Mammalivet, Haha, Husbygging

I går skjedde det to ting utenom det vanlige. Jeg trosset dørstokkmilen og dro på yoga for første gang i mitt liv, og da jeg kom hjem hadde en tann falt ut. På Thea altså, greit jeg er gammel (og ikke minst stiv, herregud), men jeg har da ikke kommet der! Hun sto øverst i trappen da jeg kom slepende hjem med kroppen min, (som antageligvis var helt i sjokk over bevegelsene den akkurat hadde gått igjennom. Jeg mener, jeg sto til og med på hodet for crying out loud!!) Thea holdt frem en tann og gliste bredt mens blodet rant nedover haken hennes.

Se der ja, sa jeg, mens jeg slapp ut magen som hadde vært innestengt i en trang tights.

Like etter kom Vegard løpende ned trappen mens han brølte LØYPE! Han skulle i huset og jobbe. Stemningen er litt ​der for tiden, og enten hater vi hverandre i samme rom, eller så hater vi hverandre på vei inn/ut av huset. Men det går fint, det er en del av nivå tre i husbygging - som tyder på at huset nærmer seg ferdig. Vi kan så klart finne på å elske hverandre litt også, sånn som i går da vi fant ut hvilken spyleknapp vi vil ha på toalettet. Det var to minutter med ren lykke.

Da Vegard hadde banet seg vei med et skrujern og var vel ute av døren, tok jeg og Thea tannen i et glass og gikk opp på badet. Det hele skjedde jo så klart rett før leggetid. Det skjer ALLTID rett før leggetid. Bortsett fra forrige gang, da skjedde det rett utenfor bildøren på skolen. Hun skulle ta av seg en vott, med munnen, og ut falt en tann ... rett i snøen. Det ble KRISE, og Vegard måtte ligge på alle fire og lete etter tannen i flere minutter. En hvit tann - i hvit snø. Det er i slike øyeblikk det er så trist, så trist, at jeg ikke er til stede med kameraet mitt.


Curent mood😂

Thea er akkurat i skiftet mellom det å tro på tannfeen, og det å ikke tro på han (..hun? HEN?) Noen i klassen hadde sagt at det faktisk bare var foreldrene som puttet penger i glasset, faktisk faktisk! Thea spurte ikke direkte, men hadde en litt spørrende undertone da hun fortalte det. Jeg svarte litt vagt mens jeg husket tilbake til hvordan det selv var å skjønne så smått at det var juks.

En gang, som et siste desperat forsøk på å se om tannfeen bare var mamma, gjemte jeg glasset i bokhyllen på rommet mitt. Jeg trykte det bak en hel masse shit jeg tok vare på. Det kom jo ikke en jævla krone i det glasset, så klart, og selv om mamma fortalte at glasset måtte tå i en vinduskarm, og da aller helst på kjøkkenet, skjønte jeg at tannfeen var LØGN! Jeg valgte likevel å ikke si noe, i frykt for å ikke få mer penger. Mamma spurte da jeg var sånn 13-14 år om jeg ikke bare ville ha penger for de siste melketennene mine, istedenfor at hun puttet de i et glass. Men nei. Skuespiller-ferdighetene holdt jeg på til the bitter end!!

Da jeg hadde trukket to "nye" jeksler for å få plass til .. vel .. flere jeksler, spurte jeg mamma om tannfeen gav penger folk slike også, og ikke bare melketenner. Svaret var blankt nei. Om det var i frykt for at jeg skulle slite ut alle tennene mine, at hun var blakk av den njudelige strengen jeg skulle få eller det faktum at hun var DRIT lei av å være tannfe, vites ikke.

Seee på de søte små tennene, som nå faller ut en etter en.

Liker

Kommentarer

Haha, Husbygging

"Slik som dette ser det ikke ut hjemme hos oss", sa en venn Thea hadde på besøk her en dag. "Vi støvsuger og rydder og sånt, vi." Vegard så kjapt rundt seg og bare "vi støvsugde og ryddet i går vi, faktisk! Det er NESTEN nyvasket her skal jeg si deg".

