Dåpen til Halvor

Mammalivet, Halvor's utvikling, Uheldige meg

Søndag var det endelig klart for dåp. Ikke sånn endelig kirketid, jesus im coming, men endelig - siden han faktisk er blitt hele fire måneder. Nå var vi ikke like slowpoke som søskenbarnet mitt, han krabbet opp selv med dåpskjolen åpen i ryggen.

Grunnen til at vi har vært så treg, er litt fordi vi lurte på om vi i det hele tatt skulle døpe, og litt fordi vi ventet på at det skulle være gudstjeneste i kirken her vi bor. Det skjedde jo aldri. Der har de bare en og annen begravelse. (Noe jeg forøvrig kunne tenkt meg å være med på, for den kirkegården er såpass skrå at jeg er sikker på de begraver likene sittende)

Derfor gikk dåpferden til Voss, som er en halvtime å kjøre.

Vi var jo litt spent på denne dåpen. Jeg og Vegard er ikke kjent for å ha ting på stell, og vi kommer bare nesten presis uansett hva vi skal. Det begynte jo litt i samme stil denne Søndagen også, vi fikk plutselig dårlig tid. En halvtime å kjøre, et kvarter til vi skal være der. Tjohoi. Vi skulle komme litt etter det var begynt (det er faktisk sant), og vi skulle gå inn bakveien og gjøre oss klar der. Vi svettet litt da vi kom heseblesende inn med dåpskjolen i den ene hånden og bilsetet i den andre. En mann roet oss litt ned og sa at vi hadde god tid. Sikkert fem minutter. Og vi bare fem minutter ja, det er jo en EVIGHET. Jeg kledde om Halvorsen i kjole, og Vegard grøsset langt nedover ryggen slik han har gjort hver gang han har tenkt på Halvor i kjole med blonder. Fnis.

Plutselig sier Vegard; hvor er dåpsluen?

... og da er jeg temmelig sikker på at jeg sa faen i kirken!

Vegard så spørrende på meg. Den har vi seriøst glemt, sa jeg. Den ligger hjemme. I en IKEA pose. På nattbordet. En halvtime herfra.

Presten kom glisende inn for å si at det snart var vår tur. Han enset stemningen og blikkene våres, (som sikkert så ut som vi hadde sett Jesus), og han var kjapp med å spørre hva som var galt.

Vi har glemt dåpsluen, sa jeg, og sparket litt med foten.

Ååå jammen det går fint, sprudlet presten. Dere får lov til å døpe han uten lue altså, fortsatte han, siden skuldrene våres fortsatt var oppunder taket. Det er ikke alle som har lue uansett. Dessuten har dere jo med ungen, og det er alltid et pluss.

Ja gud, heldigvis, sa jeg.

Så fortalte han at grunnen til at dåpsbarn har lue, er fra gammelt av da det var kaldt i kirken. Da var også vannet kaldt og veldig mange døde av lungebetennelse etter dåpen..

Etter ÅRHUNDRES funfact, gikk presten ut i kirken og vi fikk beskjed om å følge klokkeren ut litt etterpå (eller kirketjeneren, de var ganske like) (eller nei det var de ikke, den ene var svensk). Plutselig gikk kirke-mannen ut i kirken og vi bare øøø, hva skjer. «Unnskyld?» hviskeropte Vegard. «Unskyyyyyyyyld? Kirkemannen?» «Vi bare følger etter», sa jeg, så luffet vi etter han. Bokstavelig talt, jeg hørte jeg subbet med de høyhælte skoene mine. Det viste seg å være riktig avgjørelse å følge etter han. Vi subbet en runde rundt en engel som henger fra taket med døpefonten, så pekte mannen oss ned på benkene. Engelen hadde en av konfirmantene som var der for en av de obligatoriske gudstjenestene sine, klart å få i hodet like før vi kom inn. Haha. Det er jo verre enn meg! Presten var snill og nevnte det bare sånn fire-fem ganger etterpå i talen sin. Herregud for en åsåm prest i grunn.

Den engelen som Vegard går under her.

Da det var tid for å døpes, var vi riiiimelig spent på om presten sa HalvOr eller HalvArd. På møte med presten, sa han nemlig HalvArd hele tiden. Vi burde jo sikkert ha rettet på han der og da, men det føltes liksom feil. Vi bare så på hverandre og ristet litt på skuldrene. Dessuten fikk vi omvisning i kirken samtidig, og ene gangen han sa HalvArd åpnet han en luke i gulvet og spurte om vi ville titte på to kister som lå under alteret. Jeg bare eeee nei det får fint du prestiboy. Vegard derimot, han bare JEG VIL, JEG VIL! Så gav han meg Halvard Halvor og spratt ned. Kirken er fra 1277, så gud vet hvor lenge de kistene har lagt der. (Høhø). De var tømt nå, som presten sa, men det hadde vært lik i de. Mest sannsynlig de på maleriene i det rommet vi akkurat kom fra. Altså, grøss!!

I dåpen sa presten først HalvArd, så Halvåår, og til slutt Halvor. Og vi bare HALLELUJA!

Halvorsen gliste salig da han fikk vann på hodet og tenkte nok YAY - badetid! Så kom Thea med en klut og tørket av. Presten tok opp Halvor og holdt han foran forsamlingen i ekte Løvenes konge-stil, bortsett fra at han ristet litt i han og sa her er HALVOR! Smil da Halvor. Nope. Så fikk vi ungen vår igjen og kunne luffe tilbake på kirkebenkene. Etter ei litta salme var gudstjenesten ferdig, og vi kunne ta en litt utålmodig Halvor tilbake på bakrommet og puste lettet ut.

Resten av dagen var i grunn veldig koselig, men vi fortsatte i vanlig stil. Første strike var at vi hadde glemt bordkort, andre strike var at vi glemte å ta bilde av kaken før den ble spist av.

Liker

Kommentarer

June
June,
Grattla med vel overstått dåp! Her er det navnefest på lørdag (nektet dåp denne gangen, og nå var jeg sjikkli sta også)
Kommer ikke til å huske verken lue eller kakebilde jeg heller.. Eller.. nå lyver jeg så det renner av meg, for det er mammaen min som skal ha ansvaret for den kjolen, hun har alltid stålkontroll..

www.dottyjune.blogg.no
litloo
litloo,
Takk takk 😊 Haha, da er våre mødre like! Kunne fått arva litt av den egenskapen i det minste!! nouw.com/litloo
Nina
Nina,

Øøøø, er det meg, eller er det bloggen...? I går skrev du at noen så 2 innlegg, da så jeg bare 1. I dag er dette innlegget på topp hos meg. Med dato 19.januar 2018. Likte innlegget så godt at jeg leste det en gang til, men ser ut som noen har rista litt rundt på innleggene.

litloo
litloo,

Det er definitivt bloggen som tøffer seg på egenhånd😱 Jeg skjønner ingenting😂😂

nouw.com/litloo
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229