Houston, we have contact

Mammalivet
Forrige gang jeg hadde bloggpause (joda, det var en pause. Joda. Joda pauser kan vare i tre år. JO sier jeg) spurte folk mye om bloggen. "Skal ikke starte bloggen igjen da litlo?"  "Hvorfor blogger du ikke lenger litlo?" Denne gangen derimot er spørsmålet "er du gravid?" Åja liksom, har jeg blitt tykk eller? Ja sa en. Takk sa jeg og fikk spiseforstyrrelser. Uansett. Det er jeg ikke og siden sist har dette skjedd in the exciting life of the litloos;

-Jeg har flyttet luggen fra den ene siden til den andre. Ah yes. Det var helt fantastisk og jeg kan anbefale alle å legge ut på den EVENTYRLIGE reisen.

-Vi har spilt pokémon Go. Jepp. Og jeg fikk Vegard til å gå TUR. Som i ute liksom. Folk gikk i lyktestolper da de så det. Bleikfeite kropper fra dype kjellere, who cares, VEGARD er ute og GÅR. Fremsidestoff.

-Vi har vært syk. Han ene, uten at jeg skal nevne navn, er syk enda. Eller, dødssyk, sorry.

-Vi har vært i syden. Rettere sagt Cala Bona. Vi hadde aldri hørt om plassen før og grunnen til at vi bestilte dit var fordi alt annet var utsolgt eller kostet en million. Det får briste eller bære brølte vi og fant frem tre kofferter. Jeg og Thea pakket for en uke, Vegard pakket for å overleve resten av LIVET der nede. Han kan seriøst ikke pakke. Vi snakker boksere nok til hele Spania, førti t-skjorter, nitti shortser, fire bukser, snowboard sånn i tilfelle, katten, stuebordet, mamma, Henning og tre sigøynere. De slapp vi fri.

Vi oppdaget etter sånn tre minutter at Cala Bona var verdens koseligste plass. Vi riktig gledet oss til å komme tilbake til Norge for å fortelle folk hvor fantastisk denne skjulte perlen var, men da vettu, nei da kunne alle si at der hadde de vært?! Og der var det fint. Og vi bare jaHA? Kunne ikke tenke dere å si sånt høyt da? Har seriøst aldri hørt om plassen og var godt forberedt på å dø på reisen sånn siden det var den billigste plassen på hele Mallorca. Jeg hadde sagt mine goodbyes, saved my prayers og skrevet testament. Fire kroner i sokken i nattbordskuffen går til mormor, siden resten av familien er med til syden og pappa har nok kronestykker.

 



Ferien startet bra med at hun over her først ble bilsyk, så flysyk, så bussyk. Aye.

Hele veien ned til syden, hele veien til hotellet, hele første dagen ved bassenget og hele veien til stranden maste Vegard om at han skulle grave hull. "Nå skal vi grave hull Thea, gleder du deg ikke?" Hun bare "øøø". Da vi endelig kom til stranden kastet Vegard fra seg håndduk og saftis og begynte ganske riktig å .. grave hull. Bare sånn. Et hull. Rett ned, uten mål eller mening. Den dagen var vi sammen med noen vi traff på hotellet som også hadde en Thea som var fem år. De så spørrende på meg der Vegard gryntet nede i hullet sitt. Jeg trakk litt på skuldrene og smattet i meg saftisen hans. Sånn går nu dagan liksom.


Okay videre med listen.

-Vi har flydd med Widerøe fly. Random, men jeg trodde seriøst min siste time var kommet.

- Jeg har fått ny mobil. SONY, skjønner ikke en dritt.

-Vi har flyttet. Åja, haha, det glemte jeg nesten. Vi har pakket snippsekken og flyttet livene våres til der Vegard kommer fra. Jeg er fullt klar over at det er ganske motsatt fra hva andre par pleier å gjøre. Det vanlige er nemlig at mannen flytter etter dama samma faen. Jeg mener, det er ikke en KJEFT av de damene i Jakten på kjærligheten som har planer om å faktisk flytte til den gården. Det lyser kosdegmensdukan for snart flytter vi til ÅSHLO i min ettroms stuuuudioappartment med utsikt til Grunerløkka. Kyra di kan vi ha på tak-terrassen til Hansen.

Anyway. Vi har tenkt på å flytte en god stund siden det er nærmere jobb, men jeg hadde egentlig planer om å vente til jul med å flytte. Litt for å klare å fordøye det å faktisk flytte og litt for at Thea skulle få et siste halvår i barnehagen med vennene sine.

Mamma har ikke vært flytteprosjektets største fan, for hvem skal hun da hoppe over gjerdet til med steinharde surdeigsbrød og tvilsomme styrkedrikker som gir deg ubegrenset med gass i magen, liksom, men plutselig en morgen ble hun i overkant ivrig. Jeg vet ikke om hun hadde drømt noe eller sett Jesus, men hun mente iallefall at det å flytte var helt toppers og vi måtte flytte med EN gang slik at Thea fikk HELE barnehageåret sammen med de hun skulle begynne på skole med. Hun sparket oss ut døren og plutselig så satt vi her da, i Granvin, på tolv pappesker fra IKEA.

Vi har kaffe, det er bare å stikke innom. Ta med kake. Vi liker kake.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229