En veldig stor tabbe

Uheldige meg, Haha

Siden vi hadde en pasient i hus kunne vi like greit ha to tenkte jeg, og tastet inn nummeret til dyrelegen på Vegard sin telefon. "Her" sa jeg. "Ring og bestill time til kastrering du, mens jeg er på jobb." "Kan ikke du bestille før du skal på jobb da", spurte Vegard. "Nooo" sa jeg, "so much to do." (Telefonskrekk vettu.) Jeg pilte opp trappen og tok en runde fra rom til rom etter ting jeg kunne gjøre.

Jeg endte opp med å sortere klær i Thea sin kommode. Hun har vokst tre cm på en måned, og det er mer enn jeg har vokst i hele mitt LIV! Ikke rart hun har gått med strømpebuksene (eller strømpikkene som hun selv sier) på knærne den siste tiden. Jeg har ikke skjønt en dritt og har dratt de så langt opp som mormor pleide å dra mine strømpebukser, altså oppunder armene. Thea har dratt de ned igjen og jeg har dratt de opp igjen. Så har hun sytt HØYLYTT slik jeg pleide å gjøre.

Egentlig pleide mamma å kjefte på mormor, for en unge kunne da ikke GÅ slik. Herregud. Men akkurat nå kjenner jeg faktisk litt på grunnen til at mormor drev og dro de opp.

Vegard ringte dyrelegen om Baktusfar og vi skulle komme ned for å kastrere han dagen etter. Det første som skjedde da vi våknet om morgen og kom ut på kjøkkenet, var at katten ble sur fordi han ikke fikk mat. Så ble han enda surere da han ikke fikk lov til å gå ut på do, og til slutt ble han DRIT sur da vi stappet han inn i buret. Faktisk så sur at han la seg opp ned og faket et panikkanfall. Greit det kan være han faktisk fikk panikk, for han er jo mann, og menn får panikk for det meste når det kommer til doktorer. Nå hadde jo han all grunn til å få panikk, for de skulle tross alt tukle med favoritthobbyen hans. Og en ting er sikkert, ikke kødd med en manns hobby.

SUR! End life. Skyt meg. Drittfolk!

Han sa mye rart, men det kunne ikke vi vite for vi snakker ikke så godt kattsk.

Etter operasjonen prøvde jeg å forklare han at han kunne få seg en ny hobby, fotball for eksempel. Han sitter jo oppå tv-benken og glor uansett. Det var han lite interessert i tror jeg, for han snudde trynet sitt og satt og glodde i bordbeinet i en time. Vi begynte å lage litt middag mens han satt der og furtet.

"Jaja han kan nå bare sitte der og være sur", sa jeg. "Da planter han ikke den blodige æsen sin andre steder". Katten sperret opp øynene og løp inn mot sofaen. Eller løp og løp, han vraltet vel mer.

"NEEEEI" brølte jeg.

"MJOOO" ropte han og hoppet opp i sofaen.

"ARVELØS", ropte jeg.

"OOO, JEG KAN IKKE FÅ ARVINGER TAKKET VÆRE DEG", ropte han tilbake. Så gnidde han seg godt ned i sofaen og gliste.

"Greit", mumlet jeg og gikk ut for å skjære løk.

"Gråter du?" spurte Vegard.

"DET ER LØKEN", ropte jeg.

Litt senere på dagen skjønte jeg plutselig at jeg hadde gjort en stor feil med å ha to nyopererte menn i hus - samtidig. Katten slet av seg bandasjen midt på gulvet og like etter begynte Vegard å dra i den ene stripsen på magen sin.

"Tror du jeg må skifte denne snart eller?" spurte Vegard.

"Nei" sa jeg, mens jeg plukket opp bandasjen til katten og prøvde å få den på igjen.

"Jo jeg tror det" fortsatte han og dro videre.

"NEI den skal være i fred" sa jeg, og stoppet armen hans mens jeg fortsatt holdt i poten til katten.

"mjAU" ropte katten.

"Jammen den var løs i ene kanten" fortsatte Vegard.

"Nei" sa jeg.

"Jo" sa han.

"Jeg så det" sa katten og nikket ivrig.

Og så bare ooo er du også barbert på magen, HIGHFIVE! Klask. Jeg slapp begge to, pustet godt inn og holdt to pekefingre i været. "RØRER dere bandasjene EN gang til, så overlater jeg dere her for å dø alene, CAPISH?!?" Aki mumlet de og gikk hver til sitt. Katten gikk inn på rommet til Thea og tisset på furbyen hennes, mens Vegard gikk ut og plukket litt på blomsten sin. Den ekte blomsten som henger ute altså. Din gris. Etter litt kom Thea luskende hjem og hun hadde tegnet seg selv i trynet med tusj. Naturligvis.

​Jeg spurte henne hvor hun hadde tegnet seg med tusj henne og fikk til svar at det hadde hun gjort hos mormor. Mormor som ikke var hjemme. "Hvordan kom du deg inn til mormor da", spurte jeg, og det var jo easypeasy. Hallo liksom. For hun visste hvor nøkkelen hang, ikkesant. Hun var for liten til å nå opp til den selv, men det var ikke den ene venninnen. De hadde fått den ned, låst opp, gått inn og hatt SKIKKELIG party. Vi snakker is, brus, snop, tv, tusj and you know, fiveyearoldstuff. Da vi hadde vært nede og ryddet opp i kaoset, sånn før mamma så det, fortalte jeg at det å gå inn i et hus selv om man vet hvor nøkkelen er og selv om man vet hvem som bor der, det er forbudt. "Åff, jeg har ikke særlig lyst å sove hos politiet", mumlet hun. Jeg forklarte at hun selvfølgelig ikke måtte det. "Åkeeeei, hva som skjer når man gjør slike ting da?", spurte hun. Da blir vi veldig, veldig skuffet sa jeg og hun bare SHIT! Oh yes. Ingenting er så ille som når eg forelder blir skuffet!! Da vi kom inn døren hjemme lå bandasjen til Katten på gulvet i gangen, og Vegard sto på stuebordet og viftet med stripsen mens han ropte JUHUUUU!

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229