Forskjellige interesser

Graviditeten, Mammalivet

Tirsdag hadde pappa bursdag og vi hadde invitert oss selv i selskap. All mulighet for kake utnyttes til det fulle. For å være effektiv tenkte jeg det var like greit å bare hente Thea i barnehagen, spise på veien og kjøre direkte etter det. Turen tar en time og ti minutter, ca. Man kan for all del bruke lenger tid også hvis man havner bak en løk som syns 60 km/t er livet. Som oftest kvinne 55+ eller mann med hatt.

Thea sang på sanger fra NRK Super på radioen. Vegard har nemlig installert DAB i bilen og det er hurrapåsei og lykke i baksetet. Midt i en strofe fra sjølvaste Markus og Martinus - heltene over alle helter, kom hun på at hun ikke hadde kjole!! Herregud, bursdag uten kjole!! Jeg forklarte at i voksenbesøk trenger man i grunn ikke kjole, men det var ikke noe hun slo seg til ro med. Tvert i mot. Vi måtte SNU eller så måtte hun kjøpe seg en ny kjole. Sistnevnte var kanskje best siden de hun hadde mest sannsynlig var skitne. Lissom. Hun trengte strømpebukse, kanskje ny truse, DEFINITIVT nye hårspenner og jeg skulle ikke se bort i fra at hun kanskje trengte finsko også. Pluss noen ballonger og kanskje en tur til frisøren.

Greit, hun nevnte ikke frisøren. Der har hun vært en gang i sitt liv og hun døde etter to og et halvt minutt. Dessuten torturerte hun frisørdamen med teite spørsmål og forlangte å holde alle klemmene hun hadde i beltet. Hun kritiserte hvor lang tid det var MULIG å bruke og rettet på ord frisøren sa feil. Selv om hun egentlig ikke sa feil, hun hadde bare en annen dialekt. Kort oppsummert, vi skal aldri mer til frisøren. Hun kan heller ha en litt luguber, skeiv sveis ala muttern. Vi har alle vert der og vi har alle vokst opp omtrent traume-fri. De fleste av oss har faktisk blitt ålreite mennesker som betaler regningene sine hver måned og sjelden bryter oss inn til naboen. Kanskje det er oppskriften, kanskje kjeltringer har hatt akkurat litt for lite pottesveis?? Hvem vet.

Finkjolen på. Tre fine søskenbarn.

Det ble finkjole, strømpebukser og en blomst til morfar siden han sikkert likte det bedre enn ballonger. På vei hjem igjen var hun overtrøtt, høy på sukker og stemningen var nesten litt gladkristent i baksetet. NRK Super hadde tatt kvelden og jeg nyttet sjansen til å høre på Country kanalen. Aye, vi er der. Det syns hun var SYKT kjedelig og begynte å synge polien polito politre polifire polifem poliseks polisju poliåtte polini politiiiiii. Da hun var på tredje gangen brølte jeg GREIT og slo over på en annen radiokanal.

Og ja, jeg vet at det er fryktelig 1990 med radio, men jeg maktet ikke å styre med aux kabel, spotify og halvannen time med nonstop Markus og Martinus. Selv om radioprosjektet kanskje ikke kan kalles suksess.

Ellers. Mange av dere lurer på om vi har begynt å bygge hus enda. Da mener jeg dere som i dere jeg fysisk møter. Dere andre vet kanskje ikke at vi har planer om å bygge en gang. Dere er iallefall sykt lite nysgjerrig. Ting har vært litt forsinket av forskjellige grunner, men denne uken begynte de faktisk å grave. Vegard har løpt opp og ned fra tomten og sett fremskritt dag for dag, mens jeg er litt sånn "oj et hull. Oj hullet er blitt større." Nett som Vegard etter fødselen. HAHA. Neida. Esj. Han er litt på samme måte når det kommer til babyting. "Oj en bukse. Oj en genser. Spennende." Så ting er vel normalt.

Jeg for eksempel visste ikke at vi trengte ting som septiktank når vi bygger hus. Gulv, tak, vegger - hus. Vegard visste ikke at vi trengte noe annet enn bleier når vi får unge. Bleie, klær - happy baby. Så jeg tror vi kan konkludere med forskjellige interesser. Han vet størrelsen på septiktanken, jeg vet størrelsen på bleiebøtten. Han legger hustegninger strategisk til på kjøkkenbordet der jeg henger, jeg legger magasiner om graviditet og baby på dass der han henger.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229