Haha, Hagesnakk
I går var jeg ute i flippflåppsene for å klippe en snegl. Jeg har en egenkomponert sneglefelle som tilfeldigvis ble til her en dag da tre snegler sto og smattet på samme blad. Jeg klippet de i to og den makabre massakren har bare ført til at flere snegler kommer til på samme sted. Ikke for å sørge over tapet og ikke for å spise resten av bladet, neinei, for å spise de døde sneglene. Herregud og folk kaller meg gal. Sneglen i går sto og jafset i seg kompisen sin og så ikke crazysnail-lady (det er da altså meg, jeg har hørt de hvisker om meg i rosebusken) som kom med den rosa saksen sin og choppet han i to. Woopah brølte jeg så naboene våknet. Da jeg sto der og beundret verket mitt kjente jeg det gikk kaldt nedover ryggen min. Noe var galt. Jeg snudde meg fikk jeg øye på årets største edderkopp RETT utenfor inngangsdøren. Type større enn hodet mitt-edderkopp, MINST. Av alle plasser å jakte fluer, hæ? Jeg kjøper den rett og slett ikke. Det var nok meg han var ute etter og hadde jeg vært ute lenger hadde han laget nettet sitt over døren slik at jeg hadde gått i det når jeg skulle inn!! Jeg glodde litt på han før jeg eg listet meg opp et trappetrinn. Så hoppet jeg inn døren med hodet først i noe som sikkert var årets judostil. Jeg landet sånn trillende på gulvet vet dere og deretter lukket jeg døren med en mopp, god knows how. Så gikk jeg og la meg.

Da jeg sto på badet i dag hørte jeg Thea åpne døren nede for å rope på katten. "Puuuusen, puus, pusepus OJ! Eh mamma, det kom en edderkopp inn." Fyfaen jeg visste det tenkte jeg, de er ute etter meg. Her har han stått klar til å hoppe på meg helt siden i går, men så var det ikke jeg som åpnet døren. Herregud jeg hadde vert død jeg nå. What gives. Thea reddet livet mitt. Ahh fine Thea. ♥Livet♥

HAN ER DRITSTOR ropte hun. DREP HAN ropte jeg. NEI ropte hun. JO ropte jeg. NEI ropte hun. Så kom hun opp vettu og der og da glemte jeg at hun akkurat hadde reddet livet mitt. Nå hadde hun fått fienden inn og hadde bare gått i fra han slik at han kunne finne veien opp til meg og drepe meg. Enten i dag, i morgen eller neste uke. Jeg vet det nok, de bor bak listene i huset og så lister de seg rundt. (Haha tog du an?) "Drep han med en sko" fortsatte jeg da Thea var kommet opp. "Gjør det nå før han stikker av, da må vi jo ha han boende her lenge og det er vi faktisk ikke interessert i." "Nei", mumlet Thea og tasset ned. Så var det et lite rabalder før hun ropte "DØD." Jeg, som sto oppå toalettskålen og klamret meg fast til tannkosten bare omg omg omg ♥Livet♥.

"Du vet det mamma, at i barnehagen lærer vi faktisk at edderkopper ikke skal drepes. Der tar vi de ut i en kopp. Du har ikke tenkt at vi kanskje skal gjøre det her hjemme også da?" "Naah", sa jeg og klatret ned fra toalettet. "Det kan du gjøre hos mormor. Her skal de dø."



Fru venstrehendt i farta. Einstein var venstrehendt, så vet dere det. Dere skulle gjerne fått et bilde av selve edderkopphendelsen, men siden vi var litt sånn derre opptatt in the moment, så må dere rett og slett lage bildene oppe i deres egne hoder.

Sånn ellers så lurte jeg litt på en ting. Jeg har lagt ut innleggene på Facebooksiden (herregud, facebooksiden, der ble jeg åtti år) hver gang jeg har skrevet et nytt innlegg. Er det innafor ellerrrr?

Liker

Kommentarer

Haha, Hagesnakk

Såeh Vegard, åssen syns du selv det går da?

