How the mighty have fallen

Haha
Vegard har alltid mobbet meg fordi jeg er så lettlurt. Går jeg forbi en selger og får øyekontakt, trenger han egentlig ikke si mer enn hei. Da er jeg solgt og kan egentlig bare ta med meg hele boden hans under armen før han sier stort mer. Her en dag for eksempel kom jeg hjem med ny strømleverandør. Jada det hørtes så fint ut atte. En annen dag kom jeg hjem med et nytt fadderbarn og hang bilde av henne på kjøleskapet sammen med de andre 19. Jeg har etterhvert innsett min egen last og har begynt å unngå selgere. Jeg brøler NOPE med en gang de prøver seg på et "ækskjuuus me, laaaady?" Så fekter jeg vilt rundt meg mens de smører meg inn med kremer og retter håret mitt i fart. Den taktikken har i grunn gått fint, men den siste tiden har de begynt å komme på døren for å selge ting. Altså. Det er jo sjakk matt det. Jeg kan liksågodt bare si jaaa, kom inn så får dere boller og brus mens jeg signerer hva enn dere selger. Åja dere skal til naboen også ja, jammen jeg kan ta deres del også jeg, NO PROBZ. Det er akkurat som de lukter at her bor det et svakt menneske. Vet ikke om det finnes en slags katalog (eller å nei, unnskyld meg, folk har vel ikke kataloger lenger. En sånnderre app mener jeg så klart) for selgere der mitt hus er kodet rødt. Rødt står for; lettlurt lite lam uten noe som helst evne til å si nei.

I dag ringte det atter en gang på døren. Vegard dyttet borti meg og hintet at jeg skulle åpne. Neeei det kan være en selger sa jeg. JESUS sa han, det er jo ikke så vanskelig å si nei er det? Nei vi vil ikke ha noe sier du. Easypeasy. Han maste i vei mens han gikk ut og åpnet døren. Hajjo hørte jeg en gladkristen stemme si. Hei svarte Vegard litt strengt. Det gikk en stund før jeg hørte "nei det blir ikke spist så mye fisk". De skravlet litt til før Vegard bare "ja vi kan vel ta noen fiskekaker. Hegeee?" Han kom inn i stuen med en brosjyre i hendene. "Har vi kontanter eller?" Jeg ristet på hodet. Jeg tar kort ropte selgeren. Han tar kort mumlet Vegard og snudde ut igjen.

Ja greit, hade hade, takk hade hørte jeg før døren smalt igjen.

Hold kjeft ropte han inn til meg da han lukket døren. Han kom luskende inn med ... hold på barten ... en hel ESKE med fiskekaker. Ikke mindre enn 5 kg hadde han kjøpt. Både jeg og katten døde av latter. FEM kilo. Herregud. Han la kassen i sofaen og satte seg på siden. Han sukket litt så tok han frem nettbrettet sitt og begynte å google fiskekaker(!) mens jeg og katten satt og gliste. Mhm mhm jeg har kanskje betalt litt mye for de her. Men herregud de er jo sikkert proppfull av fisk. Tenk da. Sikkert mye bedre enn de her som fikk terningkast seks i denne testen her, det er jeg sikker på. Får bare håpe de ikke smaker fisk. Esj. Så gikk han ut og vannet jordflekken sin.



Neida, han gjorde ikke det, det var i går. Han gikk egentlig ut og startet opp den superåsåme kantklipperen han har kjøpt seg. Den skulle han teste i dag selv om det regnet, og den skulle han teste på brunsnegler. Floppelopp sa det mens han lo rått. Ta den du din ekle selger...øøø snegle.

Men han er søt. Bare se hvordan han har hengt opp vaskehansken sin under terrassen da. ♥



 

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229