Den forsvunne tissen

Graviditeten
Før jeg ble gravid var jeg konstant kald på både hender og føtter. Iskald. Vi er på det stadiet at jeg har investert i varmesåler til en sum langt over rimelighetens grenser. De har tre innstillinger. Den første er litt varmt. Litt. Som i man skal jaggu ha god fantasi for å kjenne om det er noe forskjell. Den andre innstillingen er irriterende lunk som gjør at man blir varm rett under foten, men tærne blir holdt utenfor. Tar man på den tredje innstillingen eskalerer det kjapt, der kokes kjøttet av beina. Det kjennes sykt komfååår ut en liten stund, helt til beina bare SOMMER og begynner å svette. Dessuten er det sykt bisarr å ha kokende føtter mens man suser nedover en skibakke i -15. Kroppen blir litt forvirret og man skal ikke bli forbauset om den begynner å svette andre steder også.

Jeg har alltid lagt under teppe i sofaen med ullsokker på, uansett hvilken årstid det er. Sandaler er bare ok om det er over 30 grader og etter å ha sett på pappa som sykler rundt i Danmark med hvite sokker og sandaler har jeg slått fra meg det og går heller med sko. Shorts og sko. Og det er egentlig helt greit, jeg er en ok person fordi om. Det er forsåvidt pappa også.

Vegard har alltid kastet sokkene sine om kvelden og jeg har alltid tenkt FREAK der jeg ligger under teppet mitt og grøsser. Jeg syns nakne tær er noe av det verste som finnes og jeg brøler VIK FRA MEG hvis han kommer i nærheten av meg med de, noe han naturligvis gjør hver kveld siden han har oppdaget min lille fobi. Men så vettu, etter at jeg ble gravid er JEG den første til å kaste sokkene. Ikke nok med det, jeg har en syk trang til å ta føttene borti litt kalde områder i sofaen. Noen ganger tar jeg de borti kanten på bordet som er enda kaldere mens jeg bare aww yiss. Gravide folk ass.



Siden forrige gang jeg stakk nesa innom her har ting gått litt i ett og det er derfor det har gått to uker. Nå vet ikke jeg om noen har lagt merke til det og har grått på nesa av den grunn, men jeg bare nevner det.

Ikke bare har det vært varme føtter, vi har hatt omgangssyke i tillegg og dermed har livet bestått av bæsj og sånn. Kanskje naturens måte å forberede oss på det som kommer, hvem vet. Eller JEG vet, for jeg husker. Det er bæsj, pupp, bæsj, pupp. Siden sist har jeg kommet i tredje trimester i graviditeten og har under 11 uker igjen. Ikke å leve da, dummen, til jeg føder. (Bank i bordet!!)



Omgangssyke, papirdukketeater og kakekrigen. Vegard sine stygge dvd-hyller og noen høyttalere vi ikke skal ha med oss når vi har bygget hus. Men det vet ikke han.

Jeg har kommet til tredje trimester i graviditeten og det er ikke lenger tvil om at jeg er gravid. Magen er den som kommer først inn i rommet, og uansett hvor mye jeg forsøker å trekke den inn så lar det seg ikke gjøre. Hvorfor skal du trekke den inn tenker du, men det skal jeg fortelle deg. I TRETTI år har hjernen og kroppen min fungert slik at skal man smyge seg forbi noe - så går man sidelengs og trekker inn magen. Kjent sak. Man kan ikke bare lære seg over natten at det ikke går!!

Derfor, sånn ca fire ganger daglig, befinner jeg meg i en situasjon der jeg skal prøve lykken på å komme meg forbi en plass der det er trangt. I 100% av tilfellene trekker jeg til meg magen i GOD tro, helt til jeg sitter fast og tenker åja det var sånn ja, mens magen brøler REALLY WOMAN!? Det samme hvis jeg skal lene meg over noe, for eksempel disken på kjøkkenet og magen bare nope!

Dessuten kan jeg ikke se tissen min lenger heller og det er litt trist. Er den der enda liksom? Har den det bra?



Her ser magen liten ut, kanskje fordi det er et par uker siden but MAKE NO MISTAKE. Den er stor. Eller helt på gjennomsnittet fikk jeg vite på forrige kontroll, men fortsatt syv-måneder-på-vei-stor. Pluss at jeg har vann i kroppen og ser konstant litt oppblåst ut. Se-XYY!

But but. Jeg får si som jeg sa i innlegget jeg skrev i graviditeten i menyen ... Skittent speil og rotete hus, men hey støvsugeren er iallefall fremme. Dette er ute i ene gangen vår og under trappen er alt jeg har kjøpt til babyen i tillegg til et par fire stoler vi ikke har plass til eller, GUD FORBY, skal kaste.

Liker

Kommentarer

Madiken
Madiken,
Har heldigvis verken blitt kaldere eller varmere i kroppen, i graviditeten, men svetter som en gris uansett. Den deilig nydusja følelsen forsvinner fort, for å si det sånn. Omtrent like langt vi da, eller jeg har litt under 12 uker igjen, og kan heller ikke se tissen min lenger, men mannen nekter å ta over barberingsproblemet. Hehe. Men tar det med humor, akkurat som du gjør med støvet. La forresten ikke merke til det før du nevnte det, så det er ikke så ille gæli.www.nouw.com/asfaltenke
litloo
litloo,
Å hjelpe oss litt er jo det minste de kan gjøre, hehe 😋 Er jo blitt risikosport å holde på alene der nede.litloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229