mer. Jeg gjør det igjen og han ler godt. Så godt som han kan le, så klart, for på det ivrigste er det bare heeee heeeee som kommer ut, og det høres mest ut som han ler for å være høflig. Men gliset er ikke til å ta feil av.

Han er straks fire måneder. Antall uker har jeg falt ut av for lenge siden, og godt er det. Det kommer nemlig et tidspunkt det man ikke trenger å si uker lenger, men måneder isteden. Det skillet går fra tre måneder etter min mening. Da slutter iallefall hodet mitt å automatisk vite hvor mange mnd babyen er om man sier uker. Tenk fort da, treogtyve uker, hvor mange mnd? Kjappkjappkjapp. Ja der ser du, du måtte smatte på det. Jeg stirrer alltid ut i luften når noen sier uker. Jeg regner. Dermed får jeg ikke med meg resten av samtalen og kan egentlig bare gå. Man kan også gi seg med å si måneder etter at ungen er ett år. Det blir for mange måneder og jeg må tenke - igjen.

Funfact; Thea er over 2400 dager.

Men tilbake til Halvorsen som nå er fire måneder. Han skal få begynne med litt smaksprøver denne måneden. Han har flatet ut på vektkurven sin og trenger litt mer enn det a mor har å by på. Litt graut. Han gleder seg allerede og smatter ivrig når han ser vi stappe innpå mat. Han syns også det er stor stas å snuse på ting.

Andre nye ting han har snappet opp, er å gnage på hendene sine, gnage på oss og gnage på lekene sine - som han holder selv. Det å slippe de igjen er derimot et større problem, og han blir fort skikkelig surkål nede på matten der. "Jammen så slipp meg da, din forbanna rangle!!! Nei ikke gli innpå armen min isteden. Mammaaaaaaa"

Som firemånedeing vil fortsatt ikke Halvorsen sovne uten "hjelp". Han må enten sovne i melkerus eller bli vugget i søvn. Når jeg sier vugget mener jeg ristet. Filleristet.

•Jordskjelv; alle bare hjeeeelp, Halvorsen bare znååårk!•

Han syns generelt at livet er en berg og dalbane. Ting må skje ikkesant.  Må han ligge vil han sitte og må han sitte vil han stå. Og står han - så hopper han. Står jo selvfølgelig ikke alene, men det er jaggu ikke mye om å gjøre heller. Jeg som trodde jeg skulle få en rolig unge denne gangen. Nopeis. De har dårlig tid, begge to, og som søsteren har han en UTROLIG viktig avtale med ett eller annet klokken halv seks på morgningen. Almanakken er tydeligvis smikkfull. Helt til vi skal noe og må raske oss, that is, da har de begge all tid i denne verden og ting kan.ikke.gå.treigere!

Plukke småstein ut av skoen en og en om gangen? God idé. Bæsje etter alle klærne er kommet på? Sounds like a plan.

Dessuten er han blitt for lang til bagdelen i vognen sin, så det har også vært en situasjon. Jeg som kjøpte den største bagdelen i verden, siden jeg skulle ha plass til baby og vognpose til vinteren. I mean, JEG har jo god plass oppi der, nesten. Siden langemann har vokst ut av den, har vi gått over til sportsdelen. Heldigvis kan den legges helt flatt, så det er ingen grunn til å få totalt panikk hvis du kjente litt på det.

Vegard pingvinklappet da vi fant frem sportsdelen og trodde Halvor skulle få sitte litt oppreist. Få utforske verden. De så like triste ut begge to da jeg fortalte at det ikke var innafor enda. Husker det var det samme med Thea, hun ville også opp og frem lenge før det var sosialt akseptabelt. Nå vet jeg egentlig ikke om Halvor hadde likt å sitte på skrå, siden han spytter på både bilstolen og tripptrapp-nyfødtdelen. Han skal sitte foroverlent, ellers kan det faktisk bare være med hele dritten.

Runder av med bilder av søvnen min fra den nye fitbit klokken. Ikke sponset og den var jaggu dyr nok. Vegard skal få helt lik til jul, bare for å vise han hvor godt han har det der inne på kottet sitt.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229