Gutt eller jente?

Graviditeten

I går kom endelig dagen som vi har ventet på i en evighet, nemlig ... ultralyden. Dam dam daaaa. Tiden var inne for å se om Thea skulle bli storesøster eller storebror. Høhø hø. Da jeg først sa den setningen for å være morsom til Thea, ble hun helt sjokkert. Det var den dummeste spøken hun NOEN gang hadde hørt og jeg ble brått årets teiteste mamma.Du vet, mammahumor. Helt løk.

Haha. FNIIIS.

Når vi jeg ikke har dratt dårlige spøker, har vi løpt rundt og brølt "i dag er det fire dager og tjueto timer til ultralyd, brace yourself maddafakkassss". Og alle bare okei wtf. Vi er nemlig blitt sykt opptatt av den personen som har flyttet inn i regionen under navlen and we ain't afraid to show it, show it, show it.

Og ja, jeg sa den PERSONEN. Jeg skal ikke røpe noe enda - nemlig. Jeg er blitt en sånn hemmelighetholder ser dere. Eller forresten nei. Jeg fikk akutt tourettes i barnehagen og brølte "det er en ... !!!" mens jeg sparket opp porten og slo meg på magen. Da vi kom i bilen igjen, fikk jeg kjeft av Thea. Stå der og rope sånn blant HENNES venner og omgangskrets. Herregud a mutter, hvordan skal jeg bortforklare deg egentlig!

For en måned siden var vi på "tidlig ultralyd" som det så fint heter, og for å være ærlig ante vi ikke hva det gikk ut på. Vi trodde bare vi skulle si hallais til herr eller fru i magen. Det var feil. Vi sa riktig nok hei, men det var til magesekk, urinblære, lever, nyrer, hjerne og tilogmed kjeve. Morn morn. "Såeh vet ikke kjønnet da?" pep Vegard etter et kvarter med innvoller. Joda sa mannen, det er 51% sjanse at det er en gutt. Vi lyste opp i trynet og bare jeej, før vi innså at 51% er jo bare EN prosent mer enn 50/50. Oh you sniky doktor. Vi fikk tittet to sekunder på den lille før vi ble klapset på ræven og sendt ut med en minnebrikke i hendene.

Skikkelig koselig fabrikkstemning.

Derfor var vi dritspent i går. Vi var så spent at vi ikke klarte å finne frem på sykehuset en gang. Men det trenger man egentlig ikke være spent for å ikke klare, jeg har aldri funnet frem på sykehus. Jeg er SIKKER på at samme arkitekt som lagde pyramidene har gått løs på absolutt alle sykehus. Man skal liksom ikke finne noe logikk i gangene der. Joda gå ut der og skrå til venstre, så tar du en runde rundt vaktmesteren før du kommer tilbake og går inn den døren der. Så går du helt til endes helt til du ser et glt bilde. Da går du til høyre helt til du kommer til en trapp. Den går du to trappetrinn i, før du snur deg og går hjem for da er timen din ferdig. ÅÅÅKI.

Hadde jeg jobbet på sykehus hadde mange flere prosent dødd mens jeg løp rundt i frakk og skrek i gangene for jeg ikke husket hvilken vei jeg kom fra. Jeg skjønner jo nå hvorfor doktorer skriver så stygt, de må bare kaste noe ned på papiret mens de enda husker veien ut. Ellers blir det ikke hjem til middag i dag heller og kona blir sur - igjen. Eller mannen. Likestilling, no judgement osv.

Uansett. Jordmoren i dag var mye mer ... jordnær, høhø KLASKE lår dere ... og vi fikk glo vel og lenge på mennesket down under. "Oooh ville dere vite kjønnet?" sa hun plutselig mens hun bråstoppet apparaturet sitt. Aldri i mine levedager (hallo der ble jeg nitti år) har jeg sett noe så tydelig på ultralyd. Man kan bare sånn ca se hva ting er, og man nikker mest for å være høflig selv om det er uklart om det er en chihuahua, kongen eller et menneskebarn man ser på. Det som lyste mot oss NÅ derimot, var klart som dagen og jeg begynte å skrattle så magen disset. Det var noe der, om jeg kan få si det sånn, og han var så absolutt ikke flau over det. Viste det frem, nett som faren. SE hva jeg har som ikke du har. En ekte liten babytiss med sånn stor pung vet dere.

Nå har ikke jeg studert babytisser, altså, men jeg husker søskenbarna mine sine som jeg glodde på med store øyne som seksåring. Så fniste jeg for de så skikkelig ubrukelig ut. Sorry søskenbarn. Ilu Ilu Ilu♥

Jordmoren hadde ikke vår type humor og tok ikke bilde av tissen hans, noe som er sykt trist for herregud så artig å ha. Det skulle jeg vist frem i konfirmasjonen UTEN TVIL!

Sånn ellers kan jeg jo ta meg litt til til å forklare hva dere ser over her da, hvis jeg husker rett. På venstre bilde ligger han med haken ned mot brystet og har ene hånden opp til øret. Joda, du ser det om du legger godvilja til. Han har de lange beina sine krøllet opp og knærne ligger inntil kroppen. På det høyre bildet er det hodet, den svarte flekken er hjertet - tror jeg, og det som ser ut som bein som stikker ut av magen er navlestrengen. Dummen. Også er det noe morkake og noe styr. Såeh ja.

Vi fikk også ny termin for de som måtte interessere seg for det, 3. Juni. TI dager lenger på vei enn det vi trodde. Jeg gikk plutselig GLIPP av hele uke 18 og halve uke 19 av graviditeten. Jeg har reist i tid dere. WHAT GIVES!!

 

Liker

Kommentarer

litloo
litloo,
Ja herregud liksom 😋 Så nå blir det å rote i Thea's gamle klær og se om det er NOE som ikke er rosa eller lilla. Tvilsomt. 😋litloo.com
litloo
litloo,
Takk mormor litloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229