Nesten. Bare et par avokado-biter som ligner på inntørkede snegler under stolen til Halvor, prim på gardinene, ost i taket og leker over ALT. Spisebordet er fylt opp med ting som ikke har noen plass å bo, det være seg tegninger som kom hjem fra sfo forrige måned (sykt glad for de, lover) hårstrikk, pennal, en halvspist dropspakke, et par flakslodd som er vunnet på, fire nyvaskede strømpebukser og en brukt. Sist men ikke minst står Vegards saft-glass fra Onsdag på plassen hans. Det slår ALDRI feil. Hvordan kan det være så vanskelig å ta ut glasset sitt etter middagen?? Fat - check. Kniv - check. Gaffel - check. Glass - OVERLOAD!!

Men ja. Det ble stille en måneds tid her i gården. Vi er på dag syv TUSEN med viruset ikke-noe-søvnus-på-dagus. Det har slått seg sammen med separasjonsangstus og vi koser oss noe VOLDSOMT! Nyt tiden, sa folk. Det mer kjente viruset influensa har også vært innom, sammen med omgangsyken. På toppen av det hele, er nabolaget en byggeplass og det sprenges, graves, og B R Å K E S alt fra 7 om morgen til 22 om kvelden. Jeg har hatt forståelse en stund, men på uke to tusen er det vanskelig å ha tålmodighet og forståelse lenger. Jeg slet IALLFALL med forståelse da en maskin ble startet 01 på natten og holdt på til 01.30. Da var det like før jeg marsjerte ut med unge under armen og kastet stein. Eventuelt avokado-bæsjen til Halvorsen, den har samme konsistens. Derfor, siden bloggen ikke er jobben min (og takk for deeet siden jeg fikk en lapp i posten der det sto svart på hvitt at jeg hadde tjent ... hold på barten .. 425 kroner på bloggen i fjor), så har ikke den blitt prioritert i dette vidunderlige kaoset de kaller livet.

Her ser bordet ryddig ut, men det er Photoshop.

Vi holder også på med huset vårt. Da vi fortalte mamma at vi skulle bygge hus, sa hun bare "åh, det er myyye jobb med husbygging og baby, Hege!" Jeg ble umiddelbart fjortis og sa det samme nå, som da hun i fjortis-tiden tiden påpekte at det ikke var lurt å gå rundt i -10 med jakken over navlen og magen bar, selv om det sikkert var døds-stilig og alt det der; "Herregud a mamma, slapp av, du er sikkert tusen år og vet INGENTING!"

Men, det viser seg at hun atter en gang har rett. (Jeg fryser seriøst enda på sideflesket!)

Visste dere for eksempel at når man bygger hus, så må man selv velge hvor man skal ha doen sin? Så greit, tenker sikkert du, men jeg ble sånn å herregud, hvor har jeg lyst å bæsje de neste 40 årene? Hvor er det gooood feng shui å bæsje? Jeg har jo aldri tatt et slikt valg, i de andre husene jeg har bodd er doen allerede plassert. Der er du, har jeg tenkt, uten å irritere meg over at den kunne vært en annen plass. Nå, derimot, kommer jeg GARANTERT til å angre på plasseringen av doen. Spesielt etter at Vegard sa det var glemmesak å ha den ved skråveggen, for da hadde jeg så SYKT lyst å ha den der. DER vil jeg bæsje.

Det har kommet en rekke andre umenneskelige valg. Fliser for eksempel. En dame i butikken viste frem den nittiåttende flisen vi kunne ha på vaskerommet, og etter vårt nittiåtte tjaaa, sa vi bare "til helvete, vi tar den". Da hun DA påpekte at den ikke passet helt til den mintgrønne fargen Vegard hadde sett for seg at ble DØDSSTILIG på veggen, var det like før vi skrek hore og løp ut. Ikke at jeg har for vane å kalle folk for hore. Jeg skrek forbanna fitte til en på skolen en gang, foran hele klassen og læreren - i et lokale med ekko. Måtte på gangen og fikk lapp med hjem. Vet ikke helt hvem som skulle fått lapp om jeg kalte denne damen for hore, så i stedet ble vi enig om at det blir HVITE FORBANNA VEGGER, I HELE FORBANNA HUSET!! Hun kom ikke med flere fargevalg.

Vi har også hatt mental breakdown i gulv-avdelingen, og da vi i tillegg måtte velge DØRHÅNDTAK, fikk vi flass. Heldigvis har Vegard kjøpt en 1000ml dritsunn sjampo på apoteket. På tilbud.

Liker

Kommentarer

Husbygging
For det første må jeg bare få si JESUS så flinke dere var til å komme med tips i forrige innlegg. For en respons! CONTAIN yourself, virkelig, det renner over. Kommentarfeltet bare eksploderte og jeg fikk akkurat det jeg ba om. Eller bare nei. Jævla gnipunger. Dårlig karma is on your way, bortsett fra til Tonje som faktisk kom med gode tips.

Nei daaa. Dere vet sikkert like lite om hus som det vi gjør, så dere er tilgitt. Forsåvidt. Det er verre med de byggefirmaene vi har vært innom den siste tiden som faktisk skal vite hva de snakker om, de har vist like lite interesse som en gummibjørn. "Åhh jesus KRISTUS, komme her og spørre om ting klokken ETT på en FREDAG, jeg er jo på vei hjem". Jeg møter større iver når jeg skal kjøpe sokker til 99 kroner på Cubus. Skulle tro colgatesmilet hang LITT løsere for fem millioner foråsidetsånn, men neida. Da vi var innom et nytt byggefirma i her en dag ble vi møtt av en hyggelig mann som spurte om han kunne hjelpe. "Ja har dere sokker" spurte jeg, som plutselig trodde jeg var på Cubus. Hæ? sa han. HÆ? sa jeg. Han viftet med hånden og inviterte oss med inn på kontoret sitt. "Nå skyter han oss" hvisket jeg til Vegard mens jeg dyttet han litt i siden med albuen."VI VIL IKKE DØØ" skrek vi i det vi fikk en kaffekopp i hendene og et stol å sitte på.

Vi snakket vel og lenge med den hyggeligge mannen som både hadde tips og annet snask på lur. Endelig. I går var han med oss på tomten for å se og deretter ble han med oss hjem for å .. (nei din gris) tegne plantegninger.

Da vi kom inn i gangen hjemme, den gangen som stinker MUS, fikk jeg akutt trang til å fortelle at det ikke var noen av oss som hadde bæsjet under trappen, det var en død mus altså. Bare så DET var klart. Han syns det var nyttig info og tilføyde at man kunne bli syk dersom man tok i mus, så det var like greit at den var inni veggen så vi ikke tafset på den. Vi var enig. Vi tegnet drømmehuset og da han gikk satt vi igjen med følelsen av at kaaaanskje det kan ha blitt litt overkill. Type koster nok en milliard å bygge - overkill. Men HEY vi klarer oss uten mat en stund vi. Har litt sideflesk og en død mus å tære på.

Det viktigste for Vegard i tegneprosessen har vært å få nok bod-plass. Hamsteren i han klør på øyeeplet etter plass til alt mulig skrot. Ta her en dag for eksempel. Vi sto oppe på rommet med skrot fra gulv til tak, aka "gjesterommet". Jo velkommen, grav dere et hi for natten. "Her må vi bare kaste noe" sukket Vegard og stakk nesen sin litt lenger inn. Jeg tok en pute ned fra fjellet med ting og sa at denne kunne vi iallefall kvitte oss med, stygg som den var. Vegard sa seg enig. Vi lukket døren og var strålende fornøyd med egen innsats. Jeg la puten nede i gangen - klar for å kastes. Det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg skulle ha gnidd den inn med majones og kastet den på fjorden med en gang. På vei ut på kjøkkenet noen timer senere fikk jeg nemlig øye på Vegard som sto og pustet tungt over puten. Han åpnet glidelåsen, tok av "trekket" utenpå og ble vill i blikket av den fine puten som befant seg inni. "HEGE vi TRENGER ikke kaste hele puten, SE den er ganske fin inni trekket."

Jeg ble sur, jeg skal innrømme det. Han ble enda surere når jeg hadde brølt ferdig om at puten kostet maks femti kroner, hvor han hadde bruk for den og hvor han hadde planer om å oppbevare den. Han kastet puten i bakken og marsjerte ut for å røyke. Jeg tisset på puten og gravde den ned i hagen mens jeg mumlet høylytt. Jeg har faktisk gitt han en hel kommode OG en skuff på kjøkkenet der han kan ta vare på gamle lyspærer, ledninger og annet skrot han anser som nyttig. Detfårdaværenok!! Man kan høre han pludre litt med tingene sine noen ganger. Se der er du fru lyspære. Ååå du har selskap av bilene fra Smartiesene mine ja. Og der er du også herr svømmebrille som egentlig er ødelagt men som KAN limes. Takk og LOV at hun ikke har kastet dere. ♥ ilu ilu ilu.

Liker

Kommentarer