Cold hard fact

Haha, Mammalivet
Det å bli samboere, det forandrer ens syn på hverandre. Nå har jeg og Vegard sånn hallveis vært samboere siden vi ble sammen, men vi har ikke puttet hverandres ting inn i ett og samme hus før. (Du trodde jeg skulle skrive noe annet der en stund du, din gris.) Først og fremst så syns gutter, eller menn om du vil, (jeg har ikke helt oversikten når gutter går over til å bli menn. Ikke når jenter blir kvinner heller for den saks skyld. Det jeg vet er at det IKKE er normalt å si fin jente til en på 60. Der går grensa.)

Eee ja.

Gutter/menn syns de merkeligste ting er fint. Vegard syns sofaen sin er sykt sexy, og det samme med den SUPERÅSÅME TV-benken med svingskive på toppen fra 1997. Det faktum at TVen måtte stå oppå, behold, to høyttalere for den var for bred for den lille TV-benken som er beregnet til sånn bitteliten kassatv, det var ikke et problem. Det var så fint atte. Det viser seg nemlig at Vegard ikke liker å kaste ting. Han gnagde om den jævla TV-benken fra det øyeblikket vi løftet den opp oppe, til vi satte den utenfor i regnet. Det var for ille ass. DEN fine TV-benken. Så prøvde han å prakke den på en kompis og han bare eeee nei. For hver eneste ting vi har båret ut har han hatt en liten minneseremoni. Takk for alt og lykke til som pinneved. Beklager at jeg ikke har plass til deg på et loft sånn i TILFELLE fru tyrann ombestemmer seg og syns du er like superåsåmfin som jeg syns. Ja så fin. Fine fin.

Vegard har også bommet på absolutt ALLE rullegardinene i huset. De er for små OG for kort, men det er en annen historie.

Hvis Vegard skulle skrive blogg (haha), tipper jeg han hadde sytt over at jeg ikke gidder å skylle og åpne melkekartongene. Det er hans misjon i livet å få meg til å gjøre det. Jeg syns melkekartonger er sykt ekle og nekter, naturligvis. Jeg følger heller ikke oppskrifter og jeg klarer ALDRI å skru på den helsikes klokken på ovnen. Dessuten har jeg en sånn ting der jeg alltid slår av vannet mens vi pusser tenna, og han liker faktisk å ha det på. Jeg vet aldri hvor mobilen min er og jeg er helt ufattelig sta til tider. Type lyst å filleriste meg - sta. Og det er egentlig litt upjaktisk, for Vegard er sta han også. Så da sitter vi der på hver vår ende av en utpisset sofa og furter. Hver vår ende vil jo faktisk si halvveis oppå hverandre, der den ene SUKKER høylytt over at det er varmt og den andre sukker enda høyere over at den andre sukker. Så ler vi litt, spiser toast og drikker smoothie.

Dette er jo min sofa da, men den ga vi bort da jeg solgte huset. GJETT om vi var glad for det da katten pisset i Vegard sin og det er sånn åtte uker til vi får den nye, da.

Sånn ellers går det fint. I helgen for eksempel, fikk Synne og Thea den briljante ideen om å ta hull i ørene. De maste NON stop og jeg endte opp med å love at Thea skulle få ta Mandag. Sånn innerst inne tenkte jeg at hun kom til å trekke seg, men da Mandag kom, sto hun i nattkjolen ved sengekanten min og hvisket "hull i ørene". DEMON skrek jeg, tisset en skvett i buksa og hoppet ut vinduet. Jeg har aldri skvåtte? Skvuttet? Skvettet? så mye i hele mitt liv, sånn SERR. Ja ropte jeg nede fra veien og løp inn igjen før naboen så meg i trusen.

Jeg skravlet hele veien til frisøren om at det å ta hull i ørene er vondt, at hun får sår, at det SMELLER av maskinen, at de sikkert må ta ett øre om gangen - noe som gjør at hun kanskje ikke vil ta i flere enn ett når hun merker smerten, at jeg var seksten år første gang jeg tok og at det er lov å gråte litt og skylde på støv i øyet. Og sånn. Hun bare JESUS for et mas da mamma.

"Såeh skal du bli en sånn som har flere hull i ørene da", fortsatte jeg. "Vi nøyer oss med ett i dag", fikk jeg til svar.

Da vi kom til frisøren fikk jeg streng beskjed av Thea å gå bak hyllen med sjampo, for hun ble helt stresset av å ha meg i nærheten mens hun tok hullene. Jeg var helt lik selv da jeg var liten og det var alltid pappa som fikk den GLADE oppgaven å følge meg til tannleger og slikt. Som en hund som akkurat har fått kjeft, tok jeg halen mellom beina og lusket bak hyllen hos frisøren. Jeg tafset litt på forskjellige sjampoflasker for å få tiden til å gå. Pjopp, pjopp "ååååå så flink" hørte jeg. Jeg sneik meg frem og der satt FRU kry med TO hull i ørene. Ikke en tåre, ikke en mine. "Det smalt faktisk ikke av maskinen, mamma", sa hun eplekjekt. "Det pep. Du tok feil." Jeg så på frisøren og bare "ehe jammen det er jo tusen år siden jeg tok hull i ørene. Det smalt på den tiden faktisk." Kaaaay tenkte frisøren som mest sannsynlig lå og plasket i en pung på den tiden.

Vi betalte og dro på kafé for å feire at Thea ikke er en like stor pyse som muttern.


Nå er ikke jeg ekspert men tror kanskje ørene er på siden... Åja. :)


Ehh ja, mamma, mormor, Thea har tatt hull i ørene. Jeg har visst glemt å fortelle det.

Liker

Kommentarer

Bollemor
Bollemor,
Ho ser så kry ut, atte 😊 Detta var nok stas! 😊
litloo
litloo,
Veldig stolt ja gler seg til å visa!litloo.com
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229