Og ja, SÅ grønt er huset vårt. Krise. Men det skal fikses, det skal fikses.Da Vegard gikk ut døren i dag tidlig for å puste inn litt "miljøluft" (han er av typen som ferdigrøyker kroppen før den skal leveres) ropte han på meg. Øøø Hege? Jeg kom ut i døren og synet av den slappe nuddelen på bildet slo imot meg. Bahahaha. MISTER blomsterfinnsen hadde tydeligvis failet i oppgaven han tok SÅ seriøst. Hjelper ikke å pille av døde blomster når man glemmer å vanne den. Ååå jeg frydet meg. Vi hadde en intern konkurranse (som med alt annet) om hvem som klarte å holde liv i plantene lengst. Jeg hadde ansvar for altankassene og Vegard hadde, som dere sikkert har skjønt, ansvar for denne gladblomsten her.Jeg skulle gjerne ha hjulpet til med å huske på å vanne den jeg, men som dere ser er den litt over min høyde. Vinkelen bildet er tatt fra er NØYAKTIG slik jeg ser på blomsten når jeg går under forbi. Jeg mener, man kan stable to Hege der uten å forstyrre freden til blomsten, og da sier det seg selv at det er litt vanskelig å følge med.Vegard plukket planten med seg og vi tasset over veien til mamma.
Mamma bor i det huset med rødt tak dere skimter der. Ikke garasjen da, hallo, det hvite. Vi bor med andre ord BOKSTAVELIG talt over veien.Øøø det har skjedd noe ropte Vegard. Mamma satt i blomsterbedet sitt og bare HVA? Hun trodde sikkert jeg var død eller noe, siden jeg er syk for tiden. Han holdt blomsten opp, og der, midt i petuniaene sine falt mamma sammen i latter. Så lo vi litt vi også og la blomsten på my story. Hvem sier det er bare katter og mat på snap, hæ? I dag fikk dere en blomst! Nå legger ikke jeg ut bilde av verken mat eller katt. Jeg legger egentlig ganske sjelden ut ting.Etter råd fra mamma og flere av dere, tok vi blomsten i en bøtte med vann i en times tid. GREIT ropte blomsten og holdt seg fast til livet litt til. Såvidt. Han er tydelig preget av omsorgsvikt og egentlig ganske sur. Vi er på det nivået at han fnyser når vi går forbi. Litt sånn som damen fra Hageland hadde gjort om hun hadde fått nyss i dette. Så hadde hun fnyst seg hele veien hit og ropt TAKK, den tar jeg. Følte oss egentlig lite voksen der vi sto og så på vår halvdøde plante som vi gikk til innkjøp av for ikke mindre enn FIRE(?) dager siden. Det blir ikke mer umodent. Vi faila to tusen prosent i voksenlivet der og da.
Vegard studerer hageflekken sin. Den han vanner og snakker med hver dag vet dere. Det går ikke akkurat fremover med den heller og jeg tror vi kan trekke tilbake hele hagemennesker-tittelen. Jeg mener, når ikke en gang løvetann spirer der, da er det some serious shit. De gror gjennom asfalt liksom, men her streiker de. Som dere ser er det en som ikke fikk beskjeden. Det er alltid en.Når Vegard ikke vanner flekken, skrur han. Men ikke på bilen, neida, på plenklipperen. Vi fikk en plenklipper i fjor som ikke var så glad i livet lenger. I FIX ropte Vegard, som elsker sånt. Da han ikke klarte å fikse den hadde han litt lyst å kaste den på fjorden en stund, helt til han tilfeldigvis stappet en pinne inni. Ja du kan spørre hvorfor. Plutselig gikk den som bare juling. Så krasjet han den i den ene muren vår og da begynte den å gå enda bedre. Altså. Vi kan snart få utlevert ting som fungerer på normal måte. Katt, bil og plenklipper i pubertet, hva blir det neste.
 

Liker

Kommentarer

Hagesnakk

Dere husker at damen i blomsterbutikken sa vi måtte plukke av døde blomster, ikke sant? For da kom det nye blomster? Det har gått til hodet på Vegard. Hver gang han går forbi planten stopper han opp og plukker med seg blomster. "Den var snart vissen" sier han, så plukker han litt til mens han synger.

