Den koselige Lørdagsturen

Haha, Uheldige meg
Det var Lørdag, det var ca *oppholdsvær og Vegard fikk plutselig en idé om at han kanskje hadde lyst på konsert. (*Funfact: en gang var jeg var på Østlandet på kurs med mange fremmede kolleger. For å bryte litt i stillheten tok jeg en schlager om været og bare "jaja det er jo opplett." Han ene østlendingen bare "attevar?" "Eh opplett" fortsatte jeg. Og han bare "omelett?" Og jeg bare "ånei sorry, OPPHOLD din inkompetente østlandsløk!")

Vegard fikk som sagt lyst på konsert og han lurte på om jeg kunne være sjåfør, sånn siden konserten var en time og et kvarter her ifra. Aka mitt hjemsted Vaksdal. Jeg sier aldri nei til å migrere litt hjemover så jeg spurte om han hadde lyst å ha med seg noen. Det ble julaften fordi jeg sa ja og påskeaften fordi jeg faktisk foreslo noe slik på eget initiativ. Alt er bedre enn å sitte alene i bilen med en småfull Vegard som synger på dårlige sanger, men det vet ikke han. Vi har seriøst ikke samme musikksmak i det hele TATT. Slike låter det vokser bjørk ut av ørene mine av, synger han lystig med mens han trommer på lårene.

Det var rett og slett VEGARDS DAG og han sprudlet så lang som han er.

Vegard fikk med seg et knippe kompiser som var interessert i ei litta kjøretur. Vi vorset litt hos han ene og avgårde bar det i åttetiden. Heldigvis snødde det snøballer slik at turen ble ekstra spennende og ikke minst ekstra lang. Og heldigvis skulle de pisse fire ganger, røyke tre og ha matpause FEM minutter før vi var fremme. Formen var stigende, stemningen var på topp og Vegards eneste cd, The Cardigans, sto på full guffe. Gutta sang med og var rett og slett dritklar.

Da vi kom frem gikk to av kompisene til Vegard bort i døren for å kjøpe seg inn og for å gå på do. Festblæren hadde holdt i nesten tre minutter og det var krise. Vi andre sto utenfor og så på at Vegard drakk opp en øl. Kaste ting gjør man bare ikke i Vegards verden, slik er det bare. Etter en liten stund kom de to tilbake og bare ... "eh det er utsolgt!" Og vi bare "haha jaaaadu" og de bare "hehe ja serr." Jeg stirret på de mens kroppen min gikk ut av seg selv og så på oss fem som sto der med skjegget så langt nede i postkassen som det går an. Selv uten skjegg.

Den siste billetten hadde blitt solgt for ikke så lenge siden.



Herregud dette må jo være en drøm, tenkte jeg. Har vi kjørt i nesten TO TIMER for å komme her til en hånd i døren, for så å kjøre TO TIMER tilbake?? Er det mulig?? Og ikke minst, er det mulig å være så forbanna DUM at man gambler på at det ikke er utsolgt?

Jeg har aldri tvilt mer på egen intelligens.

Vi sto der mens folk strømte lystig til og brølte "oyeee konsert!! No ska me kosa oss!" Vi så litt på de, litt på hverandre og litt i bakken før vi ble litt sånn hva gjør vi nå? Vi må jo gjøre noe? Det må jo være noe å gjøre? NOE må jo kunne gjøres. Men nei. Utsolgt er utsolgt. Vi tok til slutt med oss skjegg og postkasse og lusket tilbake til Granvin. Denne gangen med enda en matpause, tretti pissepauser og den helvetes The Cardigans cden på repeat. Det var litt lunken stemning i baksetet og vi var alle hjemme og lagt til klokken halv 12. SUKSESS!



 

Liker

Kommentarer

Elisabeth
Elisabeth,
Hehehe Fin lørdag det der da. ROAD TRIP, YEAH!! Jeg husker ikke hva jeg gjorde på lørdag. Tror det var noe så kjedelig som å vaske og henge opp klær... tredvearskrisa.wordpress.com
litloo
litloo,
De satt og trøstet seg selv om at det hadde jo vært en kjekk biltur, men de trodde ikke på det selv en ganglitloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229