Jeg er skeiv

Graviditeten
Det største problemet jeg hadde sist graviditet, var at babyen var stor. "Hun er litt stor" sa den ene jordmoren. "Hun tilpasser seg moren sa den andre". Begge har jeg litt lyst å slå til i dag. Hun tilpasset seg så aldeles ikke noe mor og det må jo ha sett ut som jeg ble skrelt der det kom en baby på størrelse med meg selv. Ut kom en banan og igjen lå skallet. Jeg har i ettertid lurt på hvordan i helvete det kunne gå så bra med Thea. Hun lå jo såpass lenge i fødekanalen at hun omtrent kunne snakke da hun kom ut. "Halla mutter, halla fatter. Klipper navlestrengen sjæl jeg, no probz."

Alle De fleste skjønner at etter noe slikt så er ikke kroppen helt seg selv etterpå. Iallefall ikke innvendig. R.I.P tissen. Neida, tissen kom seg kjapt, heldigvis, så jeg slapp å kaste meg på trenden å operere den. Altså, jesuskristus hva ER som feiler folk. Operere tissen fordi de syns den ser teit ut... Hvordan SKAL den se ut må jeg få spørre? Folk!

Det som ikke kom seg kjapt etter fødsel var bekkenet og det tok meg ikke mindre enn seks ÅR å finne ut. Jeg var til kiropraktor i går nemlig. Jeg kunne plutselig ikke gå, bare vagge og tenkte GREEEIT får ta turen da. Det må liksom gå SÅ langt før man gjør noe. Litt sånn som pappa hos doktoren her en gang. Doktoren så på pappa som satt så fint på stolen sin og bare "du er ikke her så ofte du?" Så tittet han tilbake på den helt tomme journalen.

Da kiropraktoren trykte på meg i går MÅPTE hun så høyt som det går an å måpe og spurte om jeg var laget av jern. Er da vel laget av kjøtt,blod og kanskje litt mer fett enn ellers tenkte jeg, der jeg lå med trynet trykt nedi en benk. Hun kunne fortelle at bekkenet, hoften eller det greiene nederst der (se bilde), hadde vridd seg under fødsel. Så syns det tydeligvis at det var en flott stilling, why not liksom, og låste seg slik. Ikke rart siden halve sykehuset inkludert vaktmesteren LÅ oppå magen min for å få Thea ut.



Jeg har sett en "live" figur av et bekken to ganger. En gang da jordmoren skulle vise meg med en dukke hvordan babyen kom ut .. og i går. Begge gangene har jeg gulpet opp en hårball og satt den fast i halsen igjen. Kiropraktoren kunne forklare at det var såpass vridd at den ene foten min var ... hold på barten ... en cm kortere enn den andre. EN cm. Det er jo nesten en meter det for meg.

Jeg bare omg omg omg mens jeg skrev melding til mamma og spurte om hun hadde kastet Buffalo-skoene mine på loftet, for nå trengte jeg den ene. Neida. Joda. Neida.

Det var selve hoften/bekkenet som var såpass vridd at hele foten fulgte med opp, skjønner? Så derfor var den kortere. Etter fulgte ryggen som også sto litt skeivt og til slutt skulderen som var en cm høyere enn den andre. KULT? Dessuten er det jo LITT merkelig at jeg ikke har merket dette på seks år, så tydeligvis har jeg liten iq også. Jeg aner ikke hvorfor jeg har venner.





Tur i skauen. Usikker på om de egentlig hadde planer om å løpe fra meg og bare la meg bli uti der med en lapp rundt halsen. "Gies bort!" Men tror kanskje de elsker meg selv om jeg ikke er helt i lodd.

Sånn ellers for å snakke om noe HELT annet, så prøvde vi oss faktisk på ribbe i går. Jula varer helt til påske si. Iallefall til langt uti Januar. Det har seg slik at ingen av oss er særlig flinke på kjøkkenet. Vegard er storfornøyd når han har laget seg toast og jeg blir gladkristen hvis jeg får til å koke poteter skikkelig. Så i går sto vi der da, ovenfor en ribbe som til våres forsvar var langtidssteikt på forhånd. Det skulle bare være å putte den i ovnen i 25 minutter, smekk, pang, finish, og såpass skulle jo vi også klare eller hur?

MY ASS!

For å få svoren sprø skulle man sette ovnen på grill, sette ribba høyere og følge GODT med for nå gikk det kjapt før den ble svidd sa mr. google og mamma. Feil. Det tok EN time og det skjedde INGENTING. Svoren boblet litt på ene tuppen og resten reagerte ikke. Det var akkurat som om ribba hadde gitt opp på forhånd. Jula er over idioter, kom igjen i Desember.

For dere som er østlendinger er jo dette en kjent sak. Ikke deprimerte ribber i Januar, men det å få svoren sprø. Dere er liksom født til det og får det inn med morsmelka, litt sånn som nordmenn og ski. I går var vi på en måte dansker på ski. Danskene kan det jo ikke fordi landet deres er flatt ikkesant. Og vi kan ikke ribbe for vi spiser pinnekjøtt her på vestlandet. Host.

Sånn forresten så hjalp en danske meg på beina igjen etter at jeg falt i skibakken, men det vet ikke dere. Dessuten hadde det sikkert med den korte foten min å gjøre, selv om det var ti år før den tid. Men det vet dere heller ikke.

Liker

Kommentarer

litloo
litloo,
Haha godt vi er flere i iq-klubben. Haltet rundt i evigheter. Men herregud, etter man har født tror man jo at alt skal være sånn. Holder på å dø av smerte i bekkenet men det er vel normalt? Ja sier doktoren, okå sier jeg. Takkskaldufaenmegha!! :-Olitloo.com
litloo
litloo,
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229