Neida han synger ikke. Haha. Det skulle tatt seg ut. Vet ikke om han kan synge en gang. Vet derimot at han kan danse, det har jeg sett på film. Lol. Jeg vet at jeg ikke kan danse. Det er rett og slett skandale de gangene jeg prøver og det burde faktisk ha fantes en lov der det sto NEI Hege, ikke dans!

Jeg er riktignok ikke edru de fleste gangene jeg danser, så klart, men jeg har fått med meg at jeg ikke har rytme edru heller. Var på aerobic en gang nemlig. Etter en stund syns jeg at jeg faktisk at jeg var blitt flink og hadde fått teken på ting. Whoo Hege nå kan du det vettu, easy peasy. Nå kommer det trinnet der ja, og så skal vi snu oss rundt og gå andre veien. Nei? Ikke? Der sto jeg da, FREMST, så klart, med ansiktet mot alle andre. OLÉ ropte jeg og snudde meg. Så døde jeg og kom ALDRI igjen.

Han er søt da. Eller tøff som han selv syns.

I går klikket det forresten for bilen vår. Vi skulle på kino siden det regnet så mye. Tss, regner alltid på vestlandet tenker du og det er egentlig helt rett. Kan vi ikke ta Volvoen da spurte Thea i det vi tasset forbi. Vegard har en gammel Volvo som han er så glad i og Thea syns det er sykt party å sitte på med den. Nei vi skal ta vår bil svarte jeg. Da vi skulle starte sa bilen plutselig PLING PLANG PLONG, og vi sa øøø pling plang what? Hadde vi ikke visst bedre hadde vi trodd bilen hadde røykt noe han ikke skulle. Alle lysene blinket og han var rett og slett ganske teit om jeg skal si det selv.

"Jaja men det går nok fint å kjøre med", sa jeg, "det er jo bare til å ignorere lysene". "Ja det vet vel du" svarte Vegard, og ja, det vet jeg. Det var i vinter en gang og Vegard var i Japan på snowboardferie. (Ja Japan. Don't ask) Jeg bestemte meg for å dra en tur på ski. Etter å ha kjørt litt sa bilen "pling, jeg vil gjerne ha Diesel mylady". Åki sa jeg. Bilen lyste gult i dashbordet slik han pleier og telte ned hvor mange kilometer jeg hadde igjen å kjøre. 70, 50, 30. Hjernen min bestemte seg for å ta seg litt lunch, så han ignorere lysene.

Da bilen ropte "NULL KM IGJEN FOR PLINGETIPLONG", da var jeg .... midt oppå fjellet i -18 grader. Med Thea i baksetet. YES.

"Åh er vi fremme", sprudlet Thea. Tja sa jeg.

​Så ja. Hjernen min gjør litt sånn noen dager. Jeg vet ikke om jeg har trakket han på tærne eller noe, men han er ikke alltid helt på lag. Enkle ting som å tørke seg rundt munnen etter man har spist for eksempel, det syns hjernen er en uting å huske på. Nei hvorfor skulle han det liksom. Han syns også det er oppskrytt å tenke over hva man legger hvor, så her en dag la jeg mobilen min i en postkasse og tok med meg brevet på jobb. True story. I dag tidlig, for å gi enda et eksempel, så gikk jeg rundt og lette etter en BH. Har jeg virkelig ingen rene sukket jeg og tok på meg gårsdagens. Thea spratt rundt i skuffer og skap for å finne et antrekk for dagen. Den var for liten, den var for blå, den var for rosa, den var bare feil, omg omg. Plutselig ropte hun inne fra rommet "ESJ, hvorfor ligger puppene dine i MIN skuff mamma?" Jeg tittet ned på de og tenkte ? Så gikk jeg inn på rommet hennes mens jeg holdt godt fast på boobsa for å forsikre meg at de faktisk var på kroppen min. Thea holdt strengt opp en BH og ristet på hodet. Hun tittet litt på den før hun tok den til ansiktet og lo "SE da mamma, dette hadde vært noen rare solbriller." "TAKK" ropte jeg og tok BHen min. Makan. 

Liker

Kommentarer