Good vibes og sånn

Haha
Siden forrige gang har dette skjedd:



Veggis har fått seg ny tattis, og han er MISTER fornøydesen der han går og vifter med hånden opp i trynet mitt til en hver anledning. Snapper vi, er det bilde av tattisen jeg får. Sitter vi i sofaen sier han plutselig Hege? Ja? Se her da på denne åsåmetattisenheeeer.

Om jeg er lei? Njet.

Torsdag kveld skulle han ta på litt krem og plast som han skulle sove med.  "Et tyyyynt lag" las han bakpå tuben og begynte å smøre litt. "Du kan hjelpe med plasten du", fortsatte han. Jeg glodde ned på pakken med gladpack han så brutalt hadde stjålet fra kjøkkenskuffen min. Jeg spyttet tannkremen i vasken, viftet litt med fingrene og dro av litt plast. Og så dere!! Hold på hatten, barten og bukseknappen, jeg klarte faktisk for første gang i mitt liv å ikke skjære meg på de SYKT SPISSE kantene som er i de pakkene. Det jeg ikke klarte derimot, var å få plasten av uten at den klistret seg sammen. Det er så sykt klassisk. Jeg freste på med den forbanna plasten i sikkert fem minutter. Slike ting har jeg rett og slett ikke tålmodighet til å fikse. Det og knuter. Knuter er mitt Everest. (Ikke folk som heter Knut da, dummen.) Mamma derimot hun elsker knuter. Får hun en knute å kose seg med drar hun til sitt happyplace.

Da jeg hadde fått plasten fra hverandre, ish, ble jeg ÅTTI år og fikk BART før Vegard var ferdig med å smøre tatoveringen sin. Seriøst. Eneste plassen noen er mer FORFENGELIG er inne på Paradise føkkings hotell. Det skulle smøres med en finger og det skulle smøres med hårene og ikke i mot.

Dette har vi fortsatt med hele helgen og heldigvis har vi ikke vært på festival slik at det ble sykt slitsomt.


Neida vi har kost oss vi.

Da vi kom hjem kunne vi se at det har jammen meg katten gjort også. Kost deg altså. Han har fått en etterlengtet HEVN på skjærene som driver å plager han, så han har liksågodt drept ungen deres. Nå flyr de fortvilet rundt her og roper på han (eller hun, who knows) mens katten sitter i rosebusken og ler sammen med noen snegler som ikke orker ut i regnet.

Vi plukket den døde skjæren opp og viftet litt med den, og der gikk rett og slett grensen til hva som var perverst og ikke for katten. Syke mennesker ropte han. Når vi tenker over det hadde det kanskje bare vært like greit å la den ligge der til skrekk og advarsel, men gjort er gjort og nå ligger den i naboens busk.

Neida. .... Joda.


Som sagt har vi vært på festival i godværet, eller i regnværet om du vil. Men det finnes ikke dårlig vær bare dårlig klær sa folk, så vi kjøpte oss ponchoer og syns det sto til. Vi fant heldigvis ut tidligere i uken at vi ikke maktet å sove i telt i drittværet, så vi lånte mamma og Henning sin kassabil til å sove i. Ikke sånn olabil da, men en vanlig en, liksom.

Det fine med bilen er at den er 160 cm lang og jeg er 158.

Det dumme med bilen er at den er 160 cm lang og Vegard er 193.

LOL, og siden det regnet så var det ikke sånn at vi kunne ha åpen dør slik at tærne hans kunne stikke ut. Eller tærne, det var vel halve mannen som hadde stukket ut. Tipper det har vært lite komfåååår å ligge krøllet inni der for å si det sånn, men hey vi har iallefall vært tørr. Ingenting er så usexy som å våkne med badetiss badehud i et klissvått telt.

"Ah jeg gleder meg til jeg kommer hjem og kan ligge helt utstrakt når jeg sover igjen", sa han i går. Men så sannelig så tror jeg fosterstilling er hans nye ting. Her er iallefall dagens hvilestilling, rygg mot rygg med pusekatten. Eller nei, rumpe mot rygg. Good vibes